Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ved utløpet av Fremre Langholvatnet og nordover ligger det 17 bogestiller. De fleste er svært tydelige, mens noen er mindre tydelige. To av bogestellene nærmest bekken er atypiske ved at de har mur hele veien rundt med et par tydelig definerte åpninger og noe som likner en rominndeling. De lignet ikke på tufter og en mulig alternativ tolkning kan være at det ligger to bogestiller helt inntil hverandre.
Feltet består av 7 tufter. Lengst i NØ:
Fornminne 1: Hustuft, markerer seg som en rund forsenkning i lyngmarken. Kraftigere vegetasjon i selve tuften enn på området omkring. Tverrmål ca 3,0 m, dybde 0,20 - 0,30 m. Ca 70 m NV for tuft 1 ligger:
Fornminne 2: Hustuft, markerer seg som rund forsenkning i lyngmark. Tverrmål ca 3,5 m. Dybde 0,20 - 0,30 m. Ca 20 m NNV for fornminne 2:
Fornminne 3: Hustuft, markerer seg som en rund forsenkning i lyngmarken. Litt festligere vegetasjon i enn direkte utenfor tuften. Tverrmål ca 3,0 m, dybde ca 0,2 m. Ca 15 m SV for fornminne 3:
Fornminne 4: Hustuft, markerer seg som en rund forsenkning i lyngmarken. Tverrmål ca 3,5 m, dybde ca 0,20 m. Ca. 25 m S for fornminne 4:
Fornminne 5: Hustuft, markerer seg som en rund, ikke særlig tydelig forsenkning i lyngmarken. Tverrmål ca 3,5 m, dybde 0,15 - 0,20 m. Ca 4 m S for fornminne 5:
Fornminne 6: Hustuft, markerer seg som en tilnærmet rektangulær forsenkning i lyngmarken. Lengderetning NØ-SV. Særlig kraftige veggvoller ved langsidene. Lengde ca 5,0 m, bredde ca 3,0 m, dybde 0,40 - 0,50 m. Ca 90 m VNV for fornminne 6:
Fornminne 7: Hustuft, markerer seg som rund forsenkning i lyngmarken. Tverrmål ca 3,0 m, dybde ca 0,20 m.
Ca 10 m ØSØ for fornminne 7 er det en rund forsenkning i lyngmarken, tverrmål ca 1 m. I og omkring forsesnkningen en samling stein. Største tverrmål NNV-SSØ ca 3 m. Samtlige tufter er urørt Ved kontrollen ble det opptalt 11 tufter, slik at det bør være 4 mer enn de ovenfor beskrevne.
1: Gravhaug, rund. Kant i kant og nord for stien. Særlig klart markert mot Ø. Lagt på avsats ca 20 m fra sjøen. Beplantet med gran, derfor ca mål diameter 10 m, høyde 1 m. Forsenkning i toppen. 100 m SSØ for 1: 2: Gravrøys, rund, bygd av runde stein inntil ca 40 cm i diameter. Særlig markert i NØ. 5 meter fra sjøen. Diameter 10 m, høyde 1,3 m. Noe forstyrret i syd. Forsenkning i toppen. 20 m NNØ for 2: 3: Andestelle. Mur av strandstein. Åpen mot VSV. I strandkanten. Var i bruk tidlig i dette århundre. (Flere langs kysten). 30 meter S for 2: 4: Kullgrop, sirkulær forsenkning med lav voll rundt. Diameter 4 m, dybde 60 cm. Stor grav midt i. Prøvestikk: trekull. 4 m N for 4: 5: Kullgrop, diameter 1 m, dybde 50 cm. 6 m V for 5: 6: Diameter 1 m, dybde 10 cm.
Ghattas Sayej befarte område sammen med grunneieren 21. juni 2016. Under befaringen ble det funnet; en gravhaug 10 x 8 m., en gravrøys 4 x 8 m., en steinsirkel 8 x 10 m., og to synlige kullgroper.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Flaten er ca 10 x 20 m, men ikke klart avgrenset mot nord. Midt på flaten ble det gjort funn av et 2,5 cm langt midtfragment skiferpil og en 6,5 cm lang og ca 1,5 cm bred flintflekke. Det ble foretatt 1 negativt prøvestikk på samme flate.
74 fangstgroper for rein, i rekke på nordsiden av elva Vulua. De nordligste gropene er murte og har ledegjerder i form av nokså rettlinjete steinrekker mellom gravene (ikke ruseform). Gropene ligger på begge sider av stien langs elva og er vel 3 km lang. De fleste fangstgropene er ovale eller runde jordgroper hvor det sees lite eller ingen stein i veggene. Barth 53-31 er jordgroper med varierende mengde stein i. De er mellom 1-1,5m dype, og har ingen eller små jordvoller. Enkelte er murte. Langs rekken av fangstgroper ligger det også flere steinbuer og et mulig kjøttgjemme. Steinbuene har egne Askeladden id-er.
Opprinnelig lagt inn av Anne Engesveen i 2006 med utgangspunkt i Barth sine data. Kontrollregistrert av NINA rundt 2010 og sist dokumentert i prosjektet Kontrollregistreringer i Rondane.
Lengst Ø på terrassen: Fornminne 1: Boplass, undersøkt sommeren 1959 av Knut Odner, se sammes innberetning samt Knut Odner: Komsakulturen i Nesseby og Sør-Varanger, Oslo 1966, s. 91-92.
1989: Hulveien er lett synlig og godt markert. Den går i en slak bue med åpning mot N. Fra V mot Ø følger hulveien "myrkanten" i omlag 150m lengde hvoretter den deler seg i to grener. Hulveien går i stigning mot Ø opp på morenes krone. Den Ø-lige delen er best synlig. Hulveiens N-arm skjæres av kulturminne THH.:162. Veien er omlag 250m lang, 1-2m bred og inntil 0,6m dyp.
2023: Hulvei. Vises tydelig på Lidar. Se tidl. beskrivelse. Avgrenses av traktorvei/sti i V og Ø. Det har tidligere vært hogst der rundt 15 år siden, og i dag er det tett ungskog. I tillegg er det utfordrende å observere hulveien grunnet flere cm snø. Kartfestingen fikk ny geometri ved hjelp av Lidar.