Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På berget inntil stiens V-side: 1. Rund røys. Klart markert, bygd av større rundkamp. Tydelig fotkjede mot SV. Stort firkantet krater mot SV-siden.Tynt dekke av lyng, torv og mose. Tett bevokst med bartrær, einer og løvkratt. D 16-17m, h 1-1,25m. På kronen av NNØ-SSV-gående bergrygg, 40m NV for 1, 5m NØ for kraftledningsgaten: 2. Rund steinsetning. Bestående av 8 - muligens opprinnelig 9 - rundkamp.2 steiner står - h 0,5m, st br 1m - resten er falt overende og er nedgrodd. Steinavstand 2m. Urørt. NV-siden tett tilgrodd med bartrær. Det indre, mosegrodd. D 10,5m. På morenen, 70m S for 2, 65m SV for 1, i tettere granskog og på omtrent samme høyde som 1, og noe lavere enn 2: 3. Røys. Klart markert, jordblandet. Et par små søkk i toppen. Tett bevokst med bartrær. Større bjørk i N-siden. D 15m, h 0,75-1m.
1. Hulvei, dårlig markert især på V-siden. Enkelte steiner ligger langs kanten. Den krysser "Prestevegen" og har typisk U-form i 15m's l. Den deler seg så i 2 parallelle hulveier, avstand 4-6m. Den Ø-ligste er i begynnelsen klarest markert, stiger i 20m's l opp på et sumpet platå, der den blir borte. Den V-ligste fortsetter over platået og er tydelig i 50m's l før den også forsvinner, avmerket som 022433. 30m V for det punkt hulvei 1 deler seg i 2 parallelle spor: Reist bruddstein som ved foten støttes av 2 større stein. Steinens SØ-side er flat, NV-siden ujevn og sterkt forvitret. H 1m, st br 0,45m, t 6-10cm. Steinen oppfattes som "veiviserstein". Den viser til en gammel vei over til Gjerpen. Veien har samme orientering som steinen NØ-SV. Steinen står 7m N for denne, som i dag tegner seg som en tydelig sti. "Prestvegen" går fra Flåten mot Kåsa i Porsgrunn og over skogen til Siljan. Den kommer ned til Austad. Opplyst ved og påvist av Rolf Langangen, Eidanger.
25m Ø for den Ø-ligste hulveis avslutning, parallelt og V for denne hulveien, avmerket som 022939:2. Hulvei som kan følges i 25m l S-over før den krysser traktorveien. Veiens br 1-2,5m, dybde 1-0,2m. Retning N-S. "Prestvegen" går fra Flåten mot Kåsa i Porsgrunn og over skogen til Siljan. Den kommer ned til Austad. Opplyst ved og påvist av Rolf Langangen, Eidanger.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys. Tre hustufter som tidligere lå inn under denne er flyttet til id. 117077.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundrøys, klart markert, jordblandet. Krater i midten som måler, Ø-V 2,5m, br 1m, dybde 0,5m. Stor bruddstein er synlig i krateret. Stein i dagen over hele røysa sammen med noe vissent gras, men ellers er røysa helt nedvokst i ospekratt. D 7,5m, h 0,5m. I følge litteraturen skal lærer Sørensen ha foretatt en utgraving av røysa før 1925. Det ligger mye stor bruddstein og noen rundkamp rundt røysa, særlig inntil den i NV og SØ. Beskrivelser i eldre litteratur oppgir at den er eller har vært større, tom at det er ei langrøys. Det er flere forhøyninger, mur- eller voll-lignende formasjoner på åkerholmen, men pga vegetasjonen er det pt umulig å få oversikt. Erling Tandberg, eier 1972 av villa Sole, 121/54 som utførte hogsten på åkerholmen ca 1970, opplyser at det dengang var en vakker lund med høye lauvtrær. Under hogsten så han flere steder en slags murrester. Ingen kan gi opplysninger om at det har stått hus på stedet. Det ville være ønskelig å få ryddet dette villnisset for å få klarlagt hvor mye av åkerholmen det er fornminne på.
Feltet består av 17 tufter som tegner seg som rektangulære og ovale forsenkninger i bakken. Enkelte av tuftene har synlig stein i kanten og i midten, andre ikke. Lengde 4-7 m, bredde 3-5 m. Gressgrodd. Tuftene har ingen voll, unntatt den lengst i NØ. Alder uviss, men en kan ikke se bort fra muligheten av at de er gamle. Ligger dog for lavt for steinalder, nemlig ca 1 1/2 - 7 m o.h. Områdest er gressgrodd og er visst en øde innmark fra nyere tid. Det går et veispor og et steingjerde diagonalt over det Ø-V og finnes flere rester av gammer fra nyere tid mellom de eldre tufter. N for feltet finnes en NNØ-SSV gående terrassekant av fast fjell, med stor steinblokker og steinheller. I uren under denne, helt til Ø Rapnjask, skal være fler gamle lappegraver, men disse lot seg ikke finne. Se Tromsø Museums Årsberetning 24-1901.
Lengst i N og inntil V-kanten av gammelt sandtak: 1. Rundhaug. Forholdsvis klart markert, gressbevokst. Inntil og rundt haugens kant: Rest av rund steinsetning, nå bestående av 2 stående stein på S-siden og 2 omfalne på N-siden. De flestesteinene er helleformete bruddstein som vender flatsiden inn. Mål: 0,6x0,4x0,3m. Steinavstand 4m. Haugens Ø-kant gått i grustaket. Midtpartiet urørt? D 9m, h 0,2-0,3m. 5m S for 1 i en mindre lysning i skogen: 2. Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Vidt søkk i midten.Gressbevokst. Bevokst med tre store graner og litt ospekjerr. D 9m, h 0,3-0,4m.
1965: Rundhaug. Klart markert, antagelig noe steinblandet. Større helle i SV, 1x0,6x0,15m. Avflatet med antydning til forsenkning hvori står små stubber. Anslått d 1-2,3m. Bevokst med grantrær, bjørk og gress. D 9m, h 0,3-0,4m.
2023: Gravhaug. Tydelig markert, klar avgrenset. Dekket av mose og barnåler, samt kongler. Det står et løvtre i Ø-del. Det er flere trestubber på haugen etter nylig hogst. Haugen virker ikke forstyrret. Skjermet av en mindre bergknatt i V-del, og har god utsikt i retning Ø. Diameter: 9 meter. Høyde: 0,4 meter
På brink av stup i et lite NV-SØ-gående søkk i bratt og til dels steinete skråning ned mot Vulua i ØSØ: Avlang dyregrav med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Vollen mest markert på brinken ned mot Vulua i ØSØ. Gropa orientert N-S. Noe stein synlig. Lyng, lav, mose. L 1,5m, br 0,4m, dybde 0,1-0,4m. Vollens br i Ø 1,5m, h i Ø 0,5-1m. 10-20m SV-V-NV-N for grava; flere groper, men lite markerte. Påvist av Jon Wollum, Etterstadgt 78B, Oslo 6.