Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Feltet består av ca 10 runde eller rundaktige, spredtliggende tufter. De tegner seg som mer eller mindre tydelige nedsenkninger i bakken, de som ligger lengst Ø i feltet er de tydeligste og største. Alle er urørte og lyngbevokst. Diameter 2-5 m, dybde ca 0,2 m. I feltets S-lige del finnes også formodet grav som markerer seg som en rund forsenkning i bakken. Vegetasjonen litt kraftigere enn umiddelbart omkring. Diameter ca 1 m, dybde 0,15 - 0,2 m. Det er formodentlig i nærheten av disse tuftene at steinalderboplassen Hammersnes ligger. P.S. Ved kontrollen ble feltet beskrevet helt anderledes, nemlig: Lengst i NØ er en hellegrav av store, lange heller, velbevart. Lengst i SØ er 2 gravanlegg, formodentlig også hellegraver, men mer omrotet og sikkert opprinnelig under røyser av runde, store steiner. I den midterste del av feltets østre parti og mot SØ er henholdsvis 2 og 3 tufter av yngre steinalderskarakter, ovale senkninger, ca 4-5 m i diameter, ca 0,2 m dype. Ellers er det ut over hele feltet spredt minst 11 runde senkninger, ca 1 - 1,2 m i diameter, ca 0,3 m dype (uvisst om graver eller ildsteder).
1965: Lengst i SØ: 1. Rundhaug.Forholdsvis klart, men noe uregelmessig markert. Steinblandet. Toppen avflatet med svake fordypninger. Gresskledt, ligger på berg. D 10m, h 0,5m. 5m NV for 1: 2. Ditto rundhaug. Utydeligere markert. Sterkt avflatet. Gresskledt. D 7m, h 0,2-0,4m. Ø for haugene, kunstig dam.
2023: Gravfelt, inkluderer 2 tidligere registrerte gravhauger. Lokalisert på en mindre terrasse ved N-lige fot av en kolle. Den tydeligste haugen (enk.1) skimtes svak i S-del av terrasse. I følge 1965-beskrivelse kan det ligge en haug (enk.2) ca. 5 m NV slik som beskrevet. Denne er det veldig utflytende, men kan skimtes på lidar. Grunnet usikkerhet og utfordrende å avgrense ble den ikke innmålt. Likevel inkludert innenfor lokalitetsavgrensning. Området er svært gresskledd, men årstiden (mars) gjør at de er tydeligere. Ø for gravfeltet ligger det en kunstig dam. Kan massene herifra har forstyrret området i V?
Langaktig røys. Lav, nokså utrast, uregelmessig. Bygd av små bruddstein med mye stein spredt omrking. Røysa er sterkt lavgrodd. Ei furu i SSØ-delen av røysa. Tvm: NNV-SSØ 8m, ØNØ-VSV 5m. H fra S 0,4m.
1963: Lengst i V: 1. Rund røys. Klart markert, bygget av rundkamp. D 15m, h 2,5m. 14m Ø for 1: 2. Ditto rund røys. D 8m, h 1,7m. Begge røysene er restaurert v Hjalmar Johnsen, Fredrikstad.
2024: Gravfelt, inkluderer 2 gravrøyser. Den største gravrøysa (enk.1) ligger i V, mens en noe mindre gravrøys (enk.2) ligger 17 m lengre ØNØ. God utsikt mot fastland og sundet i Ø. Røysene bærer preg av å være rekonstruert, jf. 1963-beskrivelse, og er fin i formen. Enk.2 er riktignok forstyrret av plyndringsgrop.
Rundhaug. Klart markert. Noe utjevnet. Kan muligens være utpløyet den tid det var dyrket her. Markering noe utflytende i Ø-kant. Gressbevokst. D 12-13m, h 1-1,5m. Kan være noe usikker som fornminne.
1. Rund røys.Temmelig klart markert, bestående av rundkamp og bruddstein. En del av steinene synes å være fjernet på S- og Ø-siden. Midten opprinnelig utrotet også. Noe utrast mot N. D 7m, nåv h 1m. 18m NV-VNV for 1 og noe lavere: 2. Ansamling av rundkamp og bruddstein i 2-3 lag. D 3,5m, h 0,5m. Rimeligvis stein lagt opp i nyere tid. Er sannsynligvis tatt fra 1. Påvist av kunstmaler Olaf Holwech, Drøbak.
Boplassen er beskrevet i: Povl Simonsen: Varanger-Funnene II, Tromsø 1961, s. 47-53.
Simonsen skiller ut fire separate funnsoner, men påpeker at alt trolig bør anses som én stor boplass med forskjellige deler og høyder (hans estimat) brukt gjennom lang tid. Først beskriver han Hánoaivetoppen (62-63,5 moh, altså under øverste punkt) hvor funn er gjort på toppflaten og ned mot en omkransende strandvoll (58,5-61 moh) rundt hele også på Ø-sida. Boplassen ble først funnet av Nummedal (1940, s. 213-214) og hans funn lagt inn med C26810-26811. Simonsens funn har Ts. 4656, 4804 a-b og 4943 a-b.
Neste konsentrasjon han beskriver er Hánoaivi Vest (54-56 moh), en skrå, ubevokst overflate med avslag under Ts. 4806 a-c samlet over et lite område.
Deretter kommer hans Hánoaivi Sydvest (47-50 moh), hvor funnene lå parallelt med myrkanten nedenfor (ifølge teksten på 37 moh) i grus og flyvesand. Her var en utpreget hoggeplass hvor han samlet en stor kjerne og 196 avslag på 1,5 kvm. Funnene er samlet under Ts. 4806 d-u og 4944 g-m.
Simonsens andre Hánoaivi Vest (43-46 moh) ligger like nedenfor den andre (54-56 moh) på en svakt skrånende overflate liggende like ovenfor det smaleste eidet mellom Hánoaivi og Holmen mot V. Herfra stammer Ts. 4806 v-kk og 4944 c-f.
Siste sted under lokaliteten er Hánoaivi Vestnordvest (37-40 moh) som skal ligge helt i myrkanten nedenfor gårdsveien som skiller dem fra resten av lokaliteten, men alle konsentrasjonene på SV-VNV-siden fra 37 til 47 moh bør ses samlet som én boplass 200 m lang og 10-15 m bred. Fra VNV stammer Ts. 4806 ll-yy. Deretter beskrives Holmen (ID 46954).
Videre på s. 55 forteller Simonsen at det ble foretatt oppsamlinger også i 1954 og 1958, men uten å skille på boplassene Hánoaivi Sydvest, Vest (43-46 moh) og Vestnordvest. Dette materialet er under Ts. 5228 a-i og 5503 a-d.
Høydene over havet ser imidlertid ikke helt ut å stemme med kotene idag, hvor myra i VNV starter ca. 43-44 moh og toppen er 67 moh, mens eidet over til Holmen starter 49-50 moh. Trolig bør det legges til 5-6 m på høydene til Simonsen her.
Det ble i 2016 samlet inn litt kvartsitt- og chertmateriale fra lokaliteten og innlevert Varjjat Sami Musea av to dansker som ville innmelde funn, uvisst nøyaktig hvorfra.
Kontroll 2025: Lokaliteten ble gått over og synlige funn innmålt for V-sida og S-sida, samt N-sida av selve åsen. Det viser seg at fra 49-53 moh på hele SV-sida av høyden er det avslag, også på Ø-sida av strømlinja her og geometrien utvides til å omfatte dette materialet. Likeledes er det spredte funn på hver side av grusveien mot gbnr. 5/70 fra 45-49 moh på N-sida, V for den gamle telefonlinja her. Denne lokaliteten skilles ut som egen.
2026: Grydeland har lagt inn tre separate områder innenfor denne lokaliteten: HO-1, HO-2 og HO-4 . Lokaliteten omgjort til lokalitet med enkeltminner og disse tre lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Hele haugen bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt.
Oppe på en tørr, flat NV-SØ-gående sandbanke, ligger et system med minst 21 ovale dyregraver. De ligger så og si på rekke. De er klart markerte, men nokså utydelige i terrenget. Nedgrodde av mose og lyng. Ytre mål: N-S 1-3m, Ø-V 0,5-2,5m, dybde 0,2-1,2m. Indre mål: N-S 1-2m, Ø-V 0,3-0,8m. Se skisse.
Lokalitet bestående av to gravrøyser. F. Svanberg (se litteratur) nevner nok en røys som skal ligge i N-skråningen av ryggen. Et par av stolpene til hoppbakke går ned i den. D 12m, h 0,7m. Ingen spor av denne ble funnet, verken ved reg 1972 eller ved kontroll 1980. Feilregistrering?
Rund røys. Klart markert, bygget av rundkamp med enkelte bruddstein iblandt. Rimeligvis urørt, men en liten grop på S-siden av toppen. Mose- og lavdekket. D 8m, h 1m. Påvist av kunstmaler Olaf Holwech, Drøbak.