Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
2m NØ for nedlagt revegård: Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. S-sida er fjernet. Markeringen er noe uklar i N, der terrenget er svært tuftet og overgrodd. Kraftig vegetasjon av stor furu- og løvskog med underskog av ung løvskog, tett kratt av einer, brennesler, høye bregner og lyng gjør det vanskelig å se haugens form, men haugen synes å være nokså toppet. D 14m, h 1,5m.
4m S for redskapsskjul i skogbrynet: 1. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Utgravd med sjakt fra SV til midten. Inngravning fra ØSØ. Sjakten fra SV er bredest i NØ, mot midten av haugen. St br 2m, st dybde 1,6m,l 12m. Middels stor bruddstein og løftestein synlig i sjaktveggene. Ei stor steinrøys ligger ved inngangen til sjakten i SV. Inngravning fra ØSØ er synlig som en 7m lang forsenkning mot midten. Haugens topp er svært uregelmessig, også utenom sjakt og forsenkning. Den er bevokst med bartrær, rogn og lyng. D 20m, h 2m. Bare denne gravhaug på stedet i dag. Men endel litteratur nevner 2 hauger. 2,5m S for 1.: 2. Rund steinsetning. Forsenkning i midten. Består av 8 svære rundkamp, forbundet med en tettlagt rekke rullestein i markhøyde, godt synlig mellom stein 2 og 3, spor av rekken mellom steinene 4 og 5, 5 og 6, og 1 og 8. Stein 1 i N, luter litt innover, h 0,5m, br 1,4m. 4 rullestein på innsiden av den store. " 2 i NØ, står, h 0,3m, br 0,95m. " 3 i Ø, står, h 0,6m, br 1m. " 4 i SØ, står, h 0,55m, br 1,1m. " 5 i S, falt utover, h 0,5m, br 0,95m. " 6 i SV, står, h 0,65m, br 1,15m. " 7 i V, falt utover, h 0,45m, br 1,15m. " 8 i NV, står, h 0,6m, br 1,2m. Avstand mellom stein 1 og 2 4m. " " " 2 og 3 4m. " " " 3 og 4 4,4m. " " " 4 og 5 4,4m. " " " 5 og 6 4,5m. " " " 6 og 7 4,1m. " " " 7 og 8 ,5m. " " " 8 og 1 4,5m. Steinsetningens d 10,5m. Arnt Heer opplyste at det så seint som i 1910 sto en stor rundkamp i forsenkningen midt i steinsetningen. Når den er kommet vekk, og hvor den ble av, vites ikke. Kjell Wiig, Trøgstad, opplyste at det ifølge tradisjonen skal ligge to småkonger gravlagt i steinsetningen. En kan legge merke til at forsenkningen i bunnen er 2 adskilte fordypninger! Steinsetningen kalles "Tingstedet". ----O--- I skogen på gården ca 200m NØ for gravhaugen og 20m Ø for ferdselsveien til Gukil ved Hemnessjøen (i Akershus) står det en svær flyttblokk på en bergknaus. I steinens S-side "fundament" av mindre bruddstein. Blokken er lys, noe rødlig av farge og sterkt lavgrodd med mose på toppen og på N-sida. Mål: V-sida: Br 1,25m. S-sida: Br 1,75m. SØ-sida: Br 2,35m. N-sida: Br 2,9m. H fra V ca 2m. Kjell Wiig opplyste at de gamle fortalte et eventyr om trollet som bodde under steinen, og at det spøkte der.
Lengst i NØ: 1. Rundrøys - antagelig bare bunnlaget igjen. Uklar avgrensning. Store bruddstein i bakkenivå. Søkk mot midten. Røysen er bevokst med noen furuer og er sterkt mosegrodd. D 6m. 1m SV for 1: 2. Rundrøys. Nokså utrast og utydelig avgrenset, unntatt i S, der middelsstor rundkamp danner fotkjede et kort stykke. Større stein i Ø der avgrensningen er særlig uklar. Søkk i midten. D 4-5m, h inntil 0,5m. 3m S for 2: 3. Røys.Helt uregelmessig og utrotet. Det som ligger igjen er tildels stor stein, alt spredt utover og uten sammenheng. Røsslyng og trerøtter mellom steinene. St utstrekning N-S 9m, målt til S-ligste stein. SV for 3, en tilfeldig steindynge. Fra disse fortidsminnene er stein hentet og brukt til fyllmasse ved husbygging i årevis, så det er svært lite igjen av røysene. Olaf Røtne, eier av Røtne 90/5,6,7, i Råde, husker at de var meget større og sier at den S-ligste var størst, 1m h. Det kan ikke utelukkes at det som idag fortoner seg som 3 røyser, opprinnelig har vært èn røys, vel helst opprinnelig rund. Skogen her har tidligere tilhørt Røtne, mener Olaf Røtne.
3m SØ for NØ-SV-gående grunn dreneringsgrøft: Rektangulær dyregrav, orientert NV-SØ. Markert med en lav voll.Selve graven er fint tørrmurt av rundkamp og blokker. I NVenden helle, 0,6x0,45x0,15m, på kant i graven som rager 0,3m over vollen. Meget godt bevart, men ikke lett synlig da NØ- og SØ-siden er overgrodd med vier, dvergbjerk og einer. Ytre mål: 5x2,5m. Indre mål: 2x0,5-0,7m. Dybde inntil 1m. Sterkt avsmalnende mot bunnen, br her 0,3m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys. Det meste av steinen fra røysa er styrtet utfor stupet i V og brukt ved bygging av steinbrua over Øysundet. Dora Andersen opplyste i 1972 at hennes far bygde brua i 1920-åra, og at bunnen var dynn som krevde svære fyllmasser. Røys, fjernet. Lå i nå oppdyrka glove på V-delen av Storøya. Fjernet med dispensasjon fra loven i 1930-åra da Dora Andersens far brøt opp dette stykket. D. Andersen opplyste i 1972 at den lå på jordet få m S for nåværende kjørevei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På høyeste del av ryggen: Gravrøys, rest, antagelig opprinnelig rund. Forholdsvis klart markert, men uregelmessig og med ujevnt steinlag. På V-ligste og høyeste rabbe på kollen er 1 a 2 lag liten rundkamp og middelsstor bruddstein synlig i torvlaget. I Ø-forliggende, grunn glove er mer og større stein synlig. På rabben er røysa bevokst med tykt moselag og noe lyng, samt einer. I glova er steinen naken, men ei frodig furu med vidt greinfang står i NØ-kanten. D 12m, største h 0,3m.
12m Ø for dyrket mark: Rundrøys. Til dels klart markert, tegner seg forholdsvis tydelig i terrenget. Enkelte bruddstein i dagen i Ø-delen. N-kant synes fjernet ved byggingen av hytten, ellers trolig urørt. Bevokst med gress og noen få busker. D 6m, h 0,5-0,7m.
På en flate ved Ø-foten av Gavlen, kloss i og N for V-gående sti fra hyttegrenda: 1. Oval dyregrav, orientert NNV-SSØ. Klart markert. Oppmurt av mellomstor bruddstein. Fylt med bruddstein. Mosegrodd. Ytre mål: 2,5x2m. Indre mål: 1,8x1x0,8m. 12m NNV for 1: 2. Oval grop, orientert Ø-V. Steinfylt. Mål: 1x0,5x0,3m.
1. Rundhaug. Noe uklart markert. Steinblandet. Søkk i N-siden. Gressbevokst. D 8m, h 0,3m. 5m SØ for 1.: 2. Ditto rundhaug. Urørt. D 6m, h 0,5m. Kant i kant og NØ for 2.: 3. Rundhaug. Temmelig klart markert. Steinblandet. Urørt. D 15m, h 1m. Kant i kant og S for 3.: 4. Ditto rundhaug. Urørt. D 15m, h 1,5m. Haug nr 2, 3 og 4 er frodig bevokst med lyng og noen graner.
Boplassen er beskrevet i Povl Simonsen: Varanger-Funnene II, Tromsø 1961, s. 46. På grunn av høyt gress var tuftene ikke synlige ved besøket.
2021: Med bakgrunn i LiDAR og feltundersøkelser er lokalitetens plassering flyttet mot sør, og enkeltminnegeometrier for skadd tuft og løsfunn av spydspiss av rød skifer lagt inn.