Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hellekistegrav.
1969: Rundhaug. Klart markert. På toppen av haugen en HELLEKISTE, orientert NØ-SV. L 2,6m, br 0,8m, åpningen mot SV 0,6m, dybde 0,65. Av kista er de to langsidene og den NØ-lige kortside bevart, over denne ligger en dekkhelle som måler 1,3x0,55x 0,2m. Hellene på den NV-langside måler fra åpningen og inn til NØ-kortside: 0,6x0,35x0,25m, 0,55x0,15x0,12m, 0,64x1x0,2m og 0,6x0,6x0,2m. Hellene på den SØ-langside også regnet fra SV til NØ: 0,55x0,35x0,15m, 0,47x0,65x0,14m, 0,55x0,95x0,18m og 0,52x 0,68x0,13m. Hellen som danner kortsiden mot NØ har sprukket tvers over, den måler: 0,57x0,85x0,14m. Midt på den SØ-langside, rett bak hellene, står en noe mindre helle som måler: 0,45x0,3x0,1m. I det Ø-lige hjørnet utenfor hellekista står ei helle med målene: 0,3x0,25x0,8m. Bak NV-langside står to mindre heller som måler: 0,3x0,5x0,09m og 0,4x0,14x0,05m. Innerst i NØ av hellekista ligger ei helle som måler: 0,6x0,35x0,07m, og en del småstein er kastet dit. Dessuten ligger en stein av annen bergart, som ikke opprinnelig hørte til kisten, men er lagt der av eieren, Winsvold. Steinen er noe buet og målene er: 0,45x0,3x0,05m. Haugen er dekket av gresstorv. D 6m, h 1,4m, h m hellekiste 2,2m.
1m NØ for haugen vokser en hestekastanje. 1m NV for haugen står ei eik. 25m NØ for NØ-hjørnet av driftsbygningen er en lund av store løvtrær. Winsvold mener det kanskje kan være en haug her, som har blitt brukt til holmgang. Professor A W Brøgger skal visstnok ha snakket om å komme igjen og grave her, men dette er en morenerygg. Winsvold overtok gården først i 1937. På Ø-siden av rv 21 rett N for Ø-V-gående gårdsvei er en forhøyning i åkeren, dette er etter all sannsynlighet en morenerygg, da det på samme åker fins liknende, noe mindre forhøyninger. Johannes Due, Fange Mellom, 7/4, har bodd der siden 1910 og åkeren har vært slik så lenge han husker.
Graven skal ha blitt oppdaget da eier Johan Strøm ville planere tunet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hellekistegrav.
Katalogtekst (KHM);
"22 799. Gravfunn fra en hellekiste på Søndre Fange (gnr. 7), Aremark, Østfold.
a. Fragment av et leirkar av grovt steinblandet gods. Et større stykke av siden fra munningen ned mot bunnen er bevart og desssuten et par mindre stykker. Karet er svakt buket, en smule innknepet under den fortykkede munningsrand og smalner av mot bunnen. Hele siden er prydet med rundtløpende under hinannen stillede vinkellinjer inntrykket med en tannstokk. Samme inntrykk oppe på munningsranden. Nedentil avsluttes orneringen med en rekke vertikale negleinnntrykk. Høyden er nå 12,7 cm,men har vært litt større. Tverrmål over munningsranden rekonstruert 13,5 cm (fig. 5).
b. Fragmenter av et uornert leirkar av grovt gods. Bunnen ses å ha vært flat, siden noenlunde rett skrånende nedover, halsen forholdsvis sterkt innknepet med en vulst på midten. Tverrmål over denne rekonstruert 11 cm.
c. Lavt bolleformet vidt leirkar av finere gods. Bunnen stor og flat, munningsranden rett oppstående. Litt nedenfor denne hvor buken er videst, er svakt innrisset et par rundtløpende linjer. Høyde 11,4 cm. Tverrmål over munningen 19-20 cm. Karet har for en stor del kunnet sammensettes av en hel del mindre stykker. Avb. fig. 6.
d. Et firsidig simpelt skiferbryne. Lengde 25,6 cm.
e. Et simpelt sneldehjul av kleberstein med flat underside og sterkt hvelvet overside. Tverrmål 2,8 cm.
f. En liten samling brente bein. Disse saker er funnet 1919 i en hellekiste som var 2,60 m lang og ca. 0,70 m bred orientert i retn. NØ-SV. Den var omgitt av en liten haug ca. 10-12 m vid og anlagt oppe på toppen av en naturlig grusås. Haugens høyeste punkt lå 20,92 m over Aremarksjøen. Ved en planering av tunet hvorpå kisten ligger, ble denne blottet, hvilket foranlediget en nærmere undersøkelse foretatt av professor A. W. Brøgger. Av dekkehellene var alle fjernet med unntagelse av en. Sidene dannedes hver av 4 kantreiste heller, nordøstre gavl av en. Den annen gavlstein manglet. De oldsaker som ble f. i kisten lå alle i den sydvestre ende. Det store sidestykke av leirkaret og et randstykke av b lå inntil den mest ytterste sidestein i søndre langvegg. Ellers fantes noen brott av dette og rester av karet b spredt omkring - et enkelt stykke endog utenfor kisten. Omtrent rett ut for sidestykke av a sto leirkaret c fylt med jord, hvori et ubrent og flere brente bein og omgitt av små stein. Brente bein også omkring. Dette kar har utvilsomt ikke noe med steinaldersgraven å gjøre, men skriver seg fra en sekundærbegravelse, antagelig fra romersk tid. Dette forklarer at levningene av gravgodset fra den eldre begravelse fantes så spredt og mangelfullt. Brynestykket og snellehjulet lå ikke inne i kisten, men skal etter sigende være f. i haugen utenfor. Etter utgravingen ble steinene i kisten rettet opp og haugen lagt til igjen. På grunn av planeringen virker denne dog større enn opprinnelig".
Lengst i NV og med dominerende beliggenhet: 1. Rundrøys. Klart markert. Bygget av bruddstein av forskjellig størrelse. Mot V-kanten grop, 1,5x1x0,5m. Ellers urørt. Noe tilgrodd med lav og mose. I NNØ-kanten en furu. D 10m, h 1,5-2m. 2m SØ for 1: 2. Rundrøys.Uklart markert, men tydelig i terrenget. Temmelig overgrodd med lav. D 3m, h 0,2-0,5m. Etter registrering i 2006 ble R75421 beskrevet slik: På det nordligste og høyeste punktet av en nord-sørgående åsrygg ligger to gravrøyser. Åsen faller bratt mot øst, men også på vest og sørsiden. Sørover er åsryggen smal og kupert med mye berg i dagen. Røysene kan sannsynligvis dateres til jernalder.
Feltet består av iallefall 5, steinblandede rundhauger og 3 usikre hauger. De ligger nokså tett, - i ett tilfelle lengst S i feltet, 2 hauger med en knapp meters avstand, atskilt ved tydelig, smal grøft. Ellers varierer haugenes innbyrdes avstand fra 2 til 6m. Haugene lengst N i feltet ligger lengst V på brinken mot den forholdsvis bratte skråning ned til dyrka mark; de S-ligste haugene ligger lenger Ø på flaten. Hele feltet er konsentrert på forhøyningen fremst og SV-ligst på brinken. Haugene er for det meste klart markerte. Markeringen er noen steder svært klar ved en smal grøft som lar seg følge langs kanten. Alle de sikre haugene tegner seg tydelig i terrenget. 3 av haugene synes å være urørte. Den SV-ligste haug i feltet er utrotet til bunns, med et krater, d 2,5m, dybde 1m. Her står bare en høy kant tilbake, tydelig oppbygd av temmelig stor stein som er synlig i veggene på krateret og på kanten. Denne haugen tilsvarer nr 2 i top ark innberetning 1959. De 2 haugene S-ligst i feltet er tydelig utrotet. En stor stein ligger på hver av dem. På den V-ligste gjelder det en lang bruddstein, 2m N-S, opp til 1,5m Ø-V, h 0,4m. På den Ø-ligste er Ø-lige del av haugen utrotet og uklar. På V-kanten av dette uregelmessige snittet ligger en bruddstein, l 1m NØ-SV, br 0,8m, h 0,55m. Den N-ligste haugen i feltet ligger i V- og N-hellingen av forhøyningen og er uklart markert i S-kanten. Denne er mer usikker enn de øvrige i feltet. De usikre haugene ligger 4m N for de 2 S-ligste haugene og er lave, uregelmessige, nokså tuftete formasjoner i terrenget. Alle haugene er grasbevokste med litt lyng, og på de fleste står store graner. Den største haugen omtrent midt i feltet har d 10m, h 1,2m. De øvrige har d fra 6 til 9m og h varierer fra 0,4-0,6m.
Rundhaug. Temmelig klart markert. Steinblandet. Noe uregelmessig i NØ-kanten. Lite søkk ca 1m innover mot midten i NV-kanten, med st dybde ca 0,2m. Det vide søkket i toppen har tvm ca 4m, dybde 0,6m. Haugen ligger på fjell som er synlig i N-V. Inntil S-kanten en minkgård. Her står en større jorfast stein og en liten røys av småstein, muligens rester av utgravningen i toppen. Noe jord og stein kan dessuten være fjernet i S-kanten i forbindelse med revegårdsanlegget. Haugen er bevokst med løvskog, einerkratt og furu, samt gras, mose, lyng og bregner. D 12m, h 1m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundrøys, klart markert. Litt ujevn overflate, noe avskrapet i SØ-kanten og utrast i V-kanten. Liten og middelsstor bruddstein synlig i torvlaget. Svak forsenkning i toppen. Bevokst med lyng og gras. D 8m, største h 0,6m. Ved kontrollregistrering 15.10.2007 var røysa overgrodd av lyng.
Feltet består av 4 rundrøyser og 1 langrøys. Alle er klart markert og tydelig i terrenget. De 3 SV-ligste rundrøysene utnytter brinken, slik at de blir ca 1m høyere enn de egentlig er når de sees fra SV. Langrøysa ligger lengst Ø i feltet. Alle røysene er oppbygd av stor rundkamp blandet med jord, og er bygd rundt jordfaste stein. Røysene er urørt. Alle er bevokst med gress og trær. Mål langrøys: NNV-SSØ 5m, ØNØ-VSV 2,5m, h 1m Rundrøysene: D 2,5 - 6m, h 0,4-1m. Det er mye stein i området. Disse røysene ligger NØ for veien fra Segelstad bru til Svingvoll. SV for veien, på Bu (213/36) ligger 1 røys som sannsynligvis hører sammen med disse. 07.10.1997: Gjelder Vann- og avløpsledning i Skjervhågåbakkan. Befaringen ble gjennomført av Anitra Fossum og ing. Petter leine fra Gausdal kommune 23.09.1997. Mellom kullgropa (eget skjema) og NØ-ligste gravrøysi gravfeltet ligger ei mulig gravrøys (X1). Den er bygd av samme type masser som de øvrige gavrøysene og vegetasjonen på denne er som på de andre. Avlang N-S. Reglemessig. Toppet. Berg i dagen i NV. Lengde 2,3 m, bredde 1,3 m, høyde 0,5 m.
1968: Lengst i SV: 1. Rundhaug. Noe uklart markert. Steinblandet. 1m N for midten av haugen er en stor jordfast blokk synlig. Ellers ligger noen større mosegrodde blokker oppå haugen i SSV- og VNV-delen. En stor blokk stikker opp i NNØ. Haugen er bevokst med furu og gress. Den synes urørt og ligger på fjell. D 10,5m, h 0,5m. 5,5m NNØ for 1.: 2. Ditto rundhaug. Klart markert og lett synlig i terrenget. Krater i toppen, tvm 3-4m, dybde 0,6m. Krateret er lengst i N-S-retningen. Enkelte rundkamp synlige i SØ. 2m NNØ for krateret stor, flat, mosegrodd blokk. Haugen går over i en bratt, 3m høy fjellskrent i NØ-V. Selve haugen ligger på N-brinken. Det vokser furu, gran, rognebusker, lyng og gress på haugen. D 17m, h 1m. 13m NØ for 2. og lavere: 3. Ditto rundhaug. Stort sett klart markert, men noe utrotet i S der den er temmelig flat og en del rundkamp er synlige. I S-kant av kronen en liten fordypning, men haugen virker forøvrig urørt. Bevokst med gress, bregner og rognekratt. Noen stubber etter store bartrær på haugen som ligger på fjell. D 11m, h 1m.
2025: Gravfelt., inkluderer tre gravhauger. Gravfeltet domineres av en større gravhaug (enk.2) på høyeste punkt. På samme høyde, S for enk.2 ligger det en mindre og lavere gravhaug (enk.1). Området S og SV for gravfeltet er forstyrret av nyere tids aktivitet i form av blomsterbed. Det er plassert et piknikbord i SV-del av lokalitetsavgrensingen. Denne ser i dag ubrukt ut. Et gravminne ligger i N, ca. 3 m lavere i terrenget. Mellom enk.2 og 3 finnes det et eldre piggtrådgjerde, men er delvis fjernet. Tydeligst på nedsiden, N for enk.2. Gravfeltet er bevokst med blandingsskog, og har god utsikt, særlig i retning V og N.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravhaug. Den N-ligste delen av haugen ligger på 132/150.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug, forholdsvis klart markert, steinblandet. N-kanten litt utflytende og uregelmessig. Noe avskrapet på V-sida der en god del mindre rundkamp er synlig i torvlaget. Bratte kanter i S-delen. Haugen er flat, men en høy, bratt jordhaug, kan være overgrodd helle står opp som ei vorte oppå haugen. Pent anlagt blomsterbed langs kantene i S-delen og på omtalte jordhaug. Forøvrig gras i S-delen, N-delen er bevokst med løvtrær og einer. D Ø-V 11m, N-S ca 12m, h ca 1m. Kontrollregistrering 2007: Det fantes hverken jordhaug oppå haugen eller blomsterbed langs kantene i S-delen eller på omtalte jordhaug.