Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Feltet består av ca 6 langhauger. 1.-6. Alle haugene er klart markerte og noe avflatet på toppen. Haugen lengst Ø i feltet er orientert NNØSSV, 2 hauger NV-SØ, de øvrige N-S. Den største haugen, som er orientert N-S, i V-hjørnet av og høyest i feltet, har et stort krater, N-S 4,5m, Ø-V 2m, dybde 1,5m. De fleste haugene er bygget av tildels svært små bruddsteiner og rundkamp, blandet med jord. I SØ ligger mengder med småstein kastet opp fra haugen som ligger her. Haugens l N-S 12m, br 6m, h 1,5m. De andre haugene er alle urørte. Haugenes mål: L 4-8m, br 2-4m, h 0,4-0,7m. Haugene er tvilsomme som fornminner. De kan være formasjoner på morenen, og da det dessuten finnes stubber etter store trær på alle, unntatt den V-ligste, kan disse også ha bidratt til å danne haugene. 7. 50m VNV for husene går en gammel vei i NV-SØ retning. Denne krysser bekken og har hulveikarakter i 20m's l, br 1m, ellers er veien oppbygget på sidene.S J Nygaard har hørt at denne veien har vært benyttet i forbindelse med transport av jern fra Sverige. Denne veien er trolig den gamle ferdselsveien fra Aremark til Halden. Man ferjet over Skotsbergelva ved Sommero/Fossen (nedl). Ved Sommero inne i tette skogen kan man se tuftene etter store hus. Det har vært skysstasjon og gjestgiveri. Veien fortsatte videre S-over i nærheten av Mørholt/Årbu over Moene og Torpedalsfjella til Rød i Torpedalen, Halden. Derfra over Kjølen i Rokke. På Torpedalsfjellet mellom Veggesdal og Fismedal finnes restene etter en gammel skanse fra 1700-tallet. Denne skal ligge tett ved det gamle veifaret og like ved en bratt kleiv. Er trolig ment å beherske veien. A E Pettersen kjenner ikke til den nøyaktige trasèen, men eldre folk mener den stykkvis skal kunne sees som hulvei. Det fortelles at svenskene kjørte jernslep fra jernverk i Värmland, ferjet over Stora Lee på flåten og kjørte til Halden som var nærmeste utskipningshavn. Veien kalles da også "Jernveien". Vinterstid kjørte man isen over Femsjøen og vannene i Vestfjella (Krokvanna og Holvanna).
1969: På toppen av bergknausen: Rundrøys. Klart markert, av bruddstein i varierende størrelse. Noe utrotet, særlig i SV og N. Mose- og lavdekket. I N-kant ei furu. D 4,5m, h 1-1,8m.
2022: Gravrøys. Tydelig markert, klart avgrenset. D: ble målt til 7 m. Forstyrret, og bærer preg av rekonstruering på senter, tilnærmet pyramideform. Oppbygd av bruddsteiner. I SV-del står det et mindre grantre. I NØ-del er røysa sterkt skjemmet av bålplass. Her var det laget et lite firkantet bålplass med mye kullrester og brente kvister/greiner. Mosen omkring var også tydelig brent av høye flammer. Bålplassen ble tettet, og greinene ble kastet ned skråningen. Ca. 2 meter ØNØ for røysa finnes rester etter et trig.punkt. Rundt denne er den noen bruddsteiner.
Like inntil og S for nydyrkingsfelt for gården Bråttås (207/9). Kvadratisk dyregrav, orientert Ø-V. igjengrodd av mose, påkastet kvist. Bevokst med gras og mose, einer og løvkratt langs kanten. L 3m, br 3m og dybde 0,75m.
Rundhaug. Tildels klart markert, men fra N-SØ uklart markert. Sterkt steinblandet, tildels svært stor stein, hvis synlige mål er 0,8x0,5m. Sterkt avflatet. Inntil haugen i Ø, SV og V erfjellet synlig. I NØ-del av haugen står en furu, i SV en hengebjørk. Haugen er dekket av gras og mose. D 8m, h 0,2m. 6m N for haugen ligger en berghammer. NØ-SV 15m, h 1,5m.
Lengst i N, og inntil berget: 1. Rundrøysrest. Konturen meget uklar. Består vesentlig av bruddstein. Svært utrotet. D ca 7m. 8-10m S for 1., og noe høyere i terrenget: 2. Rester av do røys. Helt utrotet. Bare ett enkelt steinlag igjen. Mengder av stein utrast nedover fjellsiden i V. Tvm ca 12m. Midt i begge røysene er en del stein sekundært lagt sammen til henholdsvis varde og annen murformasjon. Ifølge litteraturen ble det fra disse røysene tatt stein til bygningene på gården Trollerud ca 1900. Ca 50m SØ for røysene, en del større bruddstein mot fast fjell i N. En del stein danner nærmest mur mot SV, hvorav noe er fast fjell. Muligens ryddet i forbindelse med tilliggende plantefelt i Ø. Mål: Ø-V 7m, N-S 4m. På S-pynten av røysa, ca 5m Ø for strandlinjen og 15m NV for hytta nok et steinlag på bergskrent med fjell i N. Bruddstein av vekslende størrelse. Mål: N-S ca 7m, Ø-V ca 6m.
Feltet består av 9 rundhauger eller overtorvede røyser. Alle er klart markerte, sterkt steinblandede. 3 av dem ser urørte ut. Den største, som ligger midt i feltet, er delvis "uthulet" av grevlingganger, men ser ellers urørt ut. I alle stikker rundkamp i dagen. 2 av haugene i NV er delvis utgravet. De er bygget opp omkring en stor rundkamp og en flyttblokk. Haugene er mose- og lyngbevokst. D 8-17m, h 0,5-2,5m.
Reist stein av meget lys bergart, toppen svakt hvelvet, N-siden sterkt buet, nærmest halvsirkelformet, S-siden flat. H 0,9m, br 0,95m, st t 0,5m. Står ifølge kaptein Elwin Myhrvold på fjell. Steinen kan muligens være en bautastein, men er noe usikker som fornminne.
Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Sterkt utgravet i NØ, men ikke til bunns, slik at den nå har en form som en hesteskoformet voll med indre tvm 5m, dybde 1,7m. I V stikker berget i dagen. Flere store steiner på haugen. Haugen er gresskledt og det vokser flere grantrær og en del kratt på den. I SV-kanten av haugen går et delegjerde i VNV-ØSØ retning. D 25m, h inntil 2,5m.