Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1963: Gravfelt med 18 gravhauger og 1 steinsetning. Feltet består av minst 17 rundhauger, 1 langhaug og 1 rund steinsetning. På fjell i skråningen, lengst mot Ø: 1. Steinsetning. Består av omkring 6 rundkamp, med mål 0,75x0,75m. Steinavstand 3m. 2-3 steiner synes å mangle. Steinene noe utglidd. D 10m. 2. Gravhaugene. Mer eller mindre steinblandede, 3 av dem synes å ha fotkjede, en synes å ha hatt bauta i toppen. De fleste synes å ha forsenkninger i toppen, en er det antageligvis revehi i. Langhaugen er ødelagt i SV der det er påfylt søppel. Rundhaugenes d 6-20m, h 0,75-2m. Langhaugen NNØ-SSV 16m, NNV-SSØ 8m. Påvist av gårdbruker Ragnvald Ek, Onsøy. Se skisse.
2021 februar: lokalitetsgeometri endret grovt, for å omfatte alle gravhauger som synes på lidardata. Feltarbeid med nye innmålinger skal gjennomføres; geometri for både ekeltminner og lokalitet vil bli rettet opp ordentlig etter det.
2024: Gravfelt, inkluderer 19 gravhauger, 1 gravrøys og 1 steinlegning. Gravfeltet ligger lokalisert i barskog, på en større terrasse med god utsikt i retning Ø og SØ. Avgrenses topografisk av jevn stigning i N og NV, mens terrenget heller svak ned i S og SØ. Langhaug (enk.15) og steinsetning (enk.19) ble observert, og sistnevnte kan muligens bestå av flere anlegg. Det er flere forstyrrelser i gravfeltet, i form av grusvei og mindre traktorstier. Disse har skjemmet kanten av flere gravhauger (eksempel enk.5-6 og 17 og 18). Grusveien går opp til et større nyere tids aktivitetsområdet som nå benyttes til skogsbruk (ved-depot). Lokaliteten ble kraftig innsnevret i N-lige del. Det ble nyregistrert en gravhaug (enk.20) og gravrøys (enk.21). Det kan skimtes ytterligere to stk. gravhauger mellom enk. 15 og 16, men disse er ikke bekreftet. I den NV-lige del ser det ut til på Lidar-kart at det kan være to større gravhauger, men disse ble ikke inkludert da de ble tolket som natur. Terrenget er dekket av lav vegetasjon. Bevokst av tett barskog, men samtlige gravminner er oversiktlig.
Grydeland skriver "To kjerner av hvit kvarts, avslag av hvit kvarts, grå, glatt kvarts, kvartsitt og chert. Ingen strukturer."
2026: Lokalitetens utstrekning endret til å samsvare med Grydelands kart og beskrivelse.
Fornminne 1-5: Kolmiler/dyregraver. 5 registrert på høydedragets topp langs elven vest for Gamle Havsdalsvegen tett inntil denne (2-10 m fra veien). Øverste registrering ca 200 m ovenfor vannverket ved myrdrag. Ca 2,5 m i diameter, 60-90 cm dybde, brem. (Slaggklump funnet ca 1 1/2 km lengre oppover Gamle Havsdalsvegen under Hovda). Befart 21.9.1986: 1 grop (se skisse). Rektangulær form i bunn, retning NNV/SSØ, prøvestikk med dateringsprøve bunn og topp av terreng fra bunnen (7 x 13 cm), prøve 1: fra topp av kull-laget 7 cm under overflaten, prøve 2: fra bunnen av kull-laget 13 cm under overflaten.
Fornminne: Mile. Ligger på en stølsvoll. Gropa er ca 50 cm i diameter, voll omkring. Se for øvrig SEFRAK-registrering nr 620/10/108 (nytt nr. 0620-203-087A).
Rundrøys. Klart markert, opprinnelig med en muret kant, som er synlig i ØNØ og S, h inntil 1m. Meget godt synlig. Bygget av rundkamp og bruddstein av vekslende størrelse. I S-kanten en stor, utstikkende helle. I røysa rektangelformet krater, orientert NØ-SV, mål 3,5x1,5m.Steinene herfra ser ut til å ha blitt lagt opp på kraterkanten. En del stein utrast fra røysen i Ø og V, og rundtden også utkastet stein. Røysen er delvis lav- og mosegrodd. D 7m, h 1m. Etter registrering i 2006 ble R75497 beskrevet slik: På den høyeste toppen i nordenden av en nord-sørgående åsrygg ligger 2 røyser og en steinlegging. Opprinnelig var det bare registrert én røys, men ved befaring ble det oppdaget ytterligere én liten røys og én steinlegging. F1 kan med bakgrunn i den tydelig oppmurte kantmuren antakelig dateres til bronsealder, F2 er sannsynligvis fra bronsealder-jernalder, mens steinlegginga (F3) sannsynligvis er senere og kan dateres til jernalder.
Fornminne: Kullmile nr 105. Noe rektangulær grop c 4,5 x 4 m, 0,60 m dyp, tydelig rektangulær i bunnen som har ca 80 grader lengderetning. Oppe på platå, ca 60 m fra myrkant. Mulig grop 80 m ØNØ for denne nede i drag ca 60 m fra myrkant. Se samlekart vedlagt registrering nr 105.
To groper, mulige graver, lyngbevokste. Lengst i Ø: Fornminne 1: Grop, dybde 40 cm. Tilnærma sirkulær, diameter 2 m. 4 m VNV for fornminne 1: Fornminne 2: Grop, markert, dybde 30-35 cm. Tilnærma sirkulær, diameter 2 m.