Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Det er i dette området et stort antall rydningsrøyser. Røysene varierer i form og størrelse og består av både stor og liten rundkamp og bruddstein. Mosegrodde. Også N for det avmerkede feltet finnes rydningsrøyser. S i feltet er tuftene etter tanumbråten, se ID020086 Feltet påvist av Stefan Hauglin. 2001: Kulturminnene består av et stort antall rydningsrøyser, dyrkningsflater og åkerterrasser.
1: Kullgrop. Den har ingen voller, er ganske ustrukturert i formen, men det er massevis av kull i gropa. Den er bevokst med lyng, gress og bregner. Gammel og råtten stubbe mot vest. Diameter 3,00 m, dybde 0,95 m. 2: Tjæremila ligger sør-vest for kullgropa a 1,5 m. Den er vanskeliå måle fordi den er ganske misformet. Den har en kort og bred renne med oppsamlingsgrop nede som er litt større enn mila. Bevokst med grantrær. Mot nordvest ca 1 m er: 3: Kullgrop, kvadratisk, grunn grop med voller som er lave og utydelige. Mye kull. Bevokst med lyng og en stor slipgran i midten, også vanskelig å måle.
1. Rundrøys. Klart markert. Noe vanskelig å se p.g.a. tett skog. Jordblandet. I SV-delen er gravd en Ø-V-gående sjakt, dybde ca 2m, i hvilken mye stein er synlig. Det er, etter sigende, ikke gjort oldfunn under denne gravingen. Røysa er gressbevokst og ellers dekket av store grantrær. D ca 15m, h ca 3m. Kant i kant, S for 1.: 2. "Skipssetning" som består av 6 store rundkamp. Steinene erorientert NØ-SV. Blokkene har l 1-0,5m, h 0,4-0,8m, steinavstand 3,5-11,5m. Området bevokst med gress og noen grantrær. L NØ-SV ca 20m, br ca 7m. Ikke fornminne, naturdannelse. Flyttblokker fra istiden. Gårdbruker Rode opplyste: En lang helle lå inntil S-kanten av haugen. Den har form som en bauta, tilspisset mot endene og måler 3x0,5x0,25-0,3m. Rode flyttet steinen opp på et berg V for husene, hvor han hadde planer om å bruke den som en benk. Her står også et steinbord og et par steinstoler. Etter flyttingen kom Rode i tanker om at hellen kunne være en bautastein som har stått oppå haugen. Når tiden tillater det vil han flytte steinen igjen og reise den på haugen.
August 2014: Gravhaugen innmålt med CPOS 3D av ØFK (Jan Berge). Tilstanden på haugen var uendra.
3 flate ringrøyser, 26 m lende nord-sør. Røys nord, sirkelformet, diameter 6,70 m, høyde 0-0,20 m. Midtrøys, sirkelformet, diameter 8,00 m, høyde 0-0,50 m. Røys syd, sirkelformet, diameter 7,70 m, høyde 0-0,40 m. Ifølge gammelt fra Stange og Romedal skal det være 4 røyser. Litt usikkerhet da det er overgrodd.