Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Fangstgrop. Skråner i Ø. tydelige voller. Kvadratisk. Furu i N og Ø. Bjørk i S. Dybde 75 cm i Ø, 150 cm i V. Indre diameter 5,40 m, ytre diameter 9 m.
Fornminne: Fangstgrop, sirkulær. Skrå. Stubber og noe igjenrast i S. Gran og bjørk i NV. Bjørk på ytre kant i Ø og indre kant i Ø. Tydelige voller i S-Ø-N, går jevnt med brinken i V. Tydelig i terrenget. Dybde 1,20 -1,30 m, indre diameter 5,90 m, ytre diameter 8,70 m.
Fornminne: Grop, rund og ganske tydelig. Ligger i svakt hellende lende, og er også selv svakt hellende. Diffus antydning til voll, spesielt på de to motstående sidene. Mindre tydelig i topp og bunn. Omtrent midt i gropa er det ei tue som skjuler en større stein. Et prøvestikk litt mot utkanten av gropa resulterte verken i trekull eller andre funn. Men det ble påvist en god del stein, 0,10 - 0,15 m i diameter, på ca 0,25 m dyp. Ingen funn i prøvestikk som ble tatt i nærheten. Tuft, ildsted, eller kanskje bare en rotvelt? Diameter 3 m, dybde 0,4 m.
Rektangulær kullgrop med oval voll. Orientert Ø-V. Veggene er bratte og konvekse. Bunnen måler 3,2x1,8m. Vollen er bred i Ø og V, smalere og høyere i N og S. Ytre mål: 9x8m, indre mål 5x3,5m, dybde 0,75m.
Spissbunnet kullgrop markert med ujevn voll. Den er tydeligst i SSV og NNØ. I Ø har en skogsmaskin tangert kanten av gropa. En mindre grop har sentrum 3m utenfor vollen i NNV. Denne gropa er noe oval med største d 1,8m, dybde 0,5m. Ytre d 9,5m, indre d 5,7m, dybde 1,2m.
Kvadratisk kullgrop. Bunnflaten måler 2,3x2,3m. Vollen er ikke klart markert og dette henger sammen med at gropa ligger på toppen av ryggen. Indre mål 3,5x3,5m, dybde 0,65m. Gropa ligger 5m SØ for sti.
Kullgrop med tydelige voller og kvadratisk bunn. Ytre d 9m, indre d 4,6m, dybde 0,95m. S for og inntil vollen ligger ei lita rund grop, d 1,5m, dybde 0,3m.
Fornminne: Steinalderlokalitet, bekreftet ved 10 positive prøvestikk og løsfunn i skjæring av skogsbilvei. Oppdaget første gang i 1996 av Ragnar Orten Lie og B. Kjartan Fønstelien i forbindelse med Statnett-registrering (R2 i Orten Lies rapport av 29.5.1996). Betegnet SNR-29 i Statnettrapporten (v/Tom Heibreen, juni 1996). For gården skal nummeret være R20. Orten Lie og Fønstelien fant 88 stk. flint i veiskjæringen. Terrenget der veien går er svært bratt, og det virker derfor som et merkelig sted å slå seg ned. Orten Lie reiste derfor spørsmålene om funnene skriver seg fra en utkastsone med selve lokaliteten på toppen av morene, eller om hele boplassen er utrast. Mine prøvestikk er tatt med sikte på å finne lokalitetens utstrekning og forsøke å besvare Orten Lie's spørsmål. Prøvestikkene viste at lokaliteten strekker seg langs hele moreneryggen fra V mot Ø, dvs en strekning på ca 100 m. Bredden er vanskelig å anslå, men kan settes til et sted mellom 10 og 20 m. Morenens høyeste parti er 15 m over havet. Det var funn her. Funn ble knapt registrert på nedsiden av veien, men her ble det baret tatt 2-3 stikk. Veien ligger på ca 5 m koten. Prøvestikkene på toppen ga veldig få funn, ofte bare et lite flintstykke.Helt i Ø, øker imidlertid funnprosenten. Nede i skråningen og i veiskjæringen er det svært mye funn. Det tyder på at det ikke dreier seg om utkastet avfall fra en boplass på toppen. Da ville det vært mere funn her. Konklusjonen blir derfor at i hvert fall deler av lokaliteten har seget ned i takt med at morenen har blitt vasket ut. Denne prosessen har imidlertid ikke påvirket flinten noe særlig, for den viser ikke spor av vannrulling. Funnene ligger også høyere i lendet enn havnivåmaksimum. Helt i Ø, hvor funnmengden øker på toppen, har erosjonen ikke påvirket lokaliteten i samme grad. Havnivåmaksimum når til ca +6 m mellom 6-5000BP. En rimelig datering synes derfor å være seinmesolitikum. Funn av A-pil i -96 kan også tyde på at bruken strekker seg inn i neolitikum. Lokaliteten kan inneholde flere hundre tusen flintgjenstander.