Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kant i kant og N for Skrautvål stølsvei og umiddelbart Ø for stikkrenne: Slagghaug. Orientert ØSØ-VNV. Slagghaugen er skadet av veibygging og graving for stikkrenne. Nå synes tappeslagg og ovnsforing i veiskjæringa. Umiddelbart ovenfor slagghaugen er det gravd en ØNØ-VSV-gående stikkrenne. Denne kan ha skadet evt. ovn. I N-kant av slagghaugen ligger 8-10 store steinblokker fra arbeid med veien/stikkrenna. 6m V for slagghaugen og på motsatt side av stikkrenna går en sti N-S. I stien synes lillaaktig røsta malm. Røsta malm synes også i skråningen mot stikkrenna. Antatt diameter inntil 3m (avgrensa vha. jordbor). Det er uvisst om bygging av stølsvei har skadet evt, kullgropaer på jernvinneanlegget. Myr S for stølsveien.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slagg I kant av drensgrøft. Ødelagt av denne Uklart markert
På toppen av N-S-gående rygg og på V-siden av bekkedal: Fangstgrop. Tydelig og godt markert. Gropa er orientert N-S. Lengde N-S 3,5m, br Ø-V 2,5m, dybde 1m. Bunnen V-formet. I N og S voll. Gropa er bevokst med gress. På kanten av gropa ungbjørk og furu.
Fangstgrop funnet av Jarle Bye på 1980-tallet. Senere kontrollregistrert i felt.
Jernvinneanlegg bestående av 6 kullgroper, slaggforekomst og malmlager. Beliggenhet på en slak NNØ-vendt flate. Lengst i NNØ heller terrenget i økende grad.
Beskrivelse fra 1997: På NV-helling på lav rygg med myr i N og V: Jernvinneanlegg. Orientert ØSØ-VNV. Anlegget består av fire kullgroper som ligger gruppert to og to. Alle gropene er tydelige og godt markert i terrenget. Området er bevokst med bjørk og spredte grantrær. Lengst i VNV: Grop 1: yte d 4m, indre d 1,8m, dybde 0,7m. Kant i kant og SSØ for 1: Grop 2: ytre d 4m, indre d 1,8m, dybde 0,7m. 2m ØSØ for 2: Grop 3: ytre d 7,5m, indre d 2,5m, dybde 0,9m. Rundt gropa er det kraftige voller. Kant i kant og ØSØ for 3: Grop 4: Ytre d 6m, indre d 2,5m, dybde 0,6m. Gropa har utflytende voller. På og NNØ for vollen til grop 3: Slagghaug: D 5m, h 0,3-0,4m. En flate mellom de to gruppene med kullgroper kan være en hustuft. På anlegget er det flere mindre forsenkninger som kan være bunnen av sjaktovner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Middelalderens kongsgård i Oslo, bygget på lite høydedrag like bak Mariakirken. Den eldste kongsgården sannsynligvis bygget i Harald Hårdrådes tid. Det er innenfor den seinere ringmuren funnet et sirkulært forsvarsanlegg med vollgrav fra midten av 1000-tallet. Stolpehull under steinbygningene rester etter eldre kongsgård i tre som brant i 1223. Håkon Håkonsson lot bygge en befestet kongsgård i stein med porttårn i N, to etasjers hall i S og andre bygninger langs Ø-siden. Portbygning og N halvdel av ringmuren med tilstøtende steinbygninger ødelagt. Deler av kongsgårdens S del bevart, med ruinene etter steinhall og ringmur. Eksisterende ruin måler 48 x 22 m. Kongsgården i bruk fra ca 1050 og fram til seinmiddelalderen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ruin etter hallbygning, 17 x 28 m. Hallen plassert langs S siden i tilknytning til ringmur og lite hjørnetårn. Grunnplanen viser inndeling i 3 rom. Murene bevart i 1,0 - 2,5 m høyde.
Kullgrop med tydelig voll. Mose, lyng og stubber. Stor stein på kanten av vollen i S. Noe odelagt av skogsmaskin. Måk i Ø-V ytre d 7,6m, indre d 5,5m og dybde 0,8m.