Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst N og innerst på platået: 1. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Krater, 3x2m, i toppen. Groper i SØ-S. Gran og furuer i toppens NV-N-del. D 16m, h 1,5m. Kant i kant og SV for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. I toppen to sammenhengende krater, begge har d 2m. Noe inngravd fra NV. Lyng, gran. D 15m, h 2m. 15m VSV for 2: 3. Litt oval fjellknaus, orientert NNV-SSØ, med krone av jord. Er tidligere registrert som gravhaug. Selve kronen kan være gravhaug. D 3m, h 0,5m. Fjellknausen: Tvm 9m, h 1,5m.
Funnsted for steinaldermateriale, gjort i to omganger; 1986 og 2001. 1. Funnlokalitet A, funn av div. boplassmateriale fra steinalder (C.36994). Funnet i plogfurer. Kokstein og noen brannlag funnet spredt. Funnene representerer trolig et eller flere bosetnings- eller aktivitetsområder fra steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune. Også funn av 1 skaftfurekølle? Meget forvitret/mulig natur? Funnet i fjellkløft/sprekk, ca 30 m i NØ-retning fra bolighuset på Sørlenhaugen, ca 100 m Ø for avmerket område. Funnet av Betzy Slang, og oppbevares av finneren. 2. Løsfunn flintmateriale gjort ved åkervandring av Ole Ivar Birkelund 03.05.2001 i forbindelse med et forskningsprosjekt; skaffe materiale til en hovedfagsoppgave om bosetningsmønster i senmesolittisk tid. Funn av tilsammen 15 flintbiter, bl.a. 1 kjerne og 1 mikroflekke. Registreringen var en utvidelse av lokalitetet registrert i 1986, utvidet mot S og Ø. Lokaliteten blir da mer enn dobbelt så stor som tidligere registrert, anslått å være en loalitet på 2 mål. Boplassen er avgrenset i Ø og S av skogkant og hellende terreng + 3 negative prøvestikk i skogkanten i S. I nord er lokaliteten avgrenset av et funntomt område ca. 40 m S for veien over jordet. Boplassen har fått nr.41 i Birkelunds innberetning/rapport. Lokaliteten ligger 62 m.o.h. og er strandlinjedatert til mesolittisk tid.
Skålgropfelt.
1998: 15 skålgroper hugget på en markert avsats nedenfor brinken på Ø-siden av bergknausen som dominerer åkerholmen. Tydelige og dypt hugget. Diameter 4-6 cm, dybde 0,7-2 cm.
2017: 14-17 skålgroper S på Ø-siden av Tutehaugen, en stor åkerholme med mye berg i dagen og spredte treklynger. Gropene er hugget på en avsats i en bratt, Ø-vendt bergvegg, 6-7 meter inn fra åkeren i Ø. Avsatsen strekker seg ca. 2 meter N-S, er 50 cm bred og ligger 60-70 cm over bakken. Ristningsflata er forholdsvis vannrett, men heller svakt ned mot midten fra N og S. Det går et vannsig over deler av ristningene.
Skålgropene er tydelig hugget og feltet strekker seg 112 cm N-S og 20 cm Ø-V. Diameter 4-5 cm og dybde 0,2-1,5 cm.
Helleristningsfelt.
1979: 1 skålgrop, meget tydelig, ved sydfoten av et svaberg. Diameter ca 4 cm.
2019: 1 tydelig skålgrop på en SSV-vendt skråflate S på en liten åkerholme. Det ligger en ansamling med stein på øvre del av bergskjæret. Skålgropa ligger sentralt på ristningsflata, og Ø for denne er det flere andre groper med uvanlig bratte sidekanter. Trolig er disse hugget i nyere tid, muligens som en etterligning av skålgropa. Den sikre skålgropa har diameter 6 cm og dybde 1 cm.
I skogholt med åker i V og Ø: Gravhaug. Svært lite synlig i terrenget og dårlig markert. Dårlig avgrenset i S-V. Søkk i NV og NØ (d 0,8m, dybde 0,15m). Bevokst med gress, løvtrær. En del kvist lagt på toppen. D 5m, h inntil 0,35m.
Kvamsvegen. Vegfaret er 2-4m bredt. I dag ser det ut som en traktorveg. På Øystre Slidre-siden av kommunegrensa antar vegen annen karakter. Her er det dels sti/hulveg. Vegfaret ender i Lome, Vestre Slidre. Kvam er det middelalderske navnet på Lomen sogn.
I bunnen av søkket: Fangstgrop: Noe ujevn form med lengderetning Ø-V, 4,3 x 3,3 m. Dybde 1,15 m.Voll i S med vollbredde 1,2 m. En steinblokk er synlig inni gropa i NV, mensen del stein synes å være hevet ut av gropa da det ligger noen steiner inntilgropa i Ø. Et ungt grantre vokser i den V-lige delen av gropa.Dagen da befaringen fant sted var mye av gropa ennå full av snø.