Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kullgrop, rund med antydning til voll i SV. Flere trær vokser i gropa. D 3,7m, dybde 0,8m. Tett inntil gropa i NNV er et lite søkk som også inneholder kull. Sidegrop?
Lengst i Ø, 4m fra kanten av Blåtjern: Dyregrav 1: SV-NØ-orientert; murt opp i tørrmur med kantstilte heller på kortsidene. Helt gjenfylt. Ledegjerder ut fra alle fire hjørner. L 2m, br 70cm. 7m lengre S: Dyregrav 2. Bygd på samme måte som 1; Ø-V-orientert. Helt sammenrast eller gjenfylt. 1 og 2 er forbundet med ledegjerde. Ledegjerde ut fra grav 2s S-side. L 2m, br 80cm. Påvist av fjelloppsynsmann Reidar Gran.
Funnsted for C31761 a-b ble i 1995 påvist av finner. Det ligger helt ytterst på odden. Helt ute på odden, lengst i S, i abstrasjonssonen ligger avslag av bergkrystall og kvartsitt av den melkehvite typen. Jordsmonnet virket kullholdig og det lå kokstein i vannkanten og i torven. Avslagene var av god kvalitet.
På en åkerholme, i den midtre delen av ryggen og lengst mot V: 1. Rundhaug, klart markert. Toppartiet flatt. En del rundkamp i dagen spredt enkelte steder. Et uthus står inntil haugen i SV. Haugen virker urørt. Tostore graner ved foten i NV, ellers noen spredte rogner. Tett bringebærog nypekratt på SØ-delen skjuler delvis markeringen. Gress og mose i bunnen. D ca 9m, h opptil ca 1m. Kant i kant og Ø for 1: 2. Rundhaug, klart markert. Består antagelig av samme materiale som 1. Ett massetak inntil haugen i Ø, orientert NØ-SV, 8 x 4 x 1 m. Her sees morenegrus iblandet større og mindre rundkamp, fra knyttnevestore til over mannsløft. Haugen virker ellers urørt. Noen bærbusker i SØ-siden av haugen, ellers er den bare bevokst med gress og en liten einer. D ca 7m, h opptil ca 1m. Ca 4 m NØ for 2: 3. Rundhaug, klart markert, unntatt i Ø-S. Her er massetaket nevnt under 2, inntil haugen, og det er også påkastet en del rydningsstein. Materialet antagelig det samme som i de foregående. Virker urørt. To seljer og en bjerk vokser på haugen. Gress i bunnskiktet. D ca 5m, h ca 0,5m.
I Ø-kant av stor stein: Dyregravrest. Registrert i 1967 og dengang beskrevet som gjenfylt. I 1995 var den helt åpen og utgravd og det er vanskelig å se at her har vært dyregrav. Kuni S er en del av tørrmuren bevart. Ant oppr SØ-NVorientert. Nå er lagt opp stein rundt graven og det ser ut tilat den er brukt som hytte.
I strandbeltet som består av grus og fin sand fremkom det 2 flintavslag med retusj, 19 flintavslag, 1 bergkrystallavslag og ca 40 kvartsavslag. Prøvestikkene viste følgende lagdeling: ca 30cm torvmyr over 10-15cm fin sand. Funnene lå både i sandlaget og i torvlaget. Det ble observert trekullbiter i prøvestikkene. Kvartsen tilhører sandlaget mens flinten lå i torvlaget.