Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
3m S for gårdsveien til Støvin, mellom uthus og garasje: rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Toppen avflatet, men likevel trolig urørt. Bevokst med gress, rogn, or og bjerkekratt. D 10m, h 0,7-1m. På dyrket mark, 30-40m SSØ for det nye våningshuset, fant Per Holter Hovin ca 1966, en "branntomt" med en del kull. Lå på et lite område, 0,5-1m under overflaten.
I noe ujevn rekke med ujevn innbyrdes avstand i åpen U-form med armene orientert N-S, NO-SV: Gravfelt med 9 fornminner hvorav 6 rundhaug og 3 langhauger samt 6 dyrgraver. Byggemateriale: Sandjord, muligens nor steinholdig. Rundhaugenes profil varierer fra flate med svakt buete ytterkanter til svakt toppet med bratte sider. De fleste pent avrundet. Langhaugene varier fra ovale til spissovale med pent avrundet dels noe flattrykt ryggparti. En enkelt er svakt spissrygget. Orientering: NV-SO og N-S. Rette, eller svakt buete langsider. Alle klart markerte, en god del har antydning til eller tydelige fotgrofter. (br. 1-2m, dy. 0,1-0,3m). Bortsett fra 1 langhaug og to rundhauger er alle godt synlige i terrenget. Halvdelen av rundhaugene har mindre groper i toppartiet, de ovrige urorte. To av langhaugene urorte, 1 med stor forsenkning i midten. Særtrekk: De to minst rundhaugene særlig lave og flate. Temmelig utydelige i terrenget. Langhaug med ganske hoyt midtparti, spisser av i begge tverrender. En langhaug svakt asymmetrisk, lavest mot NV. Ut mot brinken i V, i S-del av feltet, 2 rektangulær dyregraver, temmelig overgrodde. Trolig av nyere dato. I N-del av feltet lenger inn fra N-brinken 4 runde eller rundaktige dyregraver på rekke, temmelig sammensunkne. Avstand mellom disse 1,5 - 2,5m. Feltet overgrodd med mose, lyng og mosegrodde stubber. Omgitt av store bartrær. De fleste med bartrær av forskjellig storrelse i side og midtparti. Mål: Rundhauger: Diam. 6 - 15m, h. 0,4 - 2,5m. Langhauger: L. 14,5 - 17,5m, br. 4,5 - 7m, h. 0,6 - 1,4m. Dyregraver, rektangulære: L. 2 - 2,5m, br. 1,5m, dy. 0,75 - 1m. Dyregraver, runde: Diam. 1,5 - 2m, dy. 0,3 - 0,7m. (Målt fra bunnen av fotgroftene). Se skisse.
6 dyregraver. Anlagt på en SSV-NNØ-gående morenerygg. Dyregravsystemet er gjennomskåret av vei til Kvitåseter, i det 4 ligger V for denne, de to andre Ø for veien. Avstanden mellom grav 1 og 6 er ca 300m. 5 av gravene er ikke steinsatt. Graven rett V for veien er steinsatt. En naturlig bergvegg utgjør den ene langveggen i den graven. Den best bevarte av gravene måler 3x1,5m, dybde 1m. Spor av oppkastet voll i NNV.
Steinalderlokalitet. Avslag funnet i dyretråkk 3m NØ for 1m opp fra Trælen. Funnstedet ligger på et 15m2 lite platå som stikker ut i vannet. Vegetasjon: Krekling og dvergbjørk. 10 prøvestikk i umiddelbar nærhet av funnstedet, ga kullfragmenter i to, de øvrige uten funn.
Steinalderlokalitet. Bakken skrår bratt ned mot elven slik at torven siger nedover. Her er flere eroderte områder. Funnområdet målte: 4x4m. 8 prøvestikk, herav 5 med kull, skjørbrent stein og steinartefakter, 3 uten funn. Avslagene lå 8cm under markoverflaten. 86/11 a) 40 avslag i kvartsitt, st l 6,1cm b) 1 flekke i kvartsitt, l 2,1cm. c) 1 mikroflekke i kvartsitt, l 1,2cm. d) 2 endeskrapere i kvartsitt, st l 2,5cm. e) 1 dobbeltskraper i kvartsitt, l 2cm f) 1 avslag i flint, l 1,1cm. g) 1 avslag i kvarts, l 1,5cm.