Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ca 30m V for 01600, noe høyere på ryggen og ut mot dens NØ-helling. Kloss i og N for sauesti: R02. Kullgrop, nå avlang, orientert Ø-V, opprinnelig sannsynligvis kvadratformet Klart markert i NV-N-Ø-SØ med en 2m br, 0,5m h voll. Stein i dagen flere steder. SV-kanten rast ned i selve graven. Tett bevokst med graner. Osp i SV-kanten. Selve gropens nåværende mål: 3 x 1,5 x 0,7m, dypest i SV. Påvist av Haakon Bjørnstad, gårdens forrige eier..
Beskrivelse fra lokalitet:
Noe tilbaketrukket fra brinken, i tett barskog, 3-4m fra sterkt stigende skråning: Rundoval røys orientert NV-SØ av vesentlig stor rundkamp og bruddstein, en del middels steinmateriale. Pent avrundet profil. Klart markert bortsett fra mot NV hvor ytterkanten er forbundet med langsstrakt, NV-SØ orientert steinansamling, bredest med royskanten. Utløperen smalner i en spiss lengst mot NV. Ganske tydelig i terrenget. Oval sjakt fra kanten i SØ inn mot midtpartiet. (l. 3m, br. 1m, dy. 0,35m). Overgrodd med bartrær, mosegrodde stubber og annet skogavfall. Tykt lyng- og mosetorvdekke. Mål, hovedrøysa: L. 8m, br. 5,5m, h. 1,3 - 1,5m. utloperen: L. 33m, bredden ved rota 2m, h. 0.75m, br. ved ytterspissen 1m, h. 0,4m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Noe tilbaketrukket fra brinken, i tett barskog, 3-4m fra sterkt stigende skråning. Rundoval roys orientert NV-SO av vesentlig stor rundkamp og bruddstein, en del middels steinmateriale. Pent avrundet profil. Klart markert bortsett fra mot NV hvor ytterkanten er forbundet med langsstrakt, NV-SO orientert steinansamling, bredest med royskanten. Utloperen smalner i en spiss lengst mot NV. Ganske tydelig i terrenget. Oval sjakt fra kanten i SO inn mot midtpartiet. (l. 3m, br. 1m, dy. 0,35m). Overgrodd med bartrær, mosegrodde stubber og annet skogavfall. Tykt lyng- og mosetorvdekke. Mål, hovedroysa: L. 8m, br. 5,5m, h. 1,3 - 1,5m. Utloperen: L. 33m, bredden ved rota 2m, h. 0.75m, br. ved ytterspissen 1m, h. 0,4m.
Det ble ikke gjort funn v/reg 1995, men spor etter flere gamle prøvestikk og rødmerking på trærne fra reg 1989 viser at det her er registrert en steinalderboplass.
Boplass id76264 (lok 4) ble prøvegravd (delvis utgravd) i 1997 av Kulturhistorisk museum (Jaksland 1997). Denne er ikke fjernet av veiutbygging og man må anta at det fremdeles er rester igjen fra boplassen. Den er derfor fremdeles automatisk fredet.
Jaksland tenker seg at lokaliteten er en perifer del av samme aktivitetsområde som lok 3 (id 21302). Lokaliteten ligger på en plan flate, ytterst på det som må ha vært en del av et nes som har stukket ut i en fjordarm. Mot vest og nord er det småknauser som avsluttes i kraftig fall/stup. Slik den ligger i dag er det stup rett ned mot Myråsdalen i sør. Flaten dekker et areal på ca. 150 kvadratmeter.
Resultatene fra prøvegravingen viste at funnførende del av flaten var på ca. 100 kvadratmeter. Funnene er av samme karakter som på id21302 (lok 3), men betydelig lavere funnintensitet enn lok 3. Det er i alt funnet 29 artefakter på lok 4. 12 ruter ble gravd, hvorav 5 var negative.
Prøvestikket viste at det ikke er noen arkeologisk relevant vertikal stratigrafi på boplass nr 1. Øverst i stikket var det et ca 5cm tykt torvlag som ble etterfulgt av et ca 7cm tykt lag med grå utvasket sand/grus. I bunnen var det rødbrun anriket grov sand og fin grus. Undergrunnen kan mao best beskrives som typisk podsol. Det ble ikke funnet skjørbrent stein eller trekull i prøvestikket, men bare et flintavslag ca 10cm under markoverflaten. Boplassen syntes derfor ikke å være særlig funnrik selv om man ikke kan utelukke at at det finns mer funnrike områder andre steder på boplassen. Ved planlegging av eventuell utgraving bør man derfor forutsette at hele flaten er funnførende, og at tykkelsen på det funnførende laget er et sted mellom 20-40cm, målt fra dagens markoverflate.
Kontrollregistrering 2014:
Ved kontrollregistreringen så det ut som at boplassflaten ligger i et område med svært skrint jordsmonn. Det ble da gravd ett prøvestikk i nærheten uten funn. I dette prøvestikket var undergrunnen mer av siltig leire Det ble i 1996 prøvestukket i området sør for boplassen uten at det ble gjort flere funn. Det ser ikke ut til at det er en funnrik boplass.