Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På svaberg på toppen av høydedraget: Rundrøys, uklart markert, lett synlig i terrenget. Jevnt avrundet profil. Bygd av rundkamp, fotkjede av stein er synlig rundt hele røysa, men uklar i S og Ø. I røysas V-del er det et søkk, d 2m, dybde 0,1m. Også søkk i N-del, 3x2m, dybde ca 0,3m. Trolig utkasting. Bevokst med enkelte store furuer, einerkratt i V-del. Gress og lyng i undervegetasjon. D 10m, h 1m. Ca 5m SV for røysa ligger fire rundkamp på svaberg i en noe uregelmessig firkant. Denne blir av folkene på gården kalt "solring". Skriver seg sannsynligvis fra utkasting. Ikke fornminne.
Kontrollregistrert av AFK mai 2016: Gravhaugens tilstand er uendret. Den er målt til å være 13 m Ø-V og 14 m N-S. Det ligger noen spredte kampestein sør for haugen som kan være rast ned fra haugen. Den ligger på berg og ser derfor større ut i øst enn den egentlig er. Den er 0,5-1 m høy. Ny geometri er lagt inn.
Gravfelt med 5 hauger, hvorav 3 rundhauger og 2 langhauger. 4 av haugene på rekke langs brinken. Den NO-ligste også på brinken, men mot et noe lavere, O-ligere platå av terrassen. 1 rundhaug noe tilbaketrukket fra terrassekanten. Byggemateriale: Jord, sand og noe leire. Rundhaugene pent avrundet med ganske jevne side og noe flattrykte midtparti. Alle med fotgrofter inn mot terrassen. Br. 0,5-1,3m, dy. 0,2-0,4m. Sidene mot brinken delvis i ett med skråningen. Langhaugene orientert NO-SV. Svakt buet rygg, spissovale tverrender. Den V-ligste med flatt noe sammenklemt ryggparti i V. Svakt buete langsider. Til dels uklar markering mot tverrendene. Stort sett dårlig synlig i terrenget p.g.a. tett lauvkratt. Alle rundhaugene med krater i toppen. Forsenkning også i toppen midt på den V-ligste langhaugen. Gressdekke, mose og lyng. Noen hauger NO i feltet tett tilgrodd av lovtrær og mindre gran. Mål: Rundhauger: Diam. 5,5 - 11m, h. 0,5 - 1,7m. Langhauger: L. 19 - 23m, br. 5 - 6m, h. 1,2 - 1,4m. Gammel, nedfalt, NO-SV orientert skigard markerer eiendomsdele langs brinken. Grensestein står i en rundhaug. De to spissovale haugene, storstedelen av de to storste rundhaugene, samt en snipp av den minste rundhaugen: på Moum 16/1. De ovrige haugdeler: på Moum 16/2. Se skisse. Oversikt over de enkelte haugene i feltet. Nr. etter skissen: 1. Spissoval haug. Fotgroft. Grop i toppen. Mål: L. 23m, br. 6m, h. 1,2 - 1,4m. 2. Rundhaug. Fotgroft. Grop i toppen. Mål: Diam. 11m, h. 1,5m. 3. Rundhaug. Fotgroft. Grop i toppen med sjakt fra S. Mål: Diam. 10m, h. 1,7m. 4. Rundhaug. Fotgroft. Grop i toppen. Mål: Diam. 5,5m, h. 0,5m. 5. Spissoval haug. Fotgroft. Urott. Mål: L. 19m, br. 5m, h. 1,3 - 1,4m.
1. Rundhaug, klart markert og lett synlig i terrenget. Jevnt avrundet profil. Bygd av jord. Grevlinghi. Forsenkning i sentrum, d 1m, dybde 0,5m, antagelig en gammel hiåpning. Bevokst med tett løvkratt. Gress i undervegetasjonen. D 17m, h 2m. Ca 15m NV for 1: 2. Rundhaug, som 1, men med en fotkjede av stor (opptil 1x0,6m) rundkamp; utydelig i N, utkastet i S. Jord- og steinblandet. I midten et krater, d 2,5m, dybde 0,5m. Bevokst med blandingsskog; gress i undervegetasjon. D 13m, h 1,5m. Kant i kant og N for 2: 3. Rundhaug, som 2, men uten fotkjede. Dårlig markert. Forsenkning i midten, 2x2m, dybde 0,2m. D 11m, h 1m. Kant i kant og Ø for 2: 4. Rundhaug, som 3. Litt utrotet overflate i V, virker ellers urørt. D 11m, h 1,5m. Kant i kant og NØ for 4: 5.Rundhaug, som 4, men med avflatet profil. Virker urørt. D 7m, h 0,5m.
Inntil fylkesveien ble utvidet i 1966, lå her en: Stor gravrøys med gravkiste. Da veien ble utvidet, ble halve røysa med kisten fjernet. Forsenkningen mellom restene av røysa og en knaus 20m i NV, der det ligger en villa, ble da utfylt til plen. Resteneav røysa danner nå enden på plenen. Røysprofilen sees tydelig i veiskjæringen. Røysrestene viser en røys med d 15m, h 1,5m. Opprinnelig var røysa noe større. I SV-enden oppe i røysa lå kisten, orientert NV-SØ, l 1,5m,br 0,5m, dekket av en helle. Det var fint oppmurt av bruddstein, og da det ble åpnet i forrige århundre, ble det funnet leirkrukker. Opplysninger gitt av Olav Årikstad.
På fjellskjæret: Rundaktig røys, noe uklart markert. Bygd av mellomstor rundkamp. Midtpartiet synes utrast mot SV. Bevokst med gress. 1 stor furu i S-kant. Tvm ca 7m, h 0,4m. I V-skråningen N og NV for røysa finnes flere rundaktige steinansamlinger. Trolig rydningsrøyser.
Ut mot SV-brinken av ryggen som her har bratt fall og på toppen av en mindre bergrabbe: Rundhaug. Forholdsvis klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord og rundkamp. I midten uregelmessig grop, st tvm NV-SØ 2m, dybde 0,25m. Haugen er bevokst med gress, litt løvkjerr, og eiketrær. D 10m, h 1m. 10m ØSØ for haugen inntil SV-kanten av traktorsporet, rundaktig, steinblandet, forhøyning. For det meste uklart markert. Overflaten noe uregelmessig. Bevokst med gress og eiketrær. I midtpartiet litt einer og løvkratt. Tvm: 8-9m, h inntil 0,25m. Usikker som fornminne, kan være overtorvet bergrabbe.
Feltets N-ligste haug ligger i beitemark i NØ-kanten av Tveterskogen. De øvrige 4 hauger ligger inne i skogen bevokst med gress, lyng og grantrær. D 8-15m, h 0,5-2m.
På 78/1,3, i åpent lende i NØ-hellingen av ryggen, i N-kanten av skogsvei ca 20m NØ for haug 1 i samlingen av gravhauger, 6235 A6 R08 på samme gnr: 1. Gravhaug. Trolig opprinnelig rund. Klart markert. Bygd av jord og rundkamp, mest små. Mesteparten fjernet av veien, bare NØ-siden igjen. Tett gressdekke. I den bevarte kanten er et par små bjerkebusker. Mål: NV-SØ 6m, NØ-SV 2,5m, h 0,7m. 3m SØ for 1:Rundaktig forhøyning. Uklart og uregelmessig markert. En del rydningsstein på toppen. Her en klynge hasselbusker, et rognetre. Tett gressdekke. Tvm: 5m, h 0,25m. Kan være gravhaug. 20m NØ for 1 og i SSV-kant av dyrket mark: 2. Rundhaug. Forholdsvis klart men noe uregelmessig markert. Toppet. Sannsynligvis steinblandet. Bygd inntil jordfast blokk i NNØ-kant.Blokkens mål NV-SØ 3,7m, NØ-SV 1,5m, st h 1,6m. Haugen er påkastet en god del åkerstein. Urørt? Til dels tett gressdekke, noen løvtrær. Nesten skjult av løvkjerr. Tvm 6-7m, h 0,7-0,9m. 10m SØ for 2, i SSV-kant av dyrket mark, i V-kant av skogen og i S-kant av tidligere trase for skogsveien: 3. Rundhaug. Klart markert unntatt i Ø der den synes å mangle avgrensning. Bygd av jord og rundkamp. I midtpartiet grunn, vag forsenkning. Urørt? Bevokst med gress, noen løvtrær. I N-NØ noen grantrær, ellers nesten skjult av løvkjerr. Tvm 9m, h 0,5-0,75m. På 78/2,6,7 og 10m ØSØ for 3, i NNV-hellingen av ryggen ut mot gammel dyrket mark og i skog: 4. Rundhaug. Klart markert. Toppet. Bygd av jord og rundkamp. SV-siden fjernet av den tidligere veitraseen. Synes ellers urørt. Tett bevokst med lyng, en del løvtrær og -busker. D 9m, h 0,8-1m. Delet mellom 78/1 og 78/7 eller 78/2,6 skjærer haugens V-kant. Samtlige hauger ligger på NØ-siden av skogsveien til Ås som ligger ca 800m SSØ for tunet på 78/1. Margreta Østerhus opplyste at veien tidligere bare var en smal sti - derav lokalitetsnavnet Lilleveihei.
På høyeste punkt og på ryggens N-NV-brink: Rundrøys. Klart markert. Toppet. Bygd av mellomstor rundkamp om en jordfast blokk med synlige mål, Ø-V 2m, N-S 1,2m, st h 0,5m. Rundt blokken har det vært gravet, mest i dens NØ-kant. Her er en L-formet sjakt, st mål NNV-SSØ 3,5m, ØNØ-VSV 2m, dybde 0,5m. Bunnlaget kan være urørt. Røysens side har tett gressdekke. Noen mosegrodde stein rundt blokken. Spredte eiketrær på siden. Et par graner i NV-kant av sjakten. Furu i røysens Ø-kant. D 12m, h 1-1,3m.
På knausens høyeste og V-ligste topp og bygd over denne: 1. Rundaktig røys. Utkastet og omrotet. Ny varde, h 1m, bygd i V-kant. Røysa er bygd av rundkamp og bruddstein i varierende størrelse. Steinene ligger nå i et område på 9 x 12m, h 0,2-0,5m. På en knaus ca 15m ØSØ for 1: 2. Rest av gravrøys. Store rundkamp ligger samlet på et område, 4 x 3m, mens mindre stein ligger spredt utover berget. På Ø-siden av knausen, på en liten Ø-hellende slette skal Nummedal ha undersøkt en steinalderboplass. Opplyst av Ingjerd Nicolaysen.