Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug av finsand og moldjord, steinblandet. Bratte sider. Tidligere svakt toppet profil. Ganske klart markert mot NO. Går ellers stort sett i ett med skråningen. Dårlig synlig i terrenget. Ca. 2/3 av haugen fjernet ved inngravning fra S. To mindre groper på NV-siden: (Diam. 2m, dy. 1,60-0,50m.). På toppen av haugen mot NO noe middels bruddstein dels uten vegetasjonsdekke. Bevokst med mose, bartrær og noen lauvtrær. Mål: Diam. 13m, h. 1,60m. Ved en amatørutgravning av haugen i 1918 ble funnet en del båtsom.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug. Opprinnelig d 13m, det meste er fjernet i forbindelse med grustekt. H 0,4m.
På en åkerholme: Rundhaug. Godt markert unntatt i N hvor den er jevnet mot åkeren. Lett synlig i terrenget. Bygd av jord og rundkamp, 0,2-0,6m store. Hodestor stein dominerer i kantene. Det er gravd et stort krater i midten som i dag er fylt med søppel, stein fra åkerrydning og kvist. NV-SØ ca 3,5m, NØ-SV ca 2m. En stor stein ca 2x2x0,5m ligger i kraterets V-kant. Den synes urørt. V for denne et mindre krater, ca 2x1,5m. V for dette og ut mot haugens kant en avlang steinrøys. (En blanding av stein fra kraterene og rydningsstein?) NNØ-SSV ca 6m, br 1-1,5m, h 0,4-0,8m. Haugen er dekket av bjørk, or og rogn, samt litt einer. Dens ytterkanter er grasdekt. D 11,5m, h 0,75m.
Boplassen ligger i slakt skrånende bakke, åpen mot VNV, med skjermende berg mot V, N og NØ. Den ender i en sandstrand. Bukten er ca 30m bred. Øverst er bakken bevokst med lyng og skog, lengre nede med gress. Flint og kvartsavfall er funnet i sanden av Kr. K. Jevne. Ved befaringen i 1957 med Wenche Slomann fant de også ett flintavslag liggende løs i sanden. Sakene er kommet inn til museet. Ved befaringen 1957 ble det ikke sett kulturspor i det snitt som er mellom engen og sanden. Ved befaring 27.07.1963 (W. Slomann) ble det der torven fra gammelt av er fjernet i en bredde av ca 4m i snittet sett grus og sand. I alle fall et sted ble det sett to tynne kullag med ca 8cm sand imellom. Ved ØK-registreringen 1984 ble det ikke observert kulturlag i snittflatene. Det ble heller ikke gjort funn i sandoverflaten.
Feltet består av minst 46 gravrøyser. Det strekker seg fra vei inn til nytt jorde i N, til markert brink i S. I Ø slutter det mot åkerkant, mens det i V strekker seg mot og til dels inn mellom åkre, hustufter etc på to husmannsplasser. De fleste røysene er runde, men 3-4 er avlange. Nesten alle er klart markert. De fleste er også lett synlig til tross for skogen, fordi det er lite undervegetasjon. Røysene er bygd av rundkamp av gj 0,2-0,4m's størrelse, men det er også stein fra 0,1-0,7m. Flere av røysene ligger inntil stor kampestein. Alle unntatt 4 stykker virker uskadd. 1 er ødelagt i N-kant av tidligere nevnte vei, mens de øvrige 3 har utkastet midtparti. Det ligger en del rydningsstein oppå de to røysene lengst i V. På og ved røysene vokser det stort sett bare litt lyng og mose, men noen få er delvis dekket av einer i kanten. På alle er det noe stein synlig. D 4-7m, h 0,2-0,7m. I en åpning i steingjerdet ved husmannsplassen og ca 40m S for de V-ligste røysene ligger en røys av litt annen karakter. Steinene er mindre og røysa er ikke fast å trå på som de øvrige. Den er mest sannsynlig rester av en rydningsrøys.
Lengst i VNV ligger: 1. Rundrøys. Klart markert, kledd med einer og løvtrekratt. I sentrum er røysa sterkt utkastet, krater, d 5m, dybde 0,5m. Herligger rundkamp, tvm inntil 0,5m, ellers kamp, tvm 0,10,3m. D 10m, h 0,5-1m. 20m ØSØ for 1 går et steingjerde NNØ-SSV. 15m V for 1, og noe lavere: 2. Restene av en rundrøys. Sterkt overgrodd av lyng og einerkratt. Røysa er sterkt utkastet. Et par større blokker, l 1m, ligger i sentrum. D 5-6m, h 0,25m.
På Ø-brinken der terrenget skråner ned mot vannet og 50m V for dette: Rundhaug. Ligger på svaberg som er synlig på V-siden av haugen. Den er tydelig markert, men noe uklart avgrenset da området er opparbeidet hage. Synes bygd av jord. D 14m, h 1,5m
Lengst N på rundaktig, flat bergrabbe som er noe nedsunken i midten: 1. Rundrøys der kun bunnlaget finnes. Lett synlig ytterkant; utydelig i terrenget. Flat. Nåværende form er noe langaktig, NØ-SV-orientert. Mest stein i N- og S-siden. Mye stein som er utoverkasta utover bergrabbens side i V. L 5-6m, br 2m,h 0,1-0,3m. 13m S for 1: 2. Rundrøys av rundkamp og bruddstein. Klart markert; lett synlig. Jevnt avrundet profil. 1m V for sentrum er det en grop som er gravd til bunns ned til jordbunn; denne er tydelig fra nyere tid. Gropa måler: D 1,2m, dybde 0,5m. Ytterkant er noe overgrodd, forøvrig ingen vegetasjon. D 8m, h 1m. 27m SØ for 2 og lagt på lite, mosegrodd svaberg i V-kant av større lysning i skogen og 5m S for stor furu: 3. Steinlegning av middels stor rundkamp og noe kantete bruddstein. Meget tydelig avgrensning. Lett synlig. Flat. Midtpartiet er noe ujevnt etter fjerna stein. Noe av denne steinen er velta utover N-sida og mot V. Overtorva, mosegrodd, noe gras. D 3m, h 0,2-0,3m.
I forbindelse med Askeladden kontrollregistrering i 2015: Gravfeltet fikk enkeltminnegeometri og følgelig endret lokalitetsgeometri. 76379-2 er fremdeles godt bevart og lett synlig, mens rundrøys -1 og steinlegging -3 var utydelige på grunn av tykt mosedekke og mye spredt naturstein på overflaten i området.
På S-brinken ca 5m N for fylkesveien gjennom Tveitgrendi: Rundrøys, lett synlig og klart markert unntatt i NV-NØ der den er dekket av kvist. Består av bruddstein og rundkamp av jevn størrelse med tvm0,2-0,4m. 3 blokker med tvm ca 1m sees i V og S. Toppartiet flatt. I NV-NØsektor er stein trolig fjernet slik at resten av røysa får et noe skanselignende utseende. Inngravningsforsøk i N, her liten grop med mål: 1 x 0.8 x 0.6m. Det er mye rydningsstein i et belte NØ for røysa. Steinen mose- og lavbevokst. D ca 9m, h i S ca 2m. Røysa kan være usikker som fornminne, men dens dominerende plassering, jevne form sett fra S gjør at den bør oppfattes som gravrøys. Dessuten er det gjort et gravfunn 30m SSV for røysa på 28/14, regnr 1961 F08 X03. På en liten forhøyning 20m NNV for røysa nok en røys. Dens form er langt mer ujevn, noe som tyder på at denne trolig er en rydningsrøys.
På SØ-enden av SØ-NV-orientert bergrabbe: Rundrøys, klart markert og relativt lett synlig i terrenget, spesielt fra SØ. Bygget av stein, gj st 0,3-0,4m. Virker urørt, men har en svak fordypning i midten og SV-kant. En del stein i skråningen ned fra bergrabben i SV kan være fra fordypningen. Den er i tilfelle kastet ut for lang tid tilbake, da røysa i dag er dekket av et tykt lag mose. D ca 4m, h ca 0,4m. Kan være noe usikker som fornminne.
1. Rundrøys. Lite synlig i terrenget, jordblandet. Forsenkning i toppen. Overtorvet, lyng og einer. D 5-6m, h 0,25-0,5m. Små steinansamlinger like ved 1 er sannsynligvis rydningsstein. 40m NNV for 1: 2. Rundrøys. Klart markert, tydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. 5-7m ut fra haugens kant i S, Ø og N synes det å gå en uregelmessig forkjede av rundkamp, tvm 0,5m. Området mellom røysa og fotkjeden er flatt og slakt skrånende. Her kan man kjenne stein under torva. I sentrum, krater, Ø-V 2,5m, br 1m. Kledd med gress og bjørk. D 10m, h 1m. D med fotkjeden 25m, h 1,5-2m. 4m SV for 2 går et steingjerde i NV-SØ-retning. Et annet steingjerde går kant i kant med haugen i NØ-SV-retning. 25m NV for 2: 3. Rundrøys. Uklart markert, kledd med gress og noen bjørketrær. D 6-7m, h 0,25-0,5m. 3 er noe usikker som fornminne. Umiddelbart Ø for røysa, en del oppkastet rydningsstein.