Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På flaten ca 10m NV for der terrenget heller ned mot vannet kant i kant og SV for dyrket mark: Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av bruddstein og rundkamp. NØ-delen noe skadet av pløyning. Bevokst med lyng og kratt. Grantre i sentum. D 8m, h 0,4-1m. Den gamle veien fra Fløystad til Langangsvannet gikk forbi røysa.
I S-kant av gårdsveien til den N-ligste Noddelandsgården og opp gjennom droget går en gammel kirkeveg fra Holte til Molandsvannet. Den har hulveiskarakter br ca 1m, dybde inntil 0,5m. Meget godt synlig og lett å følge. Den blir borte på toppen av åsen der det er en gammel gruve. Opplyst og påvist av Andreas Noddeland, Noddeland. Den gamle kirkevegen gikk i NV-lig retning og forbi gravrøysa 8836 C10 R14 på 9/7,8.
18m SØ for NØ-SV-gående vei gjennom området: 1.Rundhaug, klart markert med fotgrøft, br 1-2m, dybde ca 0,5-1m, i SØ og SSV avskåret av broer. Lett synlig. Liksom grunnen i området rundt består haugen av sand og jord. Midtpartiet danner en stor forsenkning, d 7m med svært ujevnt bunnparti. Dybde 0,3-1,5m. Fra midtpartiet går en 2m br og 1m dyp sjakt i S-lig retning helt ut til fotgrøften. En mindre sjakt går fra midtpartiet og ut mot N. Bevokst med bar- og løvtrær, lyng, gress og mose. D 13m, h 1,70m. Ca 20m SØ for 1 på brinken N for kanalen: 2.Rundhaug, klart markert med en 2m bred og 0.1-0.3m dyp fotgrøft, unntatt i S til SØ der haugen går i ett med bakken. Lett synlig. Materiale som 1. Midtpartiet er svært ujevnt med flere mindre groper. Sjakt fra midtpartiet ut mot fotgrøften i SØ. Haugen er tildels tett tilvokset med mindre bartrær, gress, lyng og mose. D 9m, h 1m.
Juni 2023: De to beskrevne gravhaugene ble meget raskt kontrollert av fylkeskommunen i felt og gitt enkeltminnegeometri fra skrivebord på grunnlag av lidar i etterkant. Gammel geometri var kun lokalitetsgeometri som var sentrert midt i veien, og denne dekket bare deler av den største haugen, mens den andre lå godt utenfor geometrien. Haugene bør evt. kontrolleres og måles inn helt nøyaktig ved en senere anledning, da det ikke var tid til det i denne omgang. Også lokalitetsgeometrien bør vurderes justert da det i denne omgang for enkelhets skyld ble benyttet strikk rundt enkeltminner. Forøvrig meget flotte hauger med uvanlig markant fotgrøft.
Langs SV-brinken, dels på mindre fremspring, dels noe tilbaketrukket langs lavere brink mot SO: Gravfelt med minst 9 bevarte gravhauger hvorav 8 rundhauger, derav 1 haugrest og 1 stjerneformet haug. Feltet har tidligere omfattet minst 11 hauger. Minst to rundhauger lengst NV i feltet ved grustaking. Byggemateriale: Jordblandet sand, fingrus og noe leire. Bortsett fra haugresten er alle haugene klart markerte, de aller fleste med mer eller mindre sammenhengende fotgroft. Den storste rundhaugen midt i feltet med særlig dyp, bred groft, dels med oppkastet ytre voll. Fotgroftenes mål: Br. 0,15-1,5m, dy. 0,10-1m. Et par hauger utnytter naturlig bakke og er delvis bygd i ett med denne. Bortsett fra de SO-ligste som er skjult av krattvegetasjonen, trer de fleste godt frem i terrenget. 2 rundhauger tilsynelatende urorte. De ovrige med mindre forsenkninger i midtpartiet. Den storste rundhaugen meget rasert. Flere storre kratre i topp og sider. Bare ytterkanten i SV mot brinken bevart av NV-ligste haug. De ovrige fjernet ved overflateplanering og ploying. Særtrekk: Rundhaugene kan ordnes i tre grupper: a) 2 med pent avrundet profil og særlig tydelig fotgroft. b) 2 med lav, flat profil, tildels helt flatt midtparti, lave dels klart markerte kanter, antydning til fotgroft. c) 3 med fra svakt avrundet til ganske pent avrundet profil, dels antydning til fotgroft. Den stjerneformede haugen orientert med lengste arm mot SV, de ovrige 2 armer mot N og O. Delvis markert med fotgrofter. Spisse tverrender, meget innbuet. Avrundet profil, 2 mindre groper i midten. Ganske flatt midtparti. Rundhaug (3) på spissen av lite fremspring i NV-del av feltet synes å være bygd dels på SV-del av flat, lav rundhaug (2). Vegetasjon: Gressmark, beite, klynger med lauvkratt, enkelte lauvtrær. Mål: Rundhaugene: Diam. 5,5 - 14m, h. 0,5 - 2,5m. Stjerneformet haug: Lengste arm målt fra roten: l. 9m. Ovrige armer: l. 6m, br. 1,75m - 2,5m, st.h. 1m. Se skisse: Oversikt over de enkelte haugene i gravfeltet. Nr. etter skissen: 1. Rester av rundhaug. SV-kant bevart. Mål, tidligere: Diam. ca. 8 - 10m, idag: L. NV-SO 6m, br. 1,5m, h. 0,4m - 0,6m. 2. Rundhaug. SV-side samt ytterkanten mot NO fjernet. Grunn grop i midten. Usammenhengende fotgroft. Mål, tidligere: Diam. 11m idag: L. NV-SO 11m, br. 6,5m, h. 0,6m. 3. Rundhaug: Fotgroft. Ytterkanten i S utplanert eller utrast. Ellers urort. Mål: Diam. 5,5 - 6m, h. 0,8m. 4. Rundhaug. Svær fotgroft. Flere krater i midtparti og side. Mål: Diam. 14m, h. 2,5m. 5. Rundhaug. Fotgroft. Krater i midten. Mål: Diam. 6m, h. 0,9 - 1m. 6. Rundhaug. Rektangulær krater i midtpartiet. Mål: Diam. 6m, h. 0,8m. 7. Rundhaug. Urort. Mål: Diam. 9m, h. 0,5m. 8. Stjerneformet haug. Delvis fotgroft. To mindre groper i midtpartiet. lengste arm peker mot SV. Ovrige 2 armer peker mot N og O. Mål: Lengst arm målt fra foten: L. 9 - 10m, st. br. 2,5m. Ovrige armer målt fra foten: L. 6m, st.br. 1,75-2m, st.h. 1m. 9. Rundhaug. Grop i toppen. Mål: Diam. 5,5m, h. 0,5m. (Målt fra bunnen av fotgroftene.). Kontrollregistrering 4. juni 1999, v/Kari Støren Binns og Erna Svarte: (Ref.: kartskisse av gravfeltet på s. 109 i den trykte registreringsrapporten). Gravhaugene nr 2 og 3 er etter alt å dømme fjernet, gjenstående skalker kan sees mot kanten av terassen. Der de har ligget sees nå et stort krater, str ca 25 x 14 m, dybde 4,5 m. Krateret er gjengrodd og oppfylt med kvist, annet planteavfall og div.rask. Gravhaug nr 1 er fjernet sammen med underlaget og trolig brukt til å fylle ut en åpen ravine som skjærer inn i dyrkamarka vest for haugen. Gravhaugene 8 og 9 er fjernet, og massen fra disse overdekker gravhaug nr 7, slik at denne vanskelig kan identifiseres.
Rundrøys. Noe uklart markert. Kledd med gress og mindre løvskog. Lagt opp av stein, tvm inntil 0,4m. Forsenkning fra sentrum mot S, dybde 0,5m. D 10m, h 1m.
På SØ-siden av neset ligger 1 slaggansamling, 6x3m. Den består av små slaggbiter av middelalderkarakter. Ovn kunne ikke lokaliseres, men den kan ligge under rullesteinslaget.
På terrassen: Gravrøys. Klart markert og lett synlig i terrenget. Bygd av rundkamp. Synes urørt. Bevokst med kratt. D 12-14m, h 1,5m. Påvist av Birger Skipar, Vrådal.
Fra denne boplassen stammer en rekke gjenstander og avslag av flint. Sakene omfatter: C22114 a-d: Stykker av steinøkser, stykke av slipestein av sandstein. C22185 a-d: Stykker av slipesteiner av sandstein, 1 stykke av pilespiss av flint, avfall av flint og kvarts. C29404 a-e: Omfatter bla. 3 pilspisser av flint. C29745 a-i: Omfatter bla: Del av steinøks, 15 pilespisser av flint, 7 skrapere av flint, 3 avslag av slipte redskaper av flint. C29798: 2 spinnehjul av kleberstein, 1 stykke kleberstein. C30341 a-y: Omfatter bla økser og meisler av bergart, stykker av slipesteiner av sandstein, spydspiss av flint, pilespiss av skifer, stykker av pilespisser av flint. ca 4,5kg avfall av flint. C30342: 2 bryner, den ene av eldre jernalders form. C31136 a-d: Omfatter bla: Stykke av pilespiss, Skaftende til kniv(?), begge av flint. C32825 a-c: Omfatter bla: Pilespiss av flint. De foran nevnte sakene er funnet av stedets forrige eier, Helmer Henriksen og står i UO'skatalog oppført under bnr 17. Det er også funnet en del flint i senere tid.
Feltet som ligger på et beite består av 12 røyser. Alle er runde. 10 er uklart markerte, men forholdsvis tydelige i terrenget. De består av hodestor runndkamp. Mosegrodde. Tvm 2-5m, h 0,2-0,4m. I S-kanten av flaten ligger 2 runde røyser. Klart markerte og tydelige i terrenget. Består av neve- og hodestore rundkamp. Noe mosegrodde. D 5-6m, h 0,6m. Alle er trolig rydningsrøyser. De to sistnevnte fra nyere tid.