Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1: Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av hodestore rundkamp. Forsenkning i midtpartiet. Gress, mose og grantrær. D 7m, h 1,2m. 2m SØ for 1: 2. Rundrøys. Helt som 1. D 6m, h 1,2m.
Begge gravene har fotgrøft.
På lokaliteten ligger to rundrøyser (nr 1 og 2), den ene 11 og den andre 1o m i diameter. Videre er det i 2023 påvist to langhauger (nr 3 og 4), formet som båter og en liten avlang, nærmest firkantet røys som kan være grav (nr 5).
Beskrivelse fra ØK i 1988: 1. Rundrøys. Klart markert. Tydelig i terrenget. Bygd av hodestore rundkamp. Forsenkning i midtpartiet, d 1,5m, dybde 0,4m. Bevokst med grantrær, lyng, gress. D 10m, h 1,2m. 20m NV for 1: 2. Rundrøys. Klart markert med en brem rundt det hele, br 2m, h 0,4m. Forsenkning i midtpartiet, d 1,5m, dybde 0,5m. Ellers som 1. D 11m, h 1,6m.
Lengst i NV og NV for og inntil gammel seterveg: 1. Rundaktig røys. Består av mellomstor bruddstein og enkelte blokker. Meget overtorvet. Store grantrær vokser i røysa. D 6m, h 0,75m. Helge Råholt, 2829 Øvre Snertingdal, som opplyste om fornminnene mente at det var rester etter peisen i et eldre seterhus. Pga grantrær som brer seg utover vardet ikke mulig å se rester etter vollen, men S for røysa i setervegen - ligger flere bruddstein som kan være rester etter vegg. 16m SSØ for 1: 2. Rund skålformet dyregrav med antydning til voll. Meget sammenrast. Omkranset av grantrær untatt i V-N. Mose og lyng. D 5m, dybde 0,5-1m. 50m VNV for 2 og S for og inntil den gamle sætervegen: 3. Rund skålformet dyregrav. Meget sammenrast. Liten gran i Ø og V. Mose og gress. D 4m, dybde 0,5m.
Feltet består av minst 19 røyser. Uklar form. Lite tydelig i terrenget og uklart markerte. De består av bruddstein og rundkamp i forskjellig størrelse. Bevokst med gress, kratt og løvtrær. D 2-7m, h 0,4-0,7m. Trolig rydningsrøyser.
På en liten knaus N for og kant i kant med nybygd skogsvei og over en liten ØSØ-VNV-gående forsenkning: Rundrøys, klart markert. Lett synlig. Består av bruddstein, tildels flate av varierende størrelse fra knyttenevestore opptil 0,8m i tvm. I midten grop, 2,5 x 1,5 x 0,8m av eldre dato. Steinene er lav- og mosebevokst. D ca 5,5m h i Ø ca 1,2m.
På en lav N-S-gående morenerygg, 50m VSV for sti mellom Bratengsetra og hyttefelt: Kvadratisk dyregrav. Antydning til voll, h 0,2m. Mål: 3,5 x 3,5m, dybde 0,75m.
10m NØ for NV-SØ-gående sti mellom Bratengsetra og hyttefeltet, S for og kant i kant med Ø-V-gående sti og på et åpnere område enn de foregående: Rektangulær dyregrav, orientert Ø-V. Markert med voll i Ø-V, br 2m, h 0,4-0,6m. Bjerk på vollen. Mål: 4 x 3m, dybde 1m.
2m NNV for NØ-SV-gående gjerde mellom beite og dyrket mark: 1. Rund røys. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Bygd av rundkamp. Sterkt nedgrodd. D 2,5m, h 0,2m. 4m NV for 1: 2. Rund røys. Som 1. D 4m, h 0,3m.
På høyeste punkt av en SØ-gående liten rygg som faller bratt av mot vannet: Rundrøys, klart, men noe ujevnt markert. Består av bruddstein av varierende størrelse i ett til to lag. Svært utrotet. I midtpartiet et område med tvm 1,5m som er så og si fri for stein. Utkastet stein utenfor røysen i Ø-S. Røysen er bevokst med lyng, mose og lav. Mål: D 6m, h 0,1-0,3m. Røysas N-ligste del ligger 5m S for markering av veitrase som er stukket ut gjennom området.