Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en naturlig forhøyning: Rundrøys, dårlig markert mot S, godt synlig. Kjegleformet profil.I N-re del sees mye hodestor stein, resten av røysa har dels gressdekke. D 9m, h 0,8m.
I SØ-delen av en NV-SØ-gående, lav moenerygg som følger vannkanten: Rund dyregrav, klart markert med voll, men godt skjult av trær. Bunnen er fylt opp med kvist og formuldede vekster, er meget myk og "gyngende" hvilket tyder på at graven har vært dypere. Vollen og gropen bevokst med mose og lyng og tildels tett med busker og trær. Gravens d 3,5m, med voll ca 5m, dybde ca 1,3m. En god del kullrester i bunnen kan tyde på at graven kan være brukt som kullgrop også. Det skal ha vært ulv i området frem til ca 1850 og lokalbefolkningen benevner derfor graver som Ulevestupet - uttales Ulvestupet. En legdekjerring fra Standstaul skal ha blitt ihjelrevet av ulv ute på isen rett ut for Ulvestupet, mens folk fra Strandstaul sto og så på. Strandstaul er en gard som sees på andre siden av vannet i Ø. Ulvegraven påvist av Eivind Farstaul, 3840 SELJORD
På S-siden av veien ligger minst 50 rundaktige røyser. Alle er klart markerte og tydelige i terrenget. De som ligger i granskogen på et nokså flatt platå, har en mer toppet profil ennde øvrige. Alle består av mellomstor og stor rundkamp. Virker uskadde. Bevokst med lyng og gress. D 3-6m, h 0,4-0,7m. Innbyrdes avstand 4-10m. På N-siden av veien ligger minst 15 rundaktige og avlange røyser. De fleste er klart markerte og tydelige i terrenget. Består av mellomstor og stor rundkamp og bruddstein. Overgrodd med mose og gress. alle virker uskadde. D 5-15m, h 0,3-0,5m. 12m V for disse, på N-siden av veien, ligger en rydningsrøys av nyere dato. D 20m, h 2m. I N- og Ø-kant av denne ligger noen få rydningsrøyser. Røysene har preg av å være gamle, trolig fra før-reformatorisk tid.
Deler av feltet kontrollregistrert av Innlandet fylkeskommune 05.07.2018
Det ble under kontrollregistreringen påvist en gravrøys. Røysa ligger på toppen av en lav, men markant terrengrygg, på brinken der terrenget faller brattere mot SØ. Ligger ca. 35 m fra våningshuset på den fraflyttede plassen på Bakkom. Rund, lav og flat røys med antydning til kantkjede i deler av røysa. Diameter: ca. 15 m. Svak forsenkning i midten. Geometri lagt inn med bakgrunn i LIDAR.
På et lite utspring i helleingen, noe S for og under toppen av høydedraget: Rundrøys. Klart markert mot NØ-S, går ellers jevnt over i tilført åkerstein. Lett synlig. Lite søkk i midtpartiet. Åkerstein er påført fra NV. Overvokst med gress. D 10m, h 0,4-2m. NV for denn ligger en ny rydningsrøys. Den kan dekke en eldre gravrøys. Beliggenheten tyder på det. Den må ha en d på 15m.
Kant i kant og N for saghus, S for åker: Rundrøys. Klart markert i NV. Fast fjell sees under røysa i V. Lett synlig. Bygd av rundkamp. Noe ujevn i S-siden. Her er det tatt ut masse i forbindelse med husbygging. S-lige del av toppen er planert i nyere tid. Dekket av gressbevokst jordkappe. Bevokst med trær og kratt. D 15m, h 1,5m.
I slak NØ-helling hvor skogbunnen er jevn og synes dyrka, ligger et felt med røyser som trolig er gravrøyser. Lengst SV, kant i kant SØ for NØ-SV-gående veg til den åpne sletta Lyesletta: 1. Oval røys, Ø-V orientert av rundkamp og blokker. Meget klart markert da skogsbunnen er vegetasjonsfri og nedbeita av sauer. Lett synlig. Svakt bua profil. Noe ujevn overflate pga forskjell i steinstørrelsen. Mosegrodd. Grantrær. L 6m, br 4,5m, h 0,5m. 7m SØ for 1 og noe lavere: 2. Rundrøys av rundkamp og blokker. Tydelig markering og lett synlig i den åpne skogen. Svakt bua profil. Jevn og pen. Vegetasjon som 1. D 6m, h 0,5m. 9m SSØ for 2: 3. Rund røys av rundkamp og bruddstein bygd rundt en jordfast stein eller oppstikkende bergskjer. Ingen markering lite tydelig. Vegetasjon som 1. Trolig åkersteinsrøys. D 3m, h 0,4m. 9m SSØ for 3 ut mot liten SØ-helling: 4. Oval røys, NØ-SV-orientert. Lagt opp av middelsstor og stor rundkamp og bruddstein. Klart markert og tydelig. Jevnt avrunda profil. Ingen skader. Vegetasjon som 1. Røysa er noe utflytende, trolig åkersteinsrøys. L 8m, br 5m, h 0,5m. 10m ØSØ for 2, 5m ØNØ for 3: 5. Rundrøys som 3. D 3,5m, h 0,4m. 10m SØ for og lavere i terrenget og 9m NØ for 4: 6. Rundrøys av små rundkamp. Klar markering, lett synlig og jevnt avrunda profil. Meget jevn og uten skader. Vegetasjon som 1. D 5m, h 0,6m. 2,5m N for 6: 7. Rundaktig røys av blokker, bruddstein og rundkamp. Sterkt nedgrodd og utflytende sidekanter. Lite tydelig. Avflatet profil. Bregner og mose. Trolig åkersteinsrøys. D 3,5m, h 0,4m. 9m N for 1 på N-sida av vegen til Lyesletta: 8. Rund røys som 1. Klart markert og tydelig i terrenget. Store blokker i N-sida. Avrunda profil. Bevokst med gran. Kan være åkersteinsrøys. D 8m, h 0,8m. 7m NNØ for 8 og noe lavere på et N-vendt bergplatå: 9. Rundrøys, vesentlig bygd opp av små rundkamp. Noen store blokker stikker fram i S-sida. Entydlig markering og lett synlig. avrunda profil. Vegetasjon som 1. D 5m, h 0,6m. 20m NNØ for 1, 2,5m SØ for NØ-SV-gående veg til Lyesletta: 10. Rundrøys som 1. Flatt midtparti. Løs stein i sentrum. D 7m, h 0,5m. 21m Ø for 10, 25m SSV for den ØNØ-VSV-gående gamlevegen mellom Hegge og Hov: 11. Rundrøys, vesentlig bygget av små rundkamp. Noe vag, men entydig markering, lett synlig, bratte sider som omtrent dannes halvkuleform. Jevn og pen. Vegetasjon som 1. D 10m, h 1,5m fra NV. 40m SSØ for 11: 12. Rund røys av små bruddstein og rundkamp. Klart markerte ytterkant, svakt bua. Vegetasjon som 1. D 4m, h 0,4m. Mellom 11 og 12 ligger en røys på et vagt fremspring som, høyst sannsynlig er rydningsstein. 15m ØNØ for 12, 6m SSV for vegen Hov/Hegge der denne går gjennom en grusskjæring: 13. Rundaktig røys av stein i forskjellig størrelse. Klart markert og tydelig. Jevn og avrunda profil. Vegetasjon som 1. Tydelig åkersteinsrøys. D 3m, h 0,4m.
På en S-hellende eng: Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Består avmellomstor rundkamp. Midtpartiet og S-delen er delvis utgravd av Nicolaysen ?. Utkastet stein i S-kant. Skaden måler, 7x6x1,5m. I Ø-kant av røysa N-S-gående skigard, i NV-kant minkgård. Røysa er bevokst med gran- og løvtrær, einer, kratt og gress. D 15m, h 3,5m.
Gravhaug, tilnærmet rund. Uklart markert, men svært godt synlig i terrenget. Avrundet profil, men ujevn p.g.a. skader. Bygget av jord og rund kampestein, ca 0,1-0,6m store. I haugens VSV-del er det kjørt på en del større stein (opptil ca 0,8m store) i nyere tid. I S-del av haugen er en forsenkning, d ca 2m, dybde ca 0,2-0,5m. Haugens Ø-lige halvdel er fra ca 0,5-1,2m lavere enn V-delen. Det er her flere uregelmessige forsenkninger og det er mye stein synlig i denne delen av haugen. Spesielt kan nevnes at det i NNV er en forsenkning med d ca 1m, dybde ca 0,4-0,2m og i ØSØ-del er i mindre stein, ca 0,1-0,2m store, gravd to sirkulære fordypninger, d begge ca 0,5m, dybde ca 0,2m og 0,4m. Haugen er bevokst med gress og noe mose. Det vokser mange store trær i haugen. D ca 15m, h ca 2m mot N, ca 1m mot S.
Iflg innb v K Alterskjær ligger det på en odde ved det Ø-lige innløpet til Kveldsundet, 12 moh: Rundrøys. Klart markert, men delvis overgrodd. D 4m, h 0,5m.
Ghattas Sayej og Snorre Haukalid befarte område den 14. oktober 2022, og mange av kulturminnene som er registrert på Langøy er plassert ikke helt nøyaktig på plass. Se vedlagte dokumentet for å sammenlignede mellom den opprinnelige målingen og den nye.