Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
3m NV for den Ø-V-gående veg som tidligere var gårdsveg mellom Sem og Berg, og lengst Ø: 1. Rund røys, lagt opp av rundkamp og bruddstein i forskjellige størrelser, vesentlig små rundkamp. Klart markert lett synlig. Halvkuleformet profil. Ingen vegetasjon på røysa. D 5m, h 1m. 13m V for 1: 2. Rund røys som 1. Klart markert ytterkant, lett synlig. Bratte sider jevn overflate. Kratt o gras langs kanten. D 6m, h 1m. Røysene er tydelige rydningsrøyser fra nyere tid, men kan være lagt over gravrøyser.
13m V for gårdsveien til Eng: 1. Rektangulær tuft, orientert NØ-SV. Markert med tydelig voll av jord og stein. Ytterkanten er tydelig, mens innerkanten er noe utflytende. Små bruddstein er synlig i hele midtpartiet. Mest stein i NØ-lige halvdel. SV-hjørnet er tydelig, mens NV-hjørnet er ganske utflytende. L 8m, br 7m, h 0,5m. 25m SV for 1: 2. Rundaktig røys. Klart markert og lett synlig. Bygd av stein av varierende størrelse. Bevokst med kratt og gress. Tvm 5m, h 0,3m. 9m SSØ for 1: 3. NØ-SV-gående senkning med en ujevn voll langs SV-siden. L 11m, br 5m. 15m NØ for 1:4. Steinlegning, orientert NØ-SV. Består av små og mellomstor rundkamp. Klart markert og lett synlig. Gresskledd. L 3,5m, br 1,2m, h 0,25m. På beitet SV for lokaliteten finnes mange små røyser som høyst sannsynlig er nyere. Et gjengrodd NØ-SV-gående veifar går langs områdets NV-side.
Midt inne på en flate i skogen og kant i kant N for den Ø-V-gående gamle vegen mellom gårdene Steig og Berg: Rund røys av stein av variert størrelse. Meget klar markering og lett synlig. Brattsidet. Jevn overflate. Mosegrodd med høye grantrær. D 8m, h 1m. Røysa er en tydelig rydningsrøys, men kan være bygd over en gravrøys.
Iflg innb v K Alterskjær ligger det i dalsøkket innenfor Hagevika, 60m fra sjøen og 12 moh: Steinalderboplass. Ved prøvestikking fremkom: C34427 22 avslag av flint som delvis var klart tildannet og og ildsskjørnet. Funndybde 5-30cm. Synlig boplassområde: NØ-SV 50m, NV-SØ 30m.
I dalsøkkets Ø-side ligger 5 rundrøyser. Til dels klart, men noe ujevnt markerte. En tømmerslepe går Ø-V gjennom feltet. Røys 3 ligger S for og inntil slepa, de øvrige ligger N for den. De er bygd av små-stor rundkamp. De er bevokst med gran, furu og løvtrær, gress og lyng. 1. Rundrøys. Urørt. D 3m, h 0,5m. Ca 20m S-SSØ for 1: 2. Rundrøys. Urørt. D 2m, h 0,5m. 10m SV for 2: 3. Rundrøys. Urørt. D 4,5m, h 0,5m. 50m V for , og inntil N-siden av slepa: 4. Rundrøys. Noe omrotet. D 4,5m, h 0,5m. 25m N for 4: 5. Rundrøys. Omrotet. I midten grop med helle, orientert NV-SØ, og med mål 0,5x0,5x0,15m. D 4,5m, h 0,5m. Påvist av Aslak Mjåvatn.
Gravhaug trolig av sand og rodmold. Pent avrundet profil. Noe flatttrykt midtparti. Klart markert mot NV, går mer i ett med terreng og vegetasjon mot V og S. Skogsveien markerer haugkanten mot O-NO. Dårlig synlig i terrenget. Urort. Overgrodd med frodig lyng og mosevegetasjon. Overgrodd med bartrær. Mål: Diam. 9m, h. 0,75 - 0,8m. Skogsveien folger trolig faret av gammel ridevei over moen. Ingen spor etter denne nå.
På området som mot V begrenses av en skogsvei som går NØ-over fra Risland, finnes spor av gammel rydning og bebyggelse. Mot hugstfeltets NØ-kant og opp mot veien finnes 2-3 tufter til hus. Ingen kan huske når to av disse var bebodd. Det tredje, det nærmest hugstfeltet, var bebodd omkring midten av 1800-tallet av en mann kalt Isak Forløben. Dette hadde en mann fortalt i 1848. Den tette vegetasjonen umuliggjorde en nærmere registrering. Påvist av Magnus Risland, 4820 Froland.
Til forskjellig tid er det i åkeren/hagen N for bolighuset funnet flint. Deriblant: C 34502: 10 flintavslag, derav ett med retusj, 4 flintfragmenter hvorav ett som har retusj langs en konkav side. C34606 a-g: a. 39 stk flintavfall. b. Naglehode av jern. c. Kullbiter og del av knokkel av nyere dato. d. 2 pilspisser av flint med tange. e. 8 flintflekker. f. 4 flintavslag. g. 4 fragmenter av rørknokkel. Disse funnene indikerer at det har ligget en steinalderboplass her (se Larsens rapport). Opplyst av Tore Eidbo-Hansen, Sagesund, 4900 Tvedestrand.
Kant i kant med og S for Ø-V-gående markvei: Rundhaug, vag men entydig markering. Tydelig i terrenget. Bygd av sand og jord. Svakt buet profil. I midten lite søkk. Bevokst med høye gran- og bjørketrær. D 6m, h 0,5m.
I NV-hjørnet av parkeringsplassen, i en SSV-helling beplantet med busker: Reist stein av lys grålig bergart. Avlangt tverrsnitt, orientert NNV-SSØ. Toppflaten er vannrett med en ristning: I midten et kors, SSØ for dette: Tallet 10 og NNV for korset står bokstavene SF. Korsets mål: NNV-SSØ 12cm, ØNØ-VSV 10cm. Tverrstrekenes l: 3-4cm. Bokstavene og tallene er 3-4cm høye. Huggsporene har noen steder u-formet tverrsnitt, andre steder v-formet. Br 1cm, dybde 0,5cm. 37cm fra toppen og 9cm fra SSØ-kanten: Sylindrisk hull helt gjennomgående. Steinen er her 10,5cm tykk. Steinen er lavbevokst. Mål: H 1,8m, br oppe 0,36m, nede 0,39m, t 0,19m. Nils Smeland, Skinnerheia 32, 4600 Kristiansand opplyste atsteinen tidligere sto 20m lengre S. Den ble flyttet i forbindelse med utvidelse av kirkegården.