Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en flate i hellinga, ca 60m VNV for driftsveien nevnt u 1961 I8 R06 på samme g/bnr: Rundhaug, klart markert bare i N-Ø-S. Tydelig i terrenget. Haugen består av jord. Synes urørt. Bevokst med lyng, gress og mose. Gran- og bjerketrær langs kanten. D ca 12m, h ca 2m.
På Ø-V-gående morenerygg: Rundrøys. Klart markert og lett synlig i terrenget. Iflg Walhovds beskrivelse: Haugen ble sterkt skadet ved hyttebygging i 1932. Den ble da avskåret i S, litt utrotet i V, samt at en la en sjakt inn mot N i haugen for å ta stein til mur. Ved denne sjaktgravningen fant en opplagte heller som dannet et avlangt rom/kammer. Conrad Skundberg mener det var ca 2m langt, 0,5m bredt og 30-40cm dypt. Det var tomt, bortsett fra en del rød-brunt pulver. Bevokst med gress og løvtrær. D 9,5m, h 1m. Ca 12m SØ for denne, rester av en tuft. NS-ØV-orientert synlig som steinkant mot Ø og S. Ø og S for denne en del røyser.
7m NV for innsnevring i myra: Klebersteinsbrudd som tegner seg som en meget uregelmessig, rund grop. Fra denne går det 3 sjakter, mot SV, NV og NNØ. De måler hhv 5x1,5x0,5m, 2x2x0,5m og 4,5x1,5x0,7m. I Ø stikker glimmerholdig berg i dagen. Dette henger ut over gropa og virker ikke naturlig. Det ble tatt et prøvestikk ca 1,5m S for NNØ-sjaktens SSVmunning. 25cm under overflaten ble det avdekket en grytetuft med bunnen på skrå inn mot berget. D 0,3m, st t 0,11m. Nedenfor denne fortsetter berget å skrå innover. Gropa er mot NNØ-SV begrenset av en voll. I NNØ-Ø består den dels av berg og dels av avfall fra driften. Mål: 16x7x2-2,5m. I SV består den trolig bare av avfall, 7x7x1,5m. Gropa er for det meste gjenfylt med kvist, jord og søppel. Både den og vollen er bevokst med gran, bjerk og småbusker. Gress og lyng. Gropas mål med sjakter: NNØ-SSV 15m, VNV-ØSØ 10m, dybde inntil 2m. Gunnar Hurv, 4820 Froland som påviste stedet opplyste at det tidligere lå emner til runde kar omkring gropa; men han kunne ikke huske å ha sett slike på bergveggen. Prøvestikk i Ø-vollens SSV-ende viste at den inneholder store og små kleberbiter. 2 stykker tatt med til UO. De har fått nr C36659.
Th. Petersen, Grong prestegjeld i forhistorisktid, anforer: Vest herfor så Schoning i 1774 i daværende utmark 3 store, runde hauger etter hverandre, dernest 2 langhauger og en stor rund haug. Jevnsides med og sonnenfor denne rekke lå 2 langhauger, 1 rund haug og 1 langhaug og nær ved denne siste hadde stått en 2m hoy bautastein som noen år for 1774 var blitt flyttet ost for gården og der reist opp som milestein ...". Den ene lanhaugen samt omtalte rundhaug sonnenfor denne rekke, må være de to haugene som er omtalt lokalt og hvor lokaliten er kjent. Bautaen er sikkert identisk med den som nå ligger i hagen på Valdskrå ostre 5/2, se reg. nr. 800 E6, R4. Iflg. lokal tradisjon skal det være påvist båtsaum i en av de fjernete haugene. Ingen spor etter fornminner ved vårt besok. Alt fjernet ved dyrking eller overploying.
På lite, flatt S-vendt framspring som i Ø faller av mot dyp og trang bekkedal, 12m SSØ for den ØNØ-VSV-gående gårdsveien i beitet: Rundrøys av rundkamp. Meget klar markering og lett synlig. Svakt avrundet profil med noe omrotet overflate. Her er mye småstein som kan være tilført i forbindelse med jordrydding. Bringebærkratt og noe gras. D 5m, h 0,4m.
I N-kanten av flaten, i overgangen mot et platå, 10m N for den V-gående skogsveien: Rundrøys. Klart markert og lett synlig. Fotkjede av enkeltstående rundkamp, tvm 0,5-0,8m, rundt hele unntatt mot NV-NØ. To store flyttblokker i kjeden i Ø, 1,4x0,5x0,5m og 1,1x0,9x0,5m. Består ellers av rundkamp, tvm 0,1-0,5m. I ØSØ-S utkastet stein i NØ-SV-orientert område, 6x1,5-2,5m. Steinene er lav- og mosebevokste. D 8m, h inntil 1m. 12m Ø for røysa sees en lav haug. Rundaktig og klart markert unntatt i N. Består av et lag med jord, 0,1-0,2m tykt. Bart berg rundt hele, unntatt i N. Bevokst med lyng og mose. Trolig ikke gravminne. D 3,5m, h 0,1-0,2m.
På flatens N-del og 5m V for N-S-gående traktorvei: 1. Rundhaug. Klart markert og lett synlig. Avflatet. Består trolig av grus. Virker urørt. Bevokst med noen få busker. D 7m, h 1m. 20m S for 1 og V for og inntil veien:2. Rundhaug. Som 1, men med ubetydelig forsenkning i midtpartiet. Noen små trær langs NØ-SSØ-kanten, ellers gress. D 7m, h 1m. 10m Ø for 1, lavere i terrenget og 2m V for vannkanten: 3. Langaktig haug. Orientert N-S. Klart markert. Urørt. Bevokst med lyng, i Ø-kanten lite grantre. Dekket av en del kvist. Mål. 5x4x0,75m. Ved kontrollen 1985 ble det konstatert at haugen er en overtorvet bergknaus.
I V-kant av gammel, S-gående skogsvei, 12m V for kryss mellom denne og gammel gangvei over Varpekleivene-Reiersel til Arendal: Langhaug, orientert N-S. Klart men uregelmessig markert. Bygdav jord og stein. I midtpartiet grop, 2x1x0,3m. S for og inntil denne er noe masse fjernet fra haugens topp. Haugen er bevokst med høye grantrær, lyng og mose. Mål: 12x5x0,8-1m. Delet mellom eiendommene skal gå i retning Ø-V over haugens S-ligste del. Påvist av Jonn Øyrås, Evjevollen, 4820 Froland. Han opplyste at den gamle gangveien var "byveien" for de V-forliggende gården, bl a Mørløs. Den gikk Ø-over bergdragetog kom ned i Reierselgrenda. I det smale sundet mot Reiersølvannets N-ende hadde han ved lav vannstand iakttatt en stokkebro som viser at veien hadde gått over her. Mørløs og Augland har idag kjørevei til rv 9 ved Frolands Verk. De er nå ubebodde.
Langs en rygg i skogen finnes minst 13 gravrøyser: 1. Rundrøys. Lite tydelig i terrenget, men klart markert. Stein kjennes under torva. Skadet i S, to grøfter gravd inn mot midten. Overgrodd av løv- og grantrær og lyng. D 8m, h 0,5m. 4m Ø for 1: 2. På berget sees neve- og hodestor bruddstein som trolig er rester av gravrøys. 20m Ø for 1: 3. Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert. Består av hodestor rundkamp og bruddstein. Krater i NØ-del, d 1m, dybde 0,5m, og et annet i SV-del, d 1,5m, dybde 0,3m. Overgrodd av løv- og grantrær og lyng. D 9m, h 1,5m. N for og kant i kant med 3: 4. Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert. Stein kjennes under torva. Forsenkning i midten av røysa, d 3m, dybde 0,2m. Overgrodd av lyng og mose. D 8m, h 0,5m. 20m NØ for 4: 5. Rundrøys. Lite tydelig i terrenget og lite klart markert. Stein kjennes under torva. Overgrodd av løv- og grantrær og lyng. D 8m, h 0,5m. 5m NØ for 5: 6. Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert. Hodestor rundkamp og bruddstein sees i krateret. Overgrodd av grantrær og lyng. D 11m, h 0,5m. 5m N for 6: 7. Rundrøys. Lite tydelig i terrenget, men klart markert untatt i Ø. Består av hodestor rundkamp og bruddstein. Overgrodd av grantrær og lyng. D 8m, h 0,5m. 20m N for 7: 8. Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert. Består av neve- og hodestor rundkamp og bruddstein. Bevokst med grantrær, lyng og mose. D 6m, h 0,3m. Ca 10m Ø for 8; 2 rundrøyser og ca 20m V for 8; 3 rundrøyser.
På en brink i NV-kanten av dyrket mark inntil N-kanten av et steingjerde: Rundrøys, klart markert. Består av mellomstor rundkamp og noe bruddstein. I midtpartiet fordypning, tvm ca 2,5m, dybde ca 0,3m. Røysa er bevokst med gran og furu, noen mindre løvtrær, gress og lyng. D 9m, h fra Ø ca 1m.