Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rester av rundrøys. Bygget på liten knaus. Den har nå ingen klar markering. Materialet, rundkamp og bruddstein, 0,2-0,4m, ligger spredt omkring knausen. Liten varde på toppen. Større bruddstein kan ha vært brukt i en steinkiste. Anslagsvis d 7m, h uviss.
Ghattas Sayej (AFK) kontrollregistrerte lokaliteten den 20.09.2023, sammen med SNO. Hva kunne observeres er rester av en ødelagt gravrøys. Mange små varder er bygget av gjenbrukt steiner fra gravrøysen. Fire små varder ligger rundt røysen på knausen.
Fangstanlegg registrert av Øysetin Mølmen, under ØK-registreringen og av NINA. Under ØK-registreringen ble det registrert minst 20 dyregraver her, disse ble koblet mot Øystein Mølmens registreringer 407: 258-279. NINA registrerte i området i 2001-2002. Fra og med registreringene utført av ØK og Mølmen og sørover til elva Hondyrju, ble det vekselsvis på begge sider av veien Gamle Fjellvegen registrert tilsammen 98 dyregraver. 5 av disse ligger rett sør for Hondyrju. NINA har koblet sine registreringer mot de registreringene som ble gjort av Mølmen, se de enkelte enkeltminnene. Beskrivelse hentet fra ØK-registreringen, (refererer ikke til nummerene på enkeltminnene men til nummer i felt): I NV-vendt slak li: Fangstanlegg. Anlegget består av minst 20 graver. Alle gravene ligger i skrånende terreng og de er alle jordoppkastede groper. 4 av gravene er runde, resten har rektangulær form. 10 av gravene har U-formet tverrprofil, 3 har V-formet tverrprofil. De resterende 7 har tverrprofil med tydelig bunnflate. De fleste gravene er sterkt sammenrast og gjengrodd, to er bedre bevart og to er/virker gjenfylt. Jordvollen er i mange tilfeller utflytende og vanskelig å konstatere pga vegetasjonen. Lengst V: 1. Dyregrav. NNØ-SSV 2,9m, ØSØ-VNV 1,7m og dybde 0,6m. 10m Ø for 1: 2. Dyregrav med voll, br 0-1,9m, h 0-0,4m. NNØ-SSV 3,4m, ØSØ-VNV 2,6m, dybde 0,7m 10m ØSØ for 2: 3. Dyregrav. NNØ-SSV 2,4m, ØSØ-VNV 2,3m, dybde 0,6m. 15m Ø for 3: 4. Dyregrav med voll, br 0-1,9m, h 0-0,2m. N-S 3,2m, Ø-V 2,3m, dybde 0,75m. ØNØ for 4: 5. Dyregrav. NNØ-SSV 3,7m, ØSØ-VNV 2,9m, h 0,8m. 15m SØ for 5: 6. Dyregrav med voll, br 0-2,3m, h 0-0,9m. L 3,4m, br 3,4m, dybde 0,75m. ØNØ for 6: 7. Dyregrav med voll, br 0-1,2m, h 0-0,0,2m. NNØ-SSV 2,9m, ØSØ-VNV 2,1m, dybde 0,3m. 7m Ø for 7: 8. Dyregrav med voll, 0-1,8m, h 0-0,4m. N-S 2,5m, Ø-V 2m, dybde 0,3m. NØ for 8: 9. Dyregrav. NNV-SSØ 3,5m, ØNØ-VSV 2,8m, dybde 0,8m. ? 10. Dyregrav med voll, br 0-0,3m, h 0-0,5m. L 3,7m, br 3,7m, dybde 0,6m. NNØ for 10: 11. Dyregrav med voll, br 0-2,0m, h 0-0,4m. NNV-SSØ 3,9m, VSV-ØNØ 3,2m, dybde 0,7m. NØ for 11: 12. Dyregrav med voll, br 0-2m, h 0-0,3m. L 3,9m, br 3,9m, dybde 0,6m. ? for 12: 13. Dyregrav med voll, br 0-3,2m, h 0-0,7m. L 3,8m, br 3,8m, dybde 1,1m. Ø for 13: 14. Dyregrav med voll, br 0-2,0m, h 0-0,5m. L N-S 3,0m, Ø-V 2,7m, dybde 0,9m. Ø for 14: 15. Dyregrav med voll, br 0-2,0m, h 0-0,5m. NNV-SSØ 3,6m, VSV-ØNØ 2,6m, dybde 0,6m. NØ for 15: 16. Dyregrav med voll, br 0-3,0m, h 0-0,4m. NV-SØ 3,0m, NØ-SV 2,0m, dybde 0,3m. ØNØ for 16: 17. Dyregrav. N-S 3,5m, Ø-V 2,5m, dybde 0,3m. ØNØ for 17: 18. Dyregrav. N-S 3,0m, Ø-V 2,4m, dybde 0,7m. ØNØ for 18: 19. Dyregrav med voll, br 0-3,0m, h 0-0,4m. 15m ØNØ for 19: 20. Dyregrav. NNV-SSØ 3,9m, VSV-ØNØ 2,7m, h 0,9m. For mer detaljert beskrivelse se eget skjema.
Merknad 31.10.2018: Befaring med Torill Skillingsaas Nygård OFK og Berit Fiksdahl Dovre kommune. Groper 85-88 (løpenr 980, 981, 982 og 984 i OFK skjema) nord for Kongevegen og vest for Hundyrju sjekket på nytt. Området i stor grad preget av flere masseuttak gravd i forbindelse med damanlegg i Hundyrju. De registrerte gropene her har ingen klare voller, og form og plassering tilsier at dette trolig ikke er fangsgroper, men masseuttak. Denne delen av lokaliteten avskrives derfor.
På en naturlig terrengsadel, begrenset av bergskjær på over og yttersiden ble det i 2 av 2 prøvestikk funnet 10 stk flint, samt 3 stk bergkrystall. Grus i bunnsjiktet.
Haugen ligger ute i dyrket mark så alle mål må bli tilfeldige. D 7-8m, med antydning til fotkjede. Haugen tegner seg som et noe høyere punkt i åkeren og er helt utpløyd.
På knauser: 3 rundhauger. I de 2 største topp grop. D 4-10m, h 0,5-1,5m. Ligger i blandingsskog på en N-S gående rygg. Samlingens NØ-ende: 175m ØSØ for Ø-hjørnet av driftsbygningen på 37/5.
1. Gravhaug. Uklart markert, bygget opp av stein og jord, med et tyktmose- og lyngteppe. Det ble fjernet en del stein da riksveien ble bygget. Ingen funn. Krateret Ø-V 3m, N-S 2m, dybde 0,75m. En stor stein i dagen V for krateret. D 7m, h 1m. 20m N for 1: 2. Bautastein. Har nå falt ned. Den ligger oppå en del sten som har vært brukt som fundament. H 2,5m, br 0,5-1m, tykkelse 0,2m. Steinen kalles Skarsteinen, og det sies at gården har sitt navn av denne. Den ligger på en liten terrasse parallellt med Ø-V-gående dal, 3m høyere enn stien gjennom denne og 1. Eieren, Gustav Madsen, vil prøve å reise steinen, som var reist i hans ungdom.
Sammenraste steinblokker som ligger oppå minst 10 stokker. De ligger i retning Ø-V tvers over bekken, under vann presset ned av blokkene. De største blokkene er fra 0,5x0,5m til 1,5x0,5m. Blokkene har trolig vært brukar som har rast sammen etter at brua kom ut av bruk. Bekken er ca 4m bred og steinene dekker et område på 5x4m. I N ligger steinene helt kompakt tvers over bekken, S for disse ligger steinene mer glissent. Når bekken er full, er vel vannstanden 1m rundt brua. Nå er den 0,5m. Steinene er bevokst med mose og langs bekkekanten vokser meget tett orrekratt. Stokkene har en d på ca 20cm. Brua blir kalt Gullbrua og bekken Gullbekken. Det er vanskelig å avgjøre om brua er ei gårdsbru eller en del av den gamle hovedveien. 40m NØ for Gullbrua, vel 8m rett Ø for Gullbekken står: X02. Reist stein. Steinen, en bruddstein, står med bruddretningen i ØNØ-VSV. Toppen er avflatet. Steinen står nede i bakken. Rundt steinen vokser tett kratt som skjuler steinen helt. Det er ingen innristning på steinen. Rundt foten er steinen dekket av mose. Det er ingen tvil om at steinen er reist av mennesker. Den kan være et grenseskille. Br ved foten 0,5m, br ved toppen 0,25m, h 1m, br 0,25m. Steinen ikke gjenfunnet 1.12.1982.
Lokalitet med minimum 35 fangstgroper og minimum 15 kjøttgjemmer. Lokaliteten er registrert i tre omganger. Først av Øystein Mølmen, deretter i forbindelse med ØK-registrering, før NINA registrerte den i 2001-2002. NINA målte inn alle enkeltminner med håndholdt GPS, og det er disse som brukes som enkeltminner her. Det kan være fler minnner enn dette knyttet til lokaliteten. Beskrivelse hentet fra ØK-registrering: Fangstanlegget starter i V på ytterkant av kolle på overgang til myr. Strekker seg mot Ø opp på kolletopp, følger ryggen fra denne S-over, svinger så Ø-over igjen over lavere koller i myrterreng. Går så opp på høyere morenerygg, følger ryggen, ved Ø-enden av denne svinger den mot NØ, strekker seg så Ø-over igjen i lia. En arm strekker seg mot NNØ mot fjellpartiet. Hovedarmen svinger ØSØ-over til bunnen av lia (slutt på R02), krysser E6 (R01 på C12), strekker seg så ut på flata under Geitberget og ender her. Dyregravene er alle oppgravde groper. Ca 3/4 har rektangulær form, de resterende er runde og traktformede. Gravene har hovedsakelig U- og V-formet tverrprofil. Fire graver har tverrprofil som en overskåret V - med markert bunnflate. Nesten alle har synlig jordvoll, men de har mer eller mindre klar markering i terrenget, br 0-3,5m, h 0-1,7m.Alle gravene er mye sammenrast og gjenvokst; et par er gjenfylt av kvist og gras.Det er en rekke skyttergraver og -stillinger fra siste verdenskrig i området hvor anleggets V-ende ligger. Mange steder har de brukt dyregravene og bare gravd den dypere og videre. Bare rester av gammel voll og/eller plasseringen i terrenget viser at de opprinnelig er dyregraver. Mål: L 2,3-5,5m, br 1,6-5,3m, dybde 0,4-1,4m. For enkeltbeskrivelser se originalen. se også 034203
1967: I og omkring en NV-SØ-gående grunn glove i berget: Rundrøys. Uklart markert, består av ett lag middels stor bruddstein og rundkamp. Sannsynligvis utkastet. Mose- og gressbevokst. I gloven ellers et par graner, einerbusker, noen løvtrær. D 8-12m, h 0,2-0,3m. 4-5m Ø for røysa, utkastet stein fra denne i en halvsirkel.
2023: Mulig røys. Utfordrende å bedømme om dette er et gravminne eller rydningsrøys. Utydelig markert, uklart avgrenset. Det kan skimtes knyttnevestore steiner under mose og torv på en lav bergknatt. Lokalisert ca. 10 m S for åkerkant.