Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten ligger i strandsonen i en bukt innerst på SV-enden av neset på Femundsenden. Tidligere registrert: 33321 a-b, bla 34 avslag av kvartsitt og porfyr. Overflatefunn.
Lokaliteten er funnet på terrassen delvis i overflaten, delvis i kullblandet lag under torva. C33327 a-c. Kjerneskraper av rød porfyr, eggavslag av flint og 18 avslag av kvarts/kvartsitt.
I strandsonen på nestet ble det funnet 33330 a-d spiss av kvartsitt, kjerneskraper av flint, eggavslag av kvartsitt og 78 avslag av kvartsitt ved overflateplukking. Området er omrotet med bulldoser.
Lokalitet med tre dyregraver. Registrert av Barth (386) og NINA i tillegg til ØK. Mellom gravene går ledegjerder. Mot NØ går de fram i spiss, mot SV er de svakt buet. På lokalitetsnivå er geometrien fra ØK-registreringen benyttet. På enkeltminnenivå er innmålingen fra NINA benyttet. NINA har brukt håndholdt GPS til sine målinger.
På V-siden av S-gående bekkefar: Tjæremile. Den er gravd ned i en sandavsetning og har en lav, inntil 1m vid voll omkring. Den er tilnærmet kvadratisk med en forsenkning i Ø-kanten. Prøvestikk viste trekull på sidene, men ikke i bunnen. Bevokst med mose. Mål: 2,5x2,5x, dybde 0,7m. Påvist av Trygve Bjerke som fortalte at han oppdaget gropen i 1948. Da hadde den et åpent sår uten vegetasjon i bunnen. Det kan muligens skyldes at noen har hentet trekull i den under krigen.
Langs sandbeltet ute i vannet ble det funnet 33333 a-f, 2 skiveskraper av kvartsitt og flint, 1 skive avkvartsitt, 5 kjerner av kvarts/kvartsitt, 7 avslag av bergkrystall og kvartsitt.
Langrøys, orientert NNV-SSØ. Lite markert. Jordblandet. Enkelte store stein stikker i dagen. I midten krater, d ca 2m, st dybde 0,75m. Litt utrotet mot kanten. Bevokst med enkelte furuer, lyng og lav. Mål: Ca 12x9x1m.
Ca 50m S for SØ-hjørnet av driftsbygningen på gården står en oppreist stein og markerer N-enden på et N-S-gående steingjerde, delet mot 30/4. Steinen er i roten trapesformet i snitt, mens toppen er trekantet. Den skrår svakt mot V. H 2m, mål i roten 0,7 X 0,7m. Smalner jevnt mot toppen.
I beitemark: Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av middelsstor bruddstein og jord, endelstein i dagen i røysens midtparti. I midtpartiet svak forsenkning, 3 x 5m, dybde ca 0,3m. Bevokst med gress og endel lave granbusker. D 10m, h 0,4-0,7m. Røysen ble forsøkt utgravd ca 1917-18 av den daværende eier av gården Pynten, 20/1. Intet ble funnet. Påvist av Magnus Pynten, Pynten, 20/1.