Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Under registrering 11.07.2008 av Susanne Pettersson, viste det seg at røysfeltet hadde en mye større vestlig utbredelse enn tidligere registrert. Røysene som ble registrert i 2008 er lagt inn med ID 76514-7 til ID 76514-82 (det dreier seg om 76 rydningsrøyser). Geometrien på lokaliteten er utvidet, slik at alle røysene er med.
Eldre beskrivelse av østligste del av røysfeltet: Lengst i NV: 1. Rektangulær hustuft, orientert NV-SØ. Klart markert, men sterkt overgrodd og bevokst med ung løvskog. Bygget av mellomstor til stor bruddstein. Mye stein ligger strødd rundt omkring og det er vanskelig å avgjøre om de har tilhørt tufta, l 7m, br (ytre mål) 4m. Murens br 1m, h ca 0,4m. Ca 20m S for 1: 2. Do hustuft, uklart markert og overgrodd. Orientert NV-SØ. Bygget av store bruddstein. L NV-SØ ca 10m, br 5m. Ca 3m SØ for 2: 3.Do hustuft, uklart markert. Mulig opprinnelig kvadratisk. Bygget av mellomstor til stor bruddstein. Den ene synlige sida er orientert NØ-SV. Sterkt overgrodd med ung løvskog. L ca 7m. I terrenget SV for disse tuftene og lavere i terrenget ligger en mengde stein som delvis er utkastet og som nok delvis også tilhører murer til hus. Det er vanskelig å avgrense og bestemme hvor de enkelte tuftene ligger eller hvor mange det kan være, men det kan være 2-3 stk. Ca 18m Ø for 3 i bratt skråning høyere i terrenget og ca 10m N for en bekk som er orientert i Ø-V-retning. 4. Hustuft, avtegner seg som rund forsenkning i terrenget. D2m, dybde ca 1m. Ca 15m S for 3: 5. Hustuft, kvadratisk med ene siden orientert NV-SØ. Bygget av mellomstor til stor bruddstein. NØ-muren overgrodd med gress, SV-muren er tydelig. L ca 10m, h ca 0,3m, murens br ca 0,6m. I lia SV for tuftene flere rydningsrøyser.
På lite V-vendt avflatet platå i dalens Ø-side: Rundrøys. Meget klar markering, lett synlig. Stort sett jevnt avrundet profil. Bygd av middels stor og noe mindre rundkamp. Midtpartiet noe omrotet, mest i N.Noen større blokker bryter profilen i SV. Lyng og mosebevokst med enkelte granog furutrær langs N-kanten. D 18m, h 1,5m. Inntil røysens SV-side ligger en mindre konsentrasjon rundkamp. Noen stein er også ansamlet 1m S for røysa. Det er blitt antydet at man i forbindelse med røysa også skal ha spor etter en åkerrein. N for røysa ligger en brem på 3-5m før terrenget faller bratt mot dalbunnen. Denne bremmen og hellingen er forholdsvis jevn og steinfri, men det er ikke noen entydige spor som kan bekrefte at en åkerrein finnes her. Opplyst v/Hans Grossaas
Dyregrav, klart markert, rund og med voll. Bevokst med lyng og mose. Gamle trestubber. Vollens br 0,8-1m, h 0,2-0,4m. D 3m, dybde 1m. Opplyst av Ottar Nyøygard.
Kant i kant med og V for 1623 F8 X01 gammel ridevei Lauvrak-Mjåland: 1. Rundrøys, tildels klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av en del større stein, både bruddstein og rundkamp. En del små stein innimellom, i et par lag. N-kanten noe utrotet, steinene herfra kan være lagt oppå røysa. Ellers urørt. Lavgrodd særlig S-delen. En furu oppå denne delen. D 2m, h 0,4m. Oppfattes lokalt som varp. Ca 18m NV for 1. og i NØ-hellingen av en bergrygg. 2. Steinoppbygning, tilnærmet firkantet med avrundede hjørner og svakt buete sider, unntatt mot NØ, der siden er rett. Klart markert, relativt lett synlig. I NØ-siden en åpning, 0,4 x 0,4m, dekket av en helle med synlig mål ca 1 x 0,5 x 0,25m. Fra åpningen går et gjennomgående rom, som smalner sterkt av mot SV, der det ender i nok en åpning med synlig mål 0,2 x 0,15m. Utenfor og S for denne ligger en firkantet bruddstein, som kanskje opprinnelig har stått inntil eller dekket åpningen. I toppen av steinoppbygningen, kant i kant og SV for foran nevnte helle en åpning, med lengderetning NØ-SV, mål 0,6 x 0,4 x 0,5m. Anlegget er bevokst med lyng, mose, i V-kant 1 stor furu, i NNV-kant 1 liten furu, i SSØ-kant stor stubbe. Mål Tvm ca 4m, h ca 0,5m. Det synes rimelig å tolke denne type steinoppbygning som en felle eller bås for rev.
I lite N-S-gående bergskar: Spisstevet langhaug, NNV-SSØ-orientert. Klar markering mot Ø og V. I S noe utflytende. Tydelig med avrundet profil. Bygd av jord. Hele midtpartiet utgravd nesten til bunnen. Masse herfra bryter kantmarkeringen i SV. SV for utgravningen stikker fastfjell fram i dagen. Avslutningen på haugen i S noe uklar, går delvis i ett med terrenget. Bevokst med 1 gran og 1 furu, noe løvkratt og lyng. L 10m, br 5m, h 1m. I littertaturen nevnes i tillegg en rundhaug. Denne lot seg ikke gjenfinne. Trolig forvekslet med en av de mange overgrodde knattene i området.
Lengst N ca 6,0m Ø for NNV-SSØ-gående driftsvei: 1 Rester av rundhaug. Haugen er sterkt rasert slik at bare en klart markert og tydelig voll står igjen i S og SV. Resten av haugen er fjernet ved grustaking. Vollen er høyest i S og blir lavere mot SV. Den er bevokst med lyng og furutrær. Vollens lengde 11m, br 7,5m, største h 1,2m. Ca 25m S for 1, 2 Spisstevna langhaug av grus. Avrundet profil, klart markert og tydelig. Mot N-enden grop, d 1,0m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med lyng, einer og furutrær. ? L N-S 13m, br 3,0m, h 1,0m. N for 1 skal tidligere ha ligget en tvilsom langhaug. den er antagelig fjernet i forbindelse med utbyggingen av en idrettsplass. Haugen påvist av Olav Frøyså.
I N-kant av dyrket mark og i SØ-kanten av den store morenehaugen, kalt "Eikehaugen": Rundhaug. Bygd av jord og sand. Haugen er utplanert og markeringen er derfor uklar. Forholdsvis tydelig i terrenget og bevokst med høyt gress. Nåværende mål er vanskelig å anslå særlig nøyaktig. Før haugen ble utplanert, skal den ha hatt d 15m, h 1,5m. Morenehaugen "Eikehaugen" er meget pen og rund i SV-lige halvdel. Toppen er flat og NNV-siden er sterkt omrotet av jordkjeller, store blokker og åkerstein. Høyst sannsynlig naturdannelse. 5m N for "Eikehaugen" ligger en NV-SØ-gående forhøyning. Store rundkamp synlig i overflaten, Mål: l 18m, br 9m, h 1,5m. Høyst sannsynlig naturdannelse.
Lengst N og 6m S for vei til Rossåsgårdene: 1. Rundhaug. Jevn. Klart markert i N, går ellers i ett med terrenget, likevel tydelig markert. Bygd av sand og stein. Urørt. Bevokst med lyng og løvkratt. D 8,0m, h 1,5m. 3m S for 1: 2. Rundhaug. Klart markert i N og tydelig i terrenget. Brattsidet. Bygd av sand og stein. Haugen er lagt rundt en svær stein som stikker opp i toppen. Også i haugens overflate i S og V sees store jordfaste rundkamp. Bevokst med lyng og ungt løvkratt. D 7,0m, h 1,4m. Disse haugene kan være usikre som fornminner. I deres umiddelbare nærhet finnes flere forhøyninger, hovedsaklig liggende i retning N-S. Disse er klare naturdannelser.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug, noe uklart markert. Et bjørketre vokser midt på haugen. Mål: Diam. 11 m, h. 1 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Beskrivelse mangler foreløbig