Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ca 20m V for fv til Sordal: Rundhaug, klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av jord. En del middels stor rundkamp i midten Her er en forsenkning, d 4-5m dybde 0,5m, delvis gjenfylt med kvist. Bevokst med lyng og mose. Mange store furustubber i haugen. D 16m, h 1,5m. 40m S-SSØ for 1: 2. Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor rundkamp synes urørt. Bevokst med mose og lyng. D 8m, h 0,5m. 35m SØ for 2 og S for Ø-V-gående sti: 3. Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Synes bygd av rundkamp. Grop i midtpartiet, orientert N-S 4 x 3m, dybde 0,5m. Tykt mosedekke, lyng og grantrær. D 10m, h 1m. 15m Ø for 3 og 10m V for Sordalsveien: 4. Rundaktig røys, klart markert i Ø, går mer i ett med terrenget. Noen mellomstore rundkamp i dagen, ellers tykt mosedekke. Grantrær. D ca 10m, h 0,5m.
1991: På høyeste punkt av bergryggen og SSV for høyeste punkt ligger 2 gravrøyser. Forholdsvis lave. Skadet. D 5-6m.
2024: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Kraftig forstyrret, og utkastet. Plyndringsgrop i senter. En steinhelle som trolig har vært brukt til lokk. Dekket delvis av noe lyng og barnåler. Plyndringsgropa er ubevokst, men rundt gropen er det et lavt og mellomhøyt furutre i NV-del. Det er også noen lave furutrær N og SØ avgrensning. Diameter: 8 m. Høyde: 0,4 meter. Røysa er lokalisert på høyeste punkt, og er tolket som enk.1. Det ble derfor gjort et forsøk for å finne enk.2 SSV på samme bergknaus, men ikke gjenfunnet. Det ble riktignok lokalisert en uregistrert gravrøys ca 85 m lengre SV, men om dette er enk.2 er usikkert. Enk.2 ble slettet.
På elvebrinken: Rundhaug, klart markert og lett synlig. Brattsidet. I NØ, SØ og S mindre inngravning, d 2-3m, dybde ca 0,5m. Søkk i toppen. V-delen utrast i elven. Gress, mose og bjørk. D 17m, h 2,5m.
På en knaus med slakt fall mot det trange sundet mellom fastlandet og holmen og med loddrett fall mot fjorden: RUNDRØYS. Uklart markert, men forholdsvis tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor rundkamp. Sterkt overtorvet. I midten krater, d 5m, med en sjakt, ca 5 x 1m, ut til NNV-kanten. I SV-kanten av krateret, GRAVKISTE, orientert NV-SØ, bygd av kantstilte blokker, som vender flatsiden inn. Kortveggen i SØ består av en blokk, NV-kortvegg mangler. Langveggen i SV består av to blokker, i NØ av 3 blokker. Blokkenes mål: 0,6 x 0,35 x 0,3 - 1,25 x 0,60 x 0,75m. Kammerets mål: 2,5 (største l) x 1 x 0,75m. Røysen er bevokst med furuer, eikekratt, gress og lyng. D 15m, h 1-1,5m, høyest i N-NV. Masse er tatt fra røysa ved byggearbeid, bl a til en vei som fantes før gangbroen. Opplyst av Jørgen Fredrik Ording, 4770 Høvåg. Tilleggsopplysninger 1984: I brev av 18.12.1983 - se u "Litteratur" - opplyste Ording at han hadde gjort et funn som han ikke "fant noen fornuftig forklaring på hvis det ikke har tilknytning til røysen". Over telefonen 03.01.1984 opplyste Ording følgende: Det var ham og hans bror som hadde fjernet forannevnte vei og anlagt broen. Under dette arbeidet fant hans bror under vannflaten i sundet og blant andre steiner som sannsynligvis stammet fra røysen, en HELLE, grovt hugget, men jevnt rund. D ca 0,75, t 4-5 cm. 04.08.1984 beskrev og fotograferte E. Skjelsvik hellen ved besøk hos Jørgen Ording. HELLEN er noe OVAL, av grålig GNEIS og består av tynne skikt av kvarts og glimmer. Kanten er fint tilhugget. Den ene siden ubetydelig konveks, den andre ubetydelig konkav. Meget godt bevart. Mål: ca 0,75 x 0,68 x 0,035m. Den oppbevares betryggende i båthuset til Ording.
Rundrøys, klart markert, godt synlig i terrenget. Sees godt fra Byglandsfjorden. Bygd av bruddstein og rundkamp i alle størrelser. Midtpartiet utkastet Ø-V 2,5m, N-S 1m, dybde 0,5m. I Ø-enden av krateret helle, 0,7x0,4x0,1m. 1m V for denne danner 4 reiste heller et gravkammer orientert Ø-V, l 0,3m, br 0,2m. Også omrotinger i SV og N-delen. Bevokst med litt lav og mose. Furuer i kanten. D 7m, h 0,7m.
På V-siden av veien Frøyrak - Byglandsfjord: Felt bestående av minst 5 røyser. 4 ligger på rekke Ø-V på den N-lige del av terrassen, den 5. ligger i skråningen 5m V for vegen. Ca 4m ØNØ for denne har det tidligere ligget nok en røys. Denne ble ødelagt ved veibyggingen. Alle er runde og klart markerte. Godt synlig i terrenget. Bygd av små, mellomstor og stor rundkamp. Synes urørte. De to NØ-ligste røysene er bundet sammen med et steingjerde, l ca 1,5m, br ca 1m, h ca 0,2m. D 3-5m, h 0,2-0,5m. Påvist av Sigurd Bø.
På kronen av rabben: Rundhaug. Noe uklart markert mot V, klarere mot NØ-Ø. Lite tydelig i terrenget. Steinblandet. Urørt. Bevokst med lyng og gress. D 9m, h 0,8-1m.
På elvesletten: Fredet eik, kalt "Landeseiki". Opprinnelig et stort og frodig tre, nå delvis bortråtnet og deler av treet er falt ned, bare liv i mindre deler av det. D 3m, h anslagsvis 8-10m. Olav Løyland fortalte at den gamle rideveien hadde gått forbi eika som skulle være et vættetre. Eika var frodig inntil Byglandsfjorden ble regulert i 1908-16. I 1950 var det plass til 26-27 mennesker inne i treet. Anntatt alder er 900-1000 år. Fredet 1936.
På brinken: Rundhaug. Nokså toppet. Klar markering i Ø og S. Bygd av sandjord. I V har jernbaneskjæringen tatt bort nesten halve haugen og i N har en skalk rast ut i bekkedalen. Frodig gressvegetasjon. 2 bjerker vokser på haugen. D anslått til ca 7 m, h 0,6 m. 2 m Ø for haugen, 1 langstrakt forhøyning. Trolig naturdannelse.
I den utvaskede grusen er det funnet: Avslag av flint og kvarts. Det meste av boplassen ligger under vann ved høy vannstand. Aks.nr 84/153. Oversendt distriktskonservator UO 18.09.1984, videresendt avdelingskonservator 28.09.1984.