Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Innenfor det avmerkede området har Knut Tørdal undersøkt en rekke fornminner av ulik karakter og alder. Fra fornminnene stammer er rekke gjenstander: C28441 a-k. Omfatter bla leirkarskår, brent leire med påsittende slagg, brente bein. Eldre jernalder. Stammer fra hustuft inntil og SØ for driftsbygningen. C29056 Pilespiss av jern. Yngre jernalder. C29055 Beltestein av kvartsitt. Eldre jernalder. C29116 Tverrøks av bergart. Steinalder. Funnet samme sted, i en hustuft som ellers har gitt funn fra middelalder. C30075 a-b Saks og kniv, begge av jern. Yngre jernalder. Funnet 40m Ø for husene i en jordblandet røys. Inntil denne ble C30973 funnet. C30219 a-b Sigd, stykke av pilespiss, begge av jern. Yngre jernalder. Funnet midt mellom våningshuset og uthuset i en jordblandet langrøys. Mål 10-12x5-6x0,5m. C30973 Blybånd med runeinnskrift. Runene er tydelige og velformede, men stort sett uten mening. Av det som lar seg tolke, kan nevnes: Kre 3 ganger = Kristus.Tanken bak, trolig: "Christus vincit, Christus regnat, Christus imperat." Imidlertid kan det også tenkes at "kre" står for "crux". Lenger ute i teksten står Maria med forkortelse av santa foran. En linje har sikkert evangelistnavnene i følgende rekkefølge: Marcus, Lukas, Johannes, Matheus. Trolig fra nokså sent i middelalderen. Funnet 35m Ø for innhusene i et svakt kulturlag, hvor det ellers var spredte funn av stykker av kleberkar, takke av skifer og spinnehjul.Stedet ligger 15-20m SV for en hustuft fra vikingtid - middelalderen. Kan være tuften nevnt u C29055, 29116. Foruten de forannevnte gjenstandene oppbevarer Knut Tørdal en hel rekke gjenstander fra samme område.
1. Langhaug, orientert NNØ-SSV, tydelig i terrenget, men uklart markert. Sterkt rasert med flere store groper etter sandtaking. Den største gropen mot S har d 5m, dybde ca 2m. Mot N-enden ligger haugens nåværende høyeste punkt. Bevokst med mindre klynger av bjørke- og oretrær samt løvkratt og gress. Mål: L 25m, br 8m, h 2m. I SØ-enden av dyrket mark 15-20m SV for 1: 2. Rundhaug, nå overpløyet, tegner seg som en svak forhøyning. Dimensjon umulig å angi. I denne var en kjeller før den ble dyrket.
Fornminne: Grav. Formen er oval, orientert NØ-SV. Uklart markert. Stein i dagen, rund, i kanten og oppå. Fordypning i NV langs grava. Lite bjørketre på fornminnet. Høyde 90 cm. Vegetasjon som terrenget rundt. Uskadd. 2 x 1 m, høyde 0,3 m. 2000: Bjørka er nå 1.6 m høg.
På en avsats i hellingen, inntil oldtidsveiens N-side, ca 15m NØ for gammel dyrket mark, tilhørende den nedlagte plassen Gropa, 80/3: Rundrøys, temmelig klart markert, av små rullestein og noen mindre rundkamp. Virker i dag urørt, men S-kanten noe utrast. Lyng rundt kanten. I NØ-kant liten gran, i SØ-kant furu. D 5-6m, h 0,5-1m. Merket med skilt, oppsatt etter befaringene i 1961 og 1962. 2008:Røysen består av små runde stein og ulik bruddstein. Måler 4,5 x 5 meter i diameter. Etter forrige registrering i 1976 ble røysen skiltet, og som et kulturminne langs kongeveien og lysløype har den fått mye besøk av turgåere, barnehager og skoleklasser. Dette kan være grunnen til at røysa virker forstyrret, og det er mulig steinen i røysa har blitt flyttet på, og at det er lagt til stein i nyere tid. De andre gravrøysene i området er overtorvede, men det er ikke R76371. Den er delvis bevokst med gress, lyng og et grantre. De andre røysene i området ligger slik plassert i landskapet at det er god utsikt fra dem, det har det neppe noen gang vært fra R76371. Røysen ligger på en lav bergknaus i bunnen av åsside. Slik røysen ser ut i dag, sett sammen med dens beliggenhet kan det ikke sies at den er en typisk gravrøys. Beliggenheten og nærheten til tidligere dyrket mark på plassen Gropa kan også indikere at dette ikke er en gravrøys, men en rydningsrøys. I den tidligere registreringsrapporten fra 1976 beskrives den dyrkede marken å ligge 15 meter sørvest for røysen. I dag er det ikke tydelige spor etter dyrket mark i området.
På større flate, ca 25m N for oldtidsveien 4830 C02, 4878 C02 R09 over Gjelleråsen: Rundrøys, klart markert, av små rullestein og noen mindre rundkamp. Større, kantet blokk i Ø-kant. Virker i dag urørt. Lyng i Ø- og V-kant. I Ø-kant furu, i V-kant 2 graner, 1 furu. D 7,5m, h 0,5m. 2008: Det går en sti over røysa. Røysa er delvis overvokst av gress.
I området finnes minst 15 kullgroper. Klart markert med voll av kullblandet sandjord. Også kull i sidene. Mose og lyng. I enkelte også bartrær. D 2-3,5m, dybde 0,5-1,5m. Voll br 1-2m, h 0,2-0,6m. På en liten haug, kvadratisk hustuft. 3 av veggene er klart markert med lagte stein. V-veggen mangler. I NV-hjørnet en større steinansamling. Tett Ø for Ø-veggen går et veifar. Det tegner seg som en grunn, vid forsenkning i terrenget, orientert N-S. Også lengre S i området i kanten av et lite fuktig drag finnes spor etter veifar. Her har det hulveikarakter. Lengst S i området finnes flere større åkersteinansamlinger. Kullgropene oppfattes lokalt som elggraver.
I et ravineområde: R01. Rund kullgrop. Bunnen rektangelformet, orientert Ø-V, mål 2 x 1m. Gropens mål: D3m, dybde 0,8m. Gjennom området er trekkrute for elg. For beliggenhet: Se CQ 052-5-2, utsnitt 3. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
R01: Rektangulær kullgrop, orientert Ø-V, godt synlig voll, br 2m, h 0,15m. Mål 4 x 2,5 x 0,5m, = Mølmen s 68 nr 2. Trekkvei og liggeplass for elg. For beliggenhet: Se CQ 052-5-2, utsnitt 4. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
Fornminne 1: Boplassområde. Terrenget er her meget knauset, uoversiktlig og uten sterke stigninger og markerte strandlinjer omkring 10-12 m.o.h.,slik at en nøyaktig identifisering av Nummedals boplass "Elvevåg II" er helt umulig.Ca 8 m o.h., i flatt terreng med knauser og berg fremme overalt, med lyngvekst imellom, fantes en liten flekk med hvit kvarts. Det ble oppsamlet og medtatt til Tromsø Museum. Stedet er en svak rygg i Ø-V. Det er slett ikke sikkert at dette er Nummedals boplass.
Kullgrop omgitt av voll, br 2m, h 0,3-0,5m. Klart markert. Sidene og vollen er sterkt kullholdig. Tilgrodd av lyng og mose. Ungskog. D 2,5m, dybde 0,3-0,5m.