Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst SØ på ryggen, 1-2m SV for steingjerde - grensegjerde mellom 41/3 og 41/4 - og på 41/3: 1. Rundhaug. Klart markert, noe toppet, tydelig i terrenget. Består av jord. NV-siden noe avskåret. Her ligger en stor trestamme med rot veltet inntil haugen. Virker ellers urørt, men overflaten noe ujevn. Tett gressdekke, litt bringebærkjerr. D 9m, h 1,6-1,7m. 18m NV for 1, og i grensegjerdet: 2. Lang?haug, orientert NV-SØ. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Består trolig bare av jord. Kan være urørt. Tett gressdekke, ellers bevokst med frodige furu- og løvtrær. Mål: 15x10x1m. 1m SØ for 1: Ujevn, uregelmessig forhøyning. Består av jord. Tvm 6m, h 0,5m. Mellom haugene: Ujevn, uregelmessig forhøyning. Mål ikke mulig å anslå. Forhøyningene kan være gravhauger eller rester av slike.
R01: Rektangulær kullgrop, orientert N-S. Mål: 4 x 3 x 0,8m = Mølmen s 70. God plassering. Lauvskog. For beliggenhet se CQ 052-5-2, utsnitt 5. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
1.Rund haug, vid, avflatet.Bygget av sand. Pga stadig overpløyning tegner den seg bare som en svak forhøyning på jordet. D ca 23m, h ca 0,80m.
Gårdens tidligere eier Helge Skinnes opplyser at i tørrsommere svir gras og åker rundt haugen, men ikke på selve haugen. Han mener derfor at massen i den må være tilkjørt.
50m Ø for 1 lå tidligere:
2. Sandhaug. Fra begynnelsen av 1900-tallet har det blitt tatt sand fra den, så form og størrelse var vanskelig å bedømme. For en del år siden ble restene av haugen helt fjernet. En stor hvit helle skal ha kommet frem i gropen efter sandtakingen, og under den fant man trebiter (?), jernredskap og leire.
Til tross for at haugen er helt fjernet, kunne stedet nøyaktig påvises både av Helge Skinnes og hans sønn Bjørn Johs. Skinnes.
I følge Helge Skinnes skal det ca 200m V for gården ha ligget en haug som ved nydyrkning ble totalt fjernet. I haugen fant man i følge Helge Skinnes rester av brente bein.
På S-SV-brinken av en rygg: 1. Rundrøys. Klart markert mot N-Ø-SØ, går ellers i ett med den bratte hellingen. Består av rundkamp og grus. Trolig urørt. Tett tilgrodd med løvkjerr og gress. D 10m, h i N 0,7m. På en høyere rygg 17m NØ for 1: 2. Rundrøys. Toppet, forholdsvis klart markert. Materiale som 1. I midten firkantet grop, 1,3x1,3x0,3m. Her mindre rundkamp i dagen. Bevokst med noen høystammede eik- og rognetrær, litt løvkjerr, gress. D 12,5m, h 1m. Mellom 1 og 2: Ansamling rundkamp. Kan være bunnlaget i en gravrøys. Mål: Ubestemmelig. På samme rygg, 2-3m N for 2: 3. Rund?røys.Bare bunnlaget igjen. Midtpartiet og V-delen fjernet. Bevokst med gress, 1 furu mot N-kanten. Tvm 10m, st h 0,7m. 12m NØ for 3, og på en lavere flate: 4. Rundrøys. Toppet, klart markert. Materiale trolig som 1, men ingen stein synlige. Kan være urørt. På toppartiet i N, høystammeteik. Litt løvkjerr. Tett gressdekke. Plantet gran i NØ-N-NVkanten. D 9m, h 1m. I plantefeltet, kant i kant med og NNV for 4: 5. Rundrøys. Toppet, klart markert. Materiale som 4. Urørt. Bevokst med to eiker, noen grantrær, noen løvbusker, ellers ubetydelig gress, mose. D 7m, h 0,9m. 4m NNV for 5, ut mot V-brinken av flaten: 6. Rundrøys. Noe uregelmessig markert. Materiale som 4. Noen inntil 0,5m l bruddstein ligger på toppen. Urørt. Hasselkjerr på midtpartiet. Omkranset av grantrær. D 6m, h 0,7m. 1m NNØ for 6: Rundaktig steinansamling. På toppen større rundkamp. Midtpartiet dekket av løvkjerr. Omkranset av grantrær. Tvm 5m, h 0,4m. Er trolig naturdannelse, derfor tvilsom som fornminne. I den tidligere kalvehagen (kulturbeite), 7m Ø for 4: 7. Rundrøys. Noe toppet, klart, men noe uregelmessig markert. Materiale som 4. Urørt. Tett gressdekke. D 5-6m, h 0,7m. Jordet som grenser til feltet i SØ-Ø, heter Åpalekra. Feltet påvist av Anders Lauve, eier av 41/3.
Lokaliteten består av en fangstgrop beliggende i skogsterreng. F1 Fangstgrop:Mål: Ytre mål: 660 cm i diameter. Indre mål: 320 cm i diameter. Dybde ca. 65 cm. Fangstgropa er sirkulær i formen med tydelig voll rundt hele nedgravningen. Ligger på østsiden av lite skogholt med bartrær i ellers åpen løvskog. Det vokser to grantrær på innsiden av vollen og flere trær rundt og oppå vollen. Selve fangstgropa er overvokst av gress og torv. Godt markert i terrenget.
Fornminne 1-2: Overflatelokalitet og jaspisbrudd. Overflatelokalitet: Kvartsavslag. Jaspisbrudd: Jaspisen finnes som løs stein, blokker i morenemassen. I jaspisområdet steinalderlokalitet. Se litt. Gædgejavrre VII ligger lengst i V på en lite kolle like N for grustaket.
2000: Grustaket er ytterligere utvida mot N siden første gangs reg., og har "spist" av kulturminnet. Det er nå ca 200 m fra Rv 93 til grustakets N-lige kant. Ingen avslag ble observert.
6m NØ for slette mellom to rygger og omgitt av grantrær: 1. Rund grop . Klart markert med voll, br 1-1,5m, h 0,1-0,2m. Grunn. Prøvestikk viste lite kull i voll og vegger. D 4m, dybde 0,5m. 35m S for 1, og oppå en NØ-SV-gående rygg: 2. Oval slagghaug. Klart markert. Lite tydelig i terrenget. Jordblandet. Nevestore slaggklumper. I Ø-delen en grunn, rundaktig grop, d 0,7m, dybde 0,15m. Ø-V 2,5m, br 2m, h 0,3m Påvist av Carsten Walmsnæss. 30m SSØ for 2, i SØ-ligste del av NNØ-SSV-gående rygg: 3. Kullgrop. Klart markert med voll, br 1-1,2m, h 0-0,25m. Prøvestikk viste kull både i voll og bunn. Gress, grantrær. D 4m, dybde 0,7m.