Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
R01: 1 dyregrav. For beliggenhet: Se CP 057-5-1, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
Fangstgrop med ytre mål ca. 7,8 meter, indre mål 2,5 meter. Vollen er omtrent 2 meter bred, lav, men tydelig. Målene i bunnen er 2x1,1 meter, avlang form i retning nordvest-sørøst. Dybden er 1,1 meter. Veggene i gropa er bratte. Det er synlige steiner både i selve gropa og i vollen rundt. Beliggenhet på toppen av en høyde.
2023: Gropa er kontrollregistrert høsten 2023. Fangstgropa er nå gitt beskrivelse da den manglet og kartfestingen er endret.
På N-NV-brinken av leirbakken: Rundhaug. Klart markert. Grop i toppen. Bevokst med grantrær. D 8,5m, h 1-1,5m. I skogkanten på lokaliteten Kutree, ca 200m SV for tunet på gården, ble det på slutten av 1800-tallet funnet en mengde brott av kleberstei. Opplyst av Kåre Høie som hadde opplysningene fra sin far.
Fra ØK-registreringen:
På begge sider av N-S-gående gårdsvei, bygget i 1933, ligger 6 forholdsvis flate jordhauger. Flere av dem er berørt av gårdsveien. 1 og 2. Haugene er halvveis gravet bort og utplanert på begge sider av en nylig anlagt garasje på V-siden av gårdsveien.
4m SØ for 2, på Ø-siden av veien: 3. Rundhaug. V-siden ødelagt av gårdsveien. Tydelig. 3m bred grøft i SØ-siden. D ca 20m, h ca 2m. Haug 3 er lik Ab. 1897, s 42, nr 52.
Ca 4m SV for 3: 4. Rundhaug. Også denne er berørt av veien. D ca 10m, h ca 1m Haug nr 4 er lik Ab 1897 s 42 nr 54.
Ca 50m S for 4: 5. Rundhaug. D ca 9m, h ca 0.8m
Ca 30m SSV for garasjen: 6. Rundhaug, avflatet på toppen og med et søkk i vestsiden. D ca 10m , h ca 0.80m.
5 av disse haugene ble gravet av Nicolaysen i 1897. NN 56 må ha ligget på det planerte området NV for garasjen. NN 53 og 55 samt NN 53. 2 lar seg nå ikke identifisere. Det skal etter hans utsagn ha vært i alt ha vært 9 hauger på Eknes.
Funn i 1977:
Mannsgravfunn fra vikingtid funnet under graving av kabelgrøft i 1977, og en påfølgende ettergravning i regi av fylkeskonservator Geir Helgen, i utkanten i gårdstunet, mellom nordre våningshus og en nyere garasje.
Funn i 1984:
Funn av en skålformet spenne i det som finneren Hans Hundseid klassifiserte som omrotede masser. Disse skal etter sigende stamme fra den gangen han gravde ut kjelleren i huset.
R18: Rektangelformet kullgrop markert med voll. Målene tatt i overkant av vollen. Mål: 3x3x0,4m = Mølmen 2. I sin bok skriver Mølmen (Se u "Litteratur"): "Ved Kløfttjernet står en trolig overfor både elggraver og kullgroper." Etter de undersøkelser Ola Breen har gjort, bl.a. ved prøvestikk, er samtlige sannsynligvis kullgroper. Gropen påvist av Kristoffer Sæteråsen. For beliggenhet: Se CQ 059-5-4, utsnitt 1 Hurdal. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
R12: 1 kullgrop. For beliggenhet: Se CQ 053-5-2, utsnitt 7. Nummereringen følger kartutsnittet. V for utsnitt 1 R04, R05, på begge sider av delet mellom 123/2,4,10,14 og 126/22 finnes rydningsrøyser.
Fornminne 1: Skjelettfunn. Ved grustaking ble det oppdaget et menneskeskjelett, men det ble skuflet grus over det igjen, og det er ikke rørt.
2025: Geometri flyttet til grustaket som ligger ca. 100 m SV for minkfarmen. Lå tidligere 100 m Ø for dagens geometri. Svært omtrentlig kartfestet, må ettergås i felt og undersøkes i arkiv eller med kjentfolk.
På toppen av ryggen 10m N for veien: 1. Rundhaug. Overpløyd. Kan bare sees som en forhøyning i jordet. 10m V for 1.: 2. Rundhaug. Overpløyd. Diameter og høyde kan ikke avgjøres med sikkerhet. Jordet som haugen ligger på ble brutt opp i 1938-39, og var tidligere skog. Inntil ca 1970 var begge haugene tydelig markert, og det opplyses på gården at haugen nærmets veien hadde krater i toppen, men ikke den andre.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var det ingen spor etter gravfeltet.