Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Under og S for brinken av hellingen: 1. Oval dyregrav. Omvendt kjegleformet. Mål: 6 x 5 x 1,2m. 2. Rund dyregrav. Omvendt kjegleformet. D 5m, dybde 1,2m 3. Rund dyregrav. Omvendt kjegleformet. D 5m, dybde 0,6m. 4.-8. 5 runde dyregraver. Omvendt kjegleformet. Mål som 2. Gravene 6, 7 delvis gjenfylt med bult. Grav 1 kan virke yngre enn de øvrige, det gjelder særlig vollen, som på sine steder er inntil 0,5m h. For beliggenhet: Se CR 053-5-3, utsnitt 2. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
På SØ-brinken av NV-SØ-gående leirterrasse: Rundhaug. Markert ved antydning til fotgrøft bortsett fra mot S hvor sida omtrent går i ett med S-skråning. Svært lett synlig. Brattsida profil. Bygd av jord og fin sand.Midtpartiet noe nedsunket. Det danner tak på nyere tids potetkjeller med inngang fra S. Store løvtrær, gras. D 12m, h 1,3m. Inntil sidekanten i Ø og V er det påkasta en god del kvist.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var gravhaugens tilstand uendret. Innmålt og gitt ny geometri. Større endring i lokalitetsgeometrien.
12m Ø for delet mot 238/5, ut mot Ø-brinken av ryggen der den faller forholdsvis bratt av mot S-enden av foran nevnte myr: Rektangulær dyregrav, orientert N-S, klart marker med spor av voll i NØ og SV, br 1,3m, h 0,2-0,3m. NØ-kanten noe innrast. Bunnen synes å være flat. Bevokst med grantrær, litt mose, dekket med barnåler. Bunnens mål: 1 x 1m. Ytre mål: 5,2 x 3,8 x 1,5m. Påvist av Tore Stenberg, 2093 FEIRING. Under registreringen deltok også Ola Breen, Mathiesen-Eidsvold Værk, 2073 BØN. Gropen ikke gjenfunnet ved registrering 1990.
Toppet rundhaug. Klart markert i Ø-SØ-S. Faller av mot evje i V og i NØ-N-NV mot stor, vid grøft som går VSV-ØNØ opp fra evjen. Bro over grøfta i N. Bygd av sandjord. Toppen svært uregelmessig med stor grop i midten, d 4m, dybde 1,5m. SV for og kant i kant med denne, nok en grop, d 2m, dybde 0,5m. Midt i gropa et hull, l 1m, br 0,5m, dybde 1,5m. 1m SV for sistnevnte grop, nok en vid uklar, langstrakt NNØ-SSV-gående grop med hull. Hullets d 1m, dybde 1,5m. Alle disse gropene ligger i en stor, vid, uklar forsenkning som går SV-over fra toppen av haugen. Tvm N-S ca 6m. Haugens topp synes litt avflatet i Ø-SØ-S, svakt hellende ut mot siden. Endel vide, grunne, uklare søkk og stier i sidene, unntatt i Ø-SØ-S hvor den synes urørt. Haugen er bevokst med klynge furuer i NØ-siden. Svært tett tilgrodd av bjørk, rogn, or, selje, tett lauvkratt og ellers gras. D 45m, h 6m. Gunhild Bergersen opplyste at det skal ha vært en "jordhuk" (gamme) i toppen av haugen.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var det gjort to store, relativt nye inngrep i haugen. V i haugen er det fjernet masser, mens det S for haugen er gravd en rektangulær grop. Innmålt og gitt ny geometri. Forholdsvis stor endring i geometrien.
På V-siden av dalen, i S-kanten av den gamle setervollen, ca 60m Ø for skogshytten på Folvelseter 176/3: 1. Det tydeligste og best bevarte klebersteinsbrudd; har i dag form som en hule med åpning mot SØ. Gulvet skråner innover og hulen er innerst for det meste så høy at en kan stå oppreist, men høyden er vekslende. I bunnen ligger en del større og mindre stein og blokker, ellers jord. Brukes som ly av sauer. Overalt på tak og vegger er det huggespor og også en del tomter etter gryter som er hugget løs. Hulens br i åpningen NØ-SV ca 5m, h i dråpefallet ca 2m, dybde ca 8m, br innerst ca 8m. Utenfor åpningen en mektig avfallshaug, som strekker seg i hele hulens br i åpningen. Utstrekning SØ-over anslagsvis 10m. Ca 4m S for 1.: 2. Et mindre og et større brudd som ligger kant i kant. Helt gjenfylt, men trolig av dimensjoner som 1. Avfallshaugen utenfor og SØ for meget tydelig. Utstrekning NV-SØ ca 10m, NØ-SV ca 10m, h i SØ 2-2,5m. Videre S-over finnes også spor av at kleber er blitt brudt. I det S-ligste, tydelige bruddet, ca 50m S for 2. finnes et par tydelige grytetomter. Berget dreier så noe mot V og en 10m SV for foregående brudd har det trolig også vært virksomhet, men eventuelle brudd er skjult av nedraste blokker. I dalens S-ende finnes et brudd av omtrent samme dimensjoner som 1. Denne har også form av en hule, men bunnen er meget oppfylt av stein og blokker og det står vann her. Åpning mot Ø, hvor det finnes en mektig avfallshaug. Ca 10m Ø for åpningen nok et brudd, såvidt synlig, men med en tydelig avfallshaug Ø for åpningen. Også på dalens Ø-side finnes spor av virksomhet og på denne siden ble det for en del år siden sett et gryteemne som enda satt fast i berget. Denne er senere ikke gjenfunnet og heller ikke ved registreringen. Kan ha blitt overgrodd av mose eller skjult av nedrast stein. I dalen, særlig S-over, er det spor av virksomhet. V-siden av dalen tilhører 176/3. Brudd 1. ligger i delet 176/1:176/3. Ø-siden av dalen tilhører 176/1. I skogen tilhørende 176/1 et par hundre m NV for skogshytten på Folvelseter, 176/2, finnes en mengde dype skjerp, hvor Bernhard Runden, Husmo lette etter sølv.
Rundrøys. Uklart markert, lagt på berget. Bygget av brudd- og rullestein, med st mål opptil 1m. I toppen grunn forsenkning, d 1,5m. Her ligger en helle, mål: Ca 1x0,3-0,5x0,2m. Mye utkastet stein rundt røysen. D ca 8m, h ca 0,5m.
Steinsamling liggende inntil og over V-delen av bergrabb. Uklart markert.Brudd- og rullestein, st mål opptil 1m. Ujevn overflate. Jamnstore rullestein tvm 0,4-0,5m synes å markere en kantkjede. Mye stein ligger rundt knausen på alle kanter. D 8-11m, h 0,5m.
Feltet består av 7 runde, jordblandede røyser. Tre av røysene er sterkt ødelagt, av to står bare en voll igjen. De fire øvrige har småskader, men er i hovedsak intakte. På toppen av den ene av disse står en firkantet stein med mål 0,6x0,5m, h 0,4m. Røysenes d 6-12m, h 0,4-1m. I området rundt og mellom røysene finnes forhøyninger som kan være rester av andre gravrøyser. 5m NV for den N-ligste røysen går en kjerreveg NØ-SV. Dette er den gamle vegen fra Melsomvik til Solberg.