Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Feltet består av 8 rundrøyser. De er klart markerte, men flate. Bygget av middels rundkamp og bruddstein. Trolig urørt. Et par av røysene har har stor jordfast stein i midtpartiet. Vegetasjon vesentlig langs kantene, sidepartiet ofte nakent. Gran, mose lyng og bregner. D 4-7m, h 0,3-0,6m. Røysene er nokså usikre som gravminner. De er av samme type som dem som ble registrert i Nordre Land, Oppland i 1971. Men de ligger i tilknytning til en gammel ferdselsvei/pilgrimsvei som tok opp ved Ovri, passerte Nedre Holtet, gikk videre mellom Holtsjøen og Fløyta, forbi Øvre Holtet og granholtet, passerte Nysetra ved Trehørningen, gikk forbi Lysjøen til Spetalen i Stange kommune, Hedmark. Opplyst v/Klara Halvorsen.
Lengst i N: 1. Rundrøys, klart markert. Bygd av rullestein, tvm 0,05-0,5m. Bygget rundt en svær blokk med mål 3x5m og h 0,75m som stikker i dagen over røysa. Inntil knausens S-side ogN-V-side; 2 gravkister bygget av kantstilte heller, nå sammenrast. Mål vanskelig å oppgi. Røysas kant er lyngkledd, ellers naken. D 11m, h 0,75m (uten knausen). 50m S for 1. og noe høyere: 2. Rundrøys, klart markert. Bygd av rundkamp, tvm 0,3-0,5m. Bygget rundt en stor blokk som såvidt stikker i dagen i midten. Inntil knausen, krater, 2x1,5x0,5m. Røysa er bevokst med lyng, einer og en furu. Midtpartiet nakent. D 11m, h 1m. 10m S for 2.: 3. Rundrøys, klart markert. Bygd av rundkamp, tvm 0,2-0,4m. Bygget over og rundt en bergknaus som stikker i dagen midt i røysa. Småstein i kanten. Noe SV for midten, inntil bergknausens SV-kant, grop, 2,5x0,5m. Lyng og einer i kanten av røysen. D 13m, h 1,5m. 21m NØ for 3., høyere enn denne, lagt rundt en markert knaus: Røys, opprinnelig form usikker p.g.a rasering. En inntil2,5m br NØ-SV-gående senkning i knausen er fylt med rullestein, tvm 0,1-0,3m. Over knausens topparti ligger en del rundkamp. Utrast stein i SV-hellingen og SV-foten av knausen. Røysresten er bevokst med lyng, einer. På toppen en furu. Knausens største tvm 9m, h 1m. Steinkonsentrasjonens mål: NØ-SV ca 5m, NV-SØ 2-2,5m.
I skogbrynet i S-kant av dyrket mark:
1. Rundhaug, klart markert, bygd av stein og jord. Haugen synes å være ujevn i overflate og omkrets. Den er dekket tørrkvist, så det er vanskelig å si om det er gravhaug. I haugens sentrum står en mast i en VNV-ØSØ-gående telefonledning. D 8-9m, h 0,5-0,7m.
Gravhaugen ligger rett over eiendomsgrensen til gbn 405 bnr 8. Gravhaugen er klart markert og ligger på kanten av en skråning med utsyn til dyrket mark i nord og Aksersvannet i NV. Haugen er bygd opp av stein og jord og er omtrent 10 m i diameter og 2 m i høy. På den nordvestlige siden av haugen ser det ut til at det har blitt tatt ut masser fra haugen, ellers ser haugen tilsynelatende intakt ut. Gravhaugen er bygd opp av stein og jordmasser, ligger i en blandingsskog bevokst av mose og gress.
40m VNV, på S-kanten av en N-S-gående jordrygg: 2. Rundhaug, uklart markert, tegner seg tydelig i terrenget. Synes urørt. Overvokst med lauvtrekratt og gras. D 7m, h 0,5m. På toppen av haugen stikker en stein i dagen, som muligens kan være fast fjell. Usikkert fornminne.
Det ble påvist en ny gravhaug under overflatebefaringen. Gravhaugen ligger rett over eiendomsgrensen til gbn 405 bnr 8. Gravhaugen er klart markert og ligger på kanten av en skråning med utsyn til dyrket mark i nord og Aksersvannet i NV. Haugen er bygd opp av stein og jord og er omtrent 10 m i diameter og 2 m i høy. På den nordvestlige siden av haugen ser det ut til at det har blitt tatt ut masser fra haugen, ellers ser haugen tilsynelatende intakt ut. Gravhaugen er bygd opp av stein og jordmasser, ligger i en blandingsskog bevokst av mose og gress.
Kontrollregistrering 30.10.2020 - Kristina Skarsjø.
BESKRIVELSE 2012: Gravfeltet ble kontrollregistrert august 2012 i forbindelse med reguleringsplan for ny kryssløsning Skjærsnesveien-fv. 303. Feltet er nå skjøttet, og det var mulig å påvise 14 gravhauger mot de tidligere kjente "minst 11". Det forelå ikke noen omfattende beskrivelse av gravfeltet før kontrollregistreringen, slik at det lot seg ikke å gjøre hvilke gravhauger som svarte til hvilke i nummereringen. Den nye geometrien er dermed tildelt de 11 kjente gravminnene vilkårlig, etter et "sør-til-nord-og-øst-til-vestsystem". I tillegg er det opprettet tre nye enkeltminner (hauger 12-14). Beskrivelser av hvert enkeltminne finnes under fanen for de ulike enkeltminnene.
BESKRIVELSE FRA 1971: Feltet består av minst 11 rundhauger. Feltet begrenses i V av V-siden av en gammel kjerreveg (NNØ-SSV) hvis kanter er markert av store steingjerder. De aller fleste av haugene er klart markert. De fleste synes å være bygd av stein og jord. Det er gravet i omtrent halvparten av haugene, kratrene er opptil 0,3m dype. Resten av haugene synes urørt. Haugene er kledd med lauvtrær og gras. D 5-12m, h 0,3-1,5m. Gjennom feltet går en Ø-V-gående kjerreveg. 3 av haugene ligger N for denne, de øvrige S for den. Det ligger mye stein mellom haugene. Dette og flere uklare forhøyninger viser kanskje til fjernede gravhauger. Da fylkesvegen ble anlagt i 1923, ble de gjort funn der den passerer feltet. Hvor disse er blitt av vites ikke.
Feltet består av minst 4 rundrøyser og en mulig nausttuft. En røys, feltets største, ligger kloss i og S for en Ø-V-gående driftsvei ned til bukten, de øvrige fornminnene på veiens N-side, nærmeste røys ca 10m N for veien. Alle røysene er klart markert, den V-ligste delvis med 0,5m br fotgrøft. Alle er bygd av rundkamp og jord. Bare den V-ligste synes urørt. De øvrige har krater eller forsenkning i toppen. I feltets største røys går en sjakt med mål ca 6x2x1m fra Ø-kanten og inntil midten, hvor den munner ut i et krater. Samtlige røyser er bevokst med furuer, enkelte løvtrær og har et tett lyngdekke. Røysenes mål: Den største: D ca 20m, h ca 1,25m. De øvrige: 5-7m, h 0,3-0,75m. Den mulige nausttuften ligger lengst NV i feltet og tegner seg som en langaktig, NØ-SV-gående senkning, langveggene forholdsvis klart markert med lave voller. Kortveggen i NØ ikke markert med voll. Mot SV - mot bukten - er bakken ikke flatet ut, slik det vanligvis er tilfellet med en nausttuft. Bevokst med lyng, en eikebusk, noen småfuruer og en stor furu. Indre mål: Ca 8x2m. Nausttuften og røysene på veiens N-side ligger på 49/1, mesteparten av den største røysen ligger på 49/38, S-delen på 49/45, en snipp av Ø-kanten trolig på 49/1.
Rest av røys, oval, jordblandet. Fjernet ned til bunnlaget i Ø-lige halvpart. V-delen avtegner seg som en 10m l og 3m br N-S-gående voll som runder av mot Ø i N- og S-enden. Spredte stein stikker frem. Bevokst med gress og nyperosebusker. L 12m, br 9m, h 0,5m.
På brinken av et moreneplatå i dalsida ned mot lavereliggende moreneplatå mot Langtjørna i ØSØ og mot Bjørnhusbekken i NØ: Felt med 6 dyregraver. Langs brinken mot Langtjørna i ØSØ og på linje i retning VSV-ØSØ: 1.-3. 3 runde dyregraver med voll. Klart markerte og tydelig i terrenget. Noe stein synlig i gropene. Veg: lyng, lav, mose. D 2-3,5m, dybde 1-1,8m. Vollens br 2-2,5, h 0,2-1m. 26m NNØ for 1.-3., og der brinken dreier mot Bjørnehusbekken i NNØ: 4. Rund dyregrav med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Mur kastet opp på brinken ned mot Bjørnhusbekken i NØ. Kampstein synlig. Veg: bjørk, furu, lyng, mose, lav. D 2,5m, dybde 1,4m. Vollens br 2m, h 0,2-0,6m. Fra 4 og på linje i retning NNV og på brinken ned mot Bjørnehusbekken i NØ: 5.-6. 2 runde dyregraver med voll.Tydelige i terrenget. Begge svært sammenraste groper, delvis fyllt med kvist og annet skogsavfall. Noe stein synlig. Veg: bjørkebusker, bjørk, lyng, lav, mose, gras. D 0,8-1,2m, dybde 0,2-0,4m. Vollens br 1-1,5m, h 0,1-1m. Påvist av Åsmund Wollum, 2490 Atna.
Lengst i N, på toppen og i SØ-enden av draget: 1. Rundhaug, steinblandet, skadet. I S-V er det gravd inn ca 7m. Bevokst med gress, lyng, einer og furu. D 15m, h i N og Ø 3m, i SV 1,5m, i S 1m. 35m VSV for 1.: 2. Rundhaug, lav, steinblandet. Lite søkk i toppen. Gressevokst. D 5m, h 0,3m. Mellom 2 og3 ligger en forhøyning som kan være en gravhaug. 18m SV for 2.: 3. Rundhaug, klart markert i N, V og Ø, steinblandet. Lite søkk i toppen. Bevokst med gress og en furu. D 6m, h 0,4m. 34m SSV for 3.: 4. Rundhaug, klart markert, steinlandet. Lite søkk i toppen. Bevokst med lyng, einer, gran og furu. D 8m, h 1m.
1. Oval dyregrav, orientert NØ-SV. Klart markert. Bevokst med lyng og mose. Mål: 3x2,5x1,3m. 2. Oval dyregrav, orientert Ø-V. Klart markert. Mål: 4x2x1,2m. 50m lengre NV, høyere i terrenget og på en ny morene: 3. Oval dyregrav, orientert NV-SØ. Klart markert. Bevokst med lyng og mose. Steinforet gulv. Mål: 3x2x1,3-1,5m. Påvist av Thomas Burckardt.
Lengst i NØ og høyest i terrenget: 1. Oval dyregrav. Klart markert. Orientert N-S. Lyng og mose. Reinlav rundt kanten. Mål: 4x3x1,6m. 25m SV for 1 og lavere i terrenget: 2. Dyregrav. Som 1. Mål: 4x3x1,5m. 35m SV for 2 og nærmere et grustak: 3. Dyregrav. Som 1. Bjerk i midten. Mål: 4x3x1,3m. 8m V for 2 ligger en rund fordypning. Den er mindre enn dyregravene, men virker for stor til å være rotvelt, 2x0,5m.