Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rund dyregrav. Klart markert. Bevokst med smågran og en furu. D 3m, dybde 1,2m. Det ble tatt 5 prøvestikk. Alle viste grus og sand under vegetasjonen i ett var det litt kull. 50m SØ for dyregrava ligger en kvadratisk kullgrop. Bevokst med lyng og mose. Mål: 3x3x1,2-1,5m. 4 prøvestikk viste alle stor konsentrasjon av kull, mest i bunnen. 300m SØ for denne, nok en kullgrop. Som forrige. Påvist av Sveinung Bakken, Nørstebø, Ophus.
J.Løken, E.Skjelsvik registrering
Lengst VSV der elva går i en mindre foss finnes: en mur ca.11x1m, h inntil 1,5m samt en ca.18m l. skådam av tømmerstokker,som følger elvekanten og slutter på et lite bergfremspring.Nå for det meste ødelagt. Denne og muren har tilknytning til tømmerfløtning,som tidligere foregikk på elven. 2019: Skådammen er ikke gjenfunnet.
Ca.35m. ØNØ for skådammen: 1.Rektangelformet tuft,orientert NNV-SSØ, klart markert. ØNØ-veggens ytterside består av en mur av rundkamp uten bindemiddel, br.ca.1,6-1,7m, h.ca.0,8m. VSV-veggen synes å bestå av en jordvoll, br.1,6-1,7m, h.ca.0,5m. NNV-veggen synes også å bestå bare av jord som i snittet ut mot elven er svart og sterkt trekullholdig.Her er den muligens noe utgravd av elven.Br.ca.1,6m,h.1-1,5m. I SSØ går tufta i ett med terrenget. I tuftas indre er en hjulstue,et rektangelformet,kjellerlignende rom, orientert som tufta. Dettes vegger er fint tørrmurt av store blokker med mindre stein innimellom. De to-tre øverste omfar består hovedsakelig av helleformede bruddstein. I overkant utgjør de en ca.1m. br.mur,som raker ca.0,3m over anleggets yttervegger.I bunnen av rommet litt nedrast stein, særlig i NNV-enden. Rommets mål:7,2x2m. St.dybde ca.2,5m. Tufta er meget godt bevart. Bevokst med mose,lav og noen grantrær.I rommet et par smågraner. Tuftas mål 11,3x7,5m, h.0,5-1,5m. Grensesignal på tuftas NV-hjørne.
Kant i kant med SSØ-kanten av 1: 2.Rektangelformet tuft med avrundede hjørner,orientert ØNØ-VSV, klart markert med en tørrmurt kant som er rast ut enkelte steder. NØ-hjørnet bevart i full høyde,inntil 1,3m. Tuftas indre tilnærmet flatt.På tvers av dens lengderetning og omtrent midt på er 2 parallelle murer med ca.6 m`s avstand. Den ØNØ-ligste er best bevart, mål 5,7x1x0,6m. Parallelt med denne er en morken tømmerstokk,l.ca.8m. På tufta og i kantene ligger mur-og takstein samt en del slagg. Mot S-kanten 2 firkantede prøvestikk som virker svært ferske. Tufta er for det meste tett tilgrodd med grantrær. Mål:14,6x12m, gjennomgående h.ca.1m.
Kant i kant med og VSV for 2:
3.Tuft?, markert mot NNV med en tørrmurt kant, l.ØNØ-VSV ca.8m,h ca.0,5m. Går ellers i ett med terrenget. I NNV svart,kullblandet jord, i VSV-kanten endel store slaggklumper i dagen.Bevokst med gress,lyng og noen grantrær. Ca.1m SSØ for 2 og for det meste adskilt fra denne ved en ØNØ-VSV-gående, ca.2m br, ca.1,4m dyp grøft: 4.Tuft?,orientert som 2. Uklart markert,går i ett med terrenget i SSØ. Tilgrodd med grantrær. Mål: l.11,2m, målbar br.5,5m, h.ca.0,3m. Nr.4`s ØNØ-hjørne ligger ca.17,5m SØ for driftsvei fra E76 opp til gården. Fra nr.4`s SV-ende og opp mot denne veien finnes en mengde knust stein av sterkt rødbrun bergart,trolig råmateriale for virksomheten.
Inntil Ø-kanten av 4: Slagghaug (er),hvor det er tatt ut masse til "grusing" av veien. Slaggets utstrekning langs veien:Ø-V ca.35m. N-S ca.30m. Ca.35m.SØ for ØNØ-hjørnet av 4. og på S-siden av veien, i N-hellingen av åsen:
5.Tuft,orientert NNV-SSØ.Består av 2 rom,markert med murer uten bindemiddel. For nærmere detaljer, se skisse. Bevokst med gress; på murene en del mose, i ytterkantene noen grantrær. Mål: 16,5 x ca.10m. Ca.10m V for 5 går en eldre,delvis gjengrodd driftsvei, antagelig i forbindelse med tømmerkjøring ned lia og slutter inntil S-siden av tidligere nevnte driftsvei. Det er ikke mulig å avgjøre om tuft 5 har hatt tilknytning til kobberverket eller ikke. Smeltevirksomhet på dette stedet kan gå tilbake til 1490. Se u. "Litteratur." Det sies at gruben(e) til den eldste virksomheten skal ligge i Kjerkebergåsen, som ligger på N-siden av Storelva. Imidlertid opplyste eieren av Bratt,113/14, Thorbjørn Brath 06.07.1981 at han hverken hadde hørt om eller sett noen spor av skjerp eller gruber i denne åsen.Han er godt kjent i dette området,hvor han lekte som barn og hvor han senere har gått på jakt. I tilknytning til det registrerte kobberverket må nevnes gruben 2060 B10 x01, kalt Kobbervollene skjerp.Denne ligger på 108/5, ca.350m SSØ for verket. Opplysninger om kobberverket gitt av Per Sunmann, Bævergrendveien 10,3600 KONGSBERG. og Bergverksmuseet v/bestyrer Fred Steinar Nordrum,3600 KONGSBERG.
På NV-brinken av rabbe, kant i kant og SØ for grensegjerde: Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Stein og jord. Sjakt gjennom haugen fra NØ-SV. Dypest i NØ. L 3m, br 1,5m, dybde 0,6m. Gress og busker. D 9m, h i N 1,5m. 20m Ø for denne, steinansamling i ett lag. Ligger på fjell. D 1,5m, h 0,2m. Kan være rester av en steinlegning.
Lengst i VSV, på knaus: 1. Langrøys, orientert ØSØ-VNV, klart markert med antydningtil fotgrøft. Bygd av rundkamp og bruddstein fra nevesstørrelse inntil tvm 0,4m. Små stein i overflaten. I midten steinkiste, l ØSØ-VNV 2,2m, br 1m, dybde 0,75m. Den er forholdsvis fint oppmurt av stein med l 0,4-0,5m og br 0,25-0,4m. Dekket av 3 heller, ca 1x0,5m. En fjerde dekkhelle mangler. Bunnen dekket av små vannrullete steiner samt nedraste, større stein. En forsenkning like VNV for kammeret. Ingen bevoksning. L 10m, br 5m, h 0,5-1m. 8m ØNØ for 1.: 2. Rundrøys, dårlig markert. Bygd av rundkamp, tvm inntil 0,4m, rundt 2 store jordfaste stein med tvm 2m, h 0,5m over bakken. Mellom de jordfaste steinene, gravkiste, l 2m, br 0,75-1m, dybde 1m. De to kampene utgjør langsidene. Kortsidene bygget av rundkamp, tvm 0,1-0,3m. Røysa er sterkt utkastet, tegner seg som en voll rundt kisten. En rognebusk vokser i kammeret. D 5m.
Inne i svak NV-helling: Rundrøys, klar kantmarkering til alle sider. Lett synlig. Flat form. Bygd av middels stor og små rundkamp og noen store bruddstein. Mye av midtpartiet trolig skrellet av slik at bare bunnlaget fins igjen. Noe stein kastet ut over sidekanten. To store grantrær med noe løvkjerr. Ingen bunnvegetasjon. D 7,5m, h 0,4m.
Inntil Ø-sida av E18: Rundhaug. Noe overkasta, men klar markering. Svært tydelig i terrenget.Bygd av steinblanda morenegrus. Avrunda sider med ujevnt flatt midtparti. Dette er noe nedsunket med spor etter graving flere steder. Mye av massen trolig kastet utover sidekanten og gjør denne ujevn. En vegskjæring går i N-S-lig retning og berører haugens SV-side. Denne laga for å gi plass til busslomme. Haugen er bevokst med høye gran- og furutrær. D 9m, h 0,4m.
4m NØ for gårdsveien til Sande og lengst i N: 1. Rundhaug. Klart markert og lett synlig i terrenget. Bygd av morenemasse og bruddstein. Litt N for sentrum en mindre forsenkning med grunne sjakter mot NV og NØ gjennom haugen. Overflata noe ujevn. Bevokst med store grantrær, sparsom bunnvegetasjon. D 10m, h 0,8m. 30m S for 1 og 12m SØ for gårdsveien: 2. Langhaug, orientert N-S. Avrundede ender. Klart markert og lett synlig. Bygd av jord og store blokker. I midtpartiet N-S-gående nedgravning, 3,5x1x0,6m. I bunnen av denne, flere store blokker. Haugens N-ende fortsetter som smal, lav, tange utover sidekanten. Bevoksning som 1. L 17m, br 15m, h 2-2,5m.
På Ø-siden av odden: Steinalderboplass, delvis bevart. Del A (lengst i Ø): funnførende areal 35 kvadratmeter. Del B (lengst i V): funnførende areal 9 kvadratmeter.
I N-kant av dyrket mark: Haug/tjæremile av sandjord, toppet klart markert i S og Ø, ellers mer uklart markert. I V går foten jevnt over i skråningen. I N synes litt av ytterkanten å være gravd bort, her er det videre påkjørt en del mindre åkerstein. Inntil SØ-kanten en røys av åkerstein. Fra samme kant går en grunn sjakt, 5x0,7x0,5m, opp mot midten av mila. I V-kanten av sjaktens NV-ende rektangulær nedgravning 0,8 x 0,4 x 0,4m. Både sjakten og nedgravningen ligger i en rund vid grop, 5 x 0,4m, i milas S-lige halvdel. Dette kan være rester etter mileskåla. I haugens Ø- og NØ-side 2 rundaktige inngravninger, mål hhv 1 x 0,6m og 1,5 x 0,4m. I NV-kvadrant, nær midten rundaktig grop, 1,8 x 0,4m. Det er tett med smågran, litt løv- og einerkratt, dessuten 2 større bjerker. D ca 16m, h ca 2m. 5m S for mila noe oval, overgrodd forhøyning. Mål 3 x 2 x 0,4m. Trolig overtorvet rydningsrøys. I N-kant av mila går et gammelt veifar, retning Ø-V.
3m SØ for vei til bolig: Rundhaug. Uklart markert, noe steinblandet. I midten søkk, hvori nedgravd søppel. Gress påkjørt Ø-siden. Haugen er bevokst med noen bartrær mindre løvtrær og gress. D ca 7m, h ca 0,5m.