Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
S for passpuktet på traet finnes: 5 kullgroper. De ligger spredt fra V-siden av traet og Ø-over. D 1,5-2,5m, dybde 0,5-0,75m. Påvist av Carsten Foyn Bruun, 3170 Sem.
På raets platå: Rundhaug, uklart markert. Går i SØ-NØ delvis i ett med terrenget, men tegner seg forøvrig tydelig. Jevnt avrundet profil med flatt midtparti. Bygd av steinblandet jord. I haugens Ø-side 2m inn mot sentrum er det anlagt en kjøkkenhage. I ØNØ-siden er anlagt en hellelagt sti som fører inn til haugens sentrum. I haugens SV- og N-skråning er anlagt et ca 2,5m br blomsterbed, ellers er haugen dekket av tykt gressdekke og rundt toppen er det plantet en hekk. D ca 14m, h 0,6-1,2m. Antagelig er haugen blitt påkjørt endel jordmasse da plenen ble anlagt. Se skisse.
Firkantet steinsetning bestående av 4 reiste steiner, ca 1x0,7x0,5m. De to S-ligste og den NØ-lige steinen har alltid stått oppreist, disse er også sterkt mosegrodde på alle sider. Den fjerde steinene lå tidligere overende halvt nedgravet og ble satt opp i forbindelse med hageanlegget. Det indre av steinsetningen er ganske plant og plenlagt. Steinsetningens mål: N-S ca 6m, Ø-V ca 5m.
Rundaktig haug, uklart markert, lagt oppe på berget. Toppen avflatet og noe nedsunket på midten. Tett hekk av syrinbusker rundt toppen, noe gress. Syrinene ble plantet ca 1920, og det ble kjørt en del jord på, slik at de opprinnelige dimensjoner er vanskelige å fastslå. Det opplyses på gården at haugen hadde et søkk i toppen før den ble beplantet. D ca 10m, h 0,5m.
Lengst i N og ca 40m S for Ø-V-gående skogsvei: 1. Rundhaug, uklart markert. Går i S delvis i ett med terrenget, men tegner seg tydelig i N, Ø og V. Steinblandet. En del stein i dagen, enkelte stein langs kanten, mulig rest av fotkjede. Haugen er noeutgravet i S-kant og ellers ujevn. Stor bøkestubbe i NV, tett bøkekratt, enkelte større bøketrær. D ca 10m, h 0,5-0,7m. Ca 2m S for 1.: 2. Rundhaug, klart markert. Overflaten er ujevn p.g.a. jordrotter som holder til her. Rester av fotkjede tydelig i S, her stein tett i tett. Steinblandet. Toppen av haugen noe sammensunket, d ca 2m, dybde 0,2m. Stor stubbe i S, løvkratt, mindre bøk, mose. D 9m, h 0,5-0,8m (i N). 15m S for 2.: 3. Rundhaug, uklart markert. Går i N delvis i ett med terrenget. Steinblandet. Stor rundkamp i dagen. Bøkestubbe i S, mose, bøketrær. D 6m, h 0,5m.
På høydedragets S-ende, hvor terrenget faller bratt av mot Ø: Rundhaug, klart markert, steinblandet. Mye stein i dagen. Resten av fotkjede. Forsenkning i toppen, d ca 1m, dybde ca 0,2m, dessuten grunn forsenkning i N-kant og også et søkk i SØ-siden. Bevokst med større og mindre bøketrær. D ca 13m, h ca 1m. Haugen kan muligens være en overtorvet røys.
Feltet synes å bestå av minst 19 rundhauger og 1 rundrøys men grensen mellom haug og røys er vanskelig å trekke, da flere av haugene kan være overtorvede røyser, uten at vi kan fastslå dette med sikkerhet. S-ligst ligger en gruppe på 17 rundhauger og 1 rundrøys, delvis kant i kant eller med få meters mellomrom i NNV-SSØ-lig retning inne i tett eikeskog. Haugene er klart markerte, flere har stein i dagen og minst 6 har tydelige rester etter fotkjede. De fleste er noe avflatet på toppen, et par har mindre kraer. Bevokst med brennesle, løvkratt samt stor eik. D 5-15m, gjennomsnittlig ca 8m, h 0,3-1m. Rundrøysen ligger NØ i feltet, den er noe uklart markert, jordblandet. Bygget av rundkamp. D 17m, h 0,5m. Et N-S-gående steingjerde går langs feltets Ø-kant. Ca 25m NØ for denne gruppen, i plantefelt, ligger 2 rundhauger med 15m's mellomrom. Begge har krater med stor rundkamp i dagen. D 9-10m, h 1-1,2m. Se S. Griegs skisse.
Kontrollregistrert i 2015 i forbindelse med tilretteleggelse for en historisk tursti i området. Utgangspunktet var å finne igjen haugene slik de var beskrevet i A.W. Brøggers utgravinger sommeren 1919 (Arkeologiske Landskapsundersøkelser I Norge II. Vestfolds Oldtidsminner 1943, utgitt av A.W.Brøgger, Universitetets Oldsaksamlinger. S. 313 - 316) . Kontrollregistreringen fant igjen de 20 gravhaugene som var allerde beskrevet og registrere 4 nye strukturer, 3 nye gravhauger og 1 voll. Alle enkeltminnene ble målt inn og kartfestet. Totalt er det registrert 24 arkeologiske strukturer på lokaliteten.
Hustuften er dårlig markert i terrenget. Overvokst med gress, rund form. Vollenes innerkant er tydelig, ytterkantene er vanskelig å fastslå. Inni er hustuften ca. 50 cm dyp. Diameteren er ca. 5 m, ytre mål. Betydelig gammel.
Helleristningsfelt.
1961: Mellom "Kilen" - en evje av Lågen - og nordre foss av Hvittingfoss, 40-50 m V for fabrikken, stikker et lavt, NV-SØ-gående svaberg, bestående av syenitt, ut i vannet. Det rager ca. 2 m over vannspeilet ved normal vannstand. Ved flom ligger berget helt under vann.
Gruppe A: 1 skip med helt uthugget båtside på bergets midtre parti og på dets Ø-helling.
Gruppe B: 4 skipsfigurer 9,4 m S for A og høyere oppe på berget. Den ene er fragmentert og skjærer midtre del av et av de andre skipene.
Gruppe C: 2 par fotsåler, 1 håndfigur og 1 skålgrop på toppen av svaberget 2,15 m NV for B.
Gruppe D: Da fabrikken ble bygget i 1908, ble en blokk med 2 par tydelige fotsåler samt 1 par mindre tydelige fotsåler, murt inn høyt oppe på veggen i en av maskinhallene. Denne blokken skal ha ligget frempå odden av helleristningssvaberget, og var antagelig sprengt ut av vannet og isen og lå med ristningssiden ned da den fantes.
1984, gruppe D: Da fabrikken ble bygget i 1907-1908, ble en blokk løsnet ved minering frempå SSØ-enden av svaberget. Blokken med fem tydelige fotsåler ble murt inn høyt oppe på veggen i fabrikkhallen. Da fabrikken ble nedlagt i 1984 (1982?), ble steinen sendt inn til UO for katalogisering og så deponert i Lågendalsmuseet, Kongsberg: C 36227.
2022: Steinblokken, gruppe D, står i dag i Vittingen kulturhus.
På toppen av og i N-enden av høydedraget: Rundhaug, ganske klart markert unntatt i NØ der den går i ett med terrenget. Bygd av middelstor bruddstein og muldjord. Brattsida profil. Lett synlig. I midten en Ø-V-orientert dyp utgravning, l 4m, br 2m, dybde 1,5m. I bunnen ligger en del bruddstein. 2m NØ for denne en forsenkning, d 1,5m, dybde 0,3m. Fra V-kanten mot midten nok en forsenkning, l 7m, br 3m, dybde ca 0,2-0,3m. Haugen er bevokst med noen høye furutrær, noen mindre gran og furuer, gress og lyng. D 20m, h 1,75m.