Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Sirkulær grop målt 4,5 meter i diameter målt fra midten av toppvoll. Voll kun synlig i Nord. Relativt firkantet i bunn. Prøvestikk med jordbor viser ca 6-7 cm kull i bunn.
Lengst i VNV: 1. Bauta. Firkantet med skjev topp. Høyeste punkt i VNV. Tverrsnittet er rektangulært. Mål i roten: 0,95x0,25-0,35m. Største h: 1,32m, minste h 1,10m. 0,4m ØSØ for 1: 2. Bauta. Firkantet med noe skjev topp. Høyeste punkt i ØSØ. Tverrsnittet er trekantet. Mål i roten: 1,3x0,6m. Største h: 1,4m, minste h 0,95m. 0,35m ØSØ for 2: 3. Bauta. Firkantet. Toppen er flat med en skrånende flate mot ØSØ. Tverrsnittet er trekantet. Mål i roten: 0,85x0,3m. H 1,3m. 0,45m ØSØ for 3: 4. Bauta. Rektangelformet. Tverrsnittet er rektangelformet. Mål i roten: 0,45x0,20-0,25m. H 1,4m. Samtlige er av en tett bergart og står med smalsidene orientert VNV-ØSØ. Stein 1 heller noe mot NNØ. Alle er litt lavgrodde. Steinene kalles Skillsteinene og iflg NF og NLF var de opprinnelig 2-2,5m høye. Da jernbanen Lillesand-Flakksvann ble bygget, ble det fylt på masse slik at synlig høyde ble redusert opplyste Sverre Aas, Tveide. Han opplyste videre at det i Skillsteinsheia er et skar, ca 150m ØSØ for steinene. Her må steinene være tatt ut. Hans mor, Salmine Aas, kalte alltid skaret for Bautaskaret. Når barna hadde vært ut å lekt i skogen og moren spurte hvor de hadde vært og fikk til svar "På Skillsteinene" sa hun alltid "Å! Dere har vært på bauta." Iflg Ab 1888 lå den ene av bautaene "i lang tid omfalden"men ble "igjen opreist for ca 4 aar siden ved domning, foranstaltet af daværende lensmand Tov Hansen." Opplysningene i Nils Nerstens brev (se litteratur) både når det gjelder tradisjon og steinenes plassering, er feil, hvilket også Sverre Aas bekreftet. Villaen på eiendommen er den tidligere stasjonsbygningen påLillesand-Flakksvannsbanen og skogsveien den tidligere jernbanetraseen.
To ansamlinger av malmlignende stein, sannsynligvis magnetitt. De nærmeste og mest sannsynlige uttak av denne malmen skriver seg fra små forekomster i området mellom Alversund og Askeland på Radøy. Her ble det tatt ut magnetitt i tidsrommet fra ca 1870 til ut på 1920-tallet.
En sannsynlig ballastrøys ble funnet omkring 20 meter fra land. Røysen hadde sirkulær form, og var 1 m høy og 3 m i diameter. Den besto av steiner med diameter 30 - 40 cm.
Mulig gravhaug. Svak forhøyning på toppen av en langstrakt rygg. Høyde 0,5m, Diameter 5-6m. Klart avgrenset bare på to sider. Litt avlang, med lengderetning NØ-SV. Haugen ligger mellom to kjente gravhauger, R32665 og R22312, men kan være en naturformasjon.
Kontrollregistrering 2017:
Svak forhøyning ca. 22 m nord-nordøst for ID32665. Kan avgrenses greit rundt sørlige halvdel, noe mer utydelig og i ett med terrenget rundt nordlige halvdel. Mål: 10,3 m SV-NØ, 9,2 m NV-SØ, 0,5 m høy.
Haugen har fått ny geometri. Den gamle kartfestingen ligger for lang nord.
Lokaliteten er definert ut fra funn av bosettingsspor som ildsteder, kokegroper, stolpehull og udefinerte nedgravinger over en nord - sørlig strekning på rundt 160 meter. Anleggssporene ligger relativt spredt i den sørlige delen av lokaliteten. I den nordligste delen er det påvist stolpehull etter bygninger.
Beskrivelse fra lokalitet:
Langhaug - anlagt på svaberg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugen er anlagt på et svaberg som utgjør det høyeste punktet i nærheten. Den måler ca 9 x 6 meter og har en ujevn, tilnærmet avrundet rektangulær form. Formen tilsier at den er en langhaug. Den ujevne formen skyldes nyere tids inngrep. Lengderetningen er nord¿sør. Høyden er opp til 50 cm, men toppen er planert/avflatet. Haugen har flere blomsterbed i sidene - busker, småbjørk og et velvoksent tuntre på toppen.
Lokaliteten er definert ut fra funn av forhistoriske bosettings-, dyrkings- og aktivitetsspor. Funnene inkluderer stolpehull, udefinerte groper/nedgravinger og et forhistorisk dyrkingslag. En av de udefinerte gropene kan være en ovn. I og rundt anleggssporene ble det funnet keramikk, brent bein og brent og sintret leire. Dyrkingslaget inneholdt tilsvarende funn. Det dekket den sørlige delen av lokaliteten. Lokalitetens utbredelse går ut over jordet i sør, der den strekker seg inn under veien som går forbi kirkestedet. Veien er trolig en gammel kongevei.