Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gårdshaug, avlang gårdshaug, retning NØ-SV, 60 m lang og 30 m bred, 4-5 m høy sett fra vest. Gårdshaugen ligger på østsiden av en ganske bratt bergrabbe, og den hever seg som et platå opp fra terrenget rundt om. Der er svartjord og frodig vegetasjon. Svartjordlaget sannsynligvis bortimot 1 m dypt, kanskje ennå dypere. Herfra fin utsikt utover Seljestadbukta. Ved graving er iakttatt lag på lag av stokker og gulvheller. Ingen funn ivaretatt.
Gravhaug, 8 m i diameter, ca. 1,5 m høy. Haugen er sterkt ødelagt, helt utgravd innvendig, bare kantene står igjen på nord-og østsiden. Disse kantene er trolig bygget høyere med jord og stein fra restene av haugen, derfor er høyden på kantene 1,5 m, ikke identiske med opprinnelig høyde på haugen. Haugen er bygget av jord og stein. Tyskerne har hatt løpegrav og stillinger her, trolig utnyttet haugen. Fra haugen flott utsikt over fjorden og innseilingen til Harstad. Ser godt over til Altervågen og kirken.
2 røyser, runde: Røys 1 er den østligste. Den ligger på høyeste punkt av Haugenoppe på en bergknaus. Diameter 5,5 m, høyde knapt 1/4 m, bygget av stein. Opprotet i sentrum. Røys 2 ligger ca. 25 m V for foregående og er mer utydelig. Diameter 5 m, mesteparten av steinene fjernet, bare fundamentet av røysa igjen, med et søkk i midten. 1995: På Hågen, mellom Ebergplassen i NV (brnr 7) og Rateskogsletta i Ø (brnr 6), ble funnet 1 sikker gravrøys og 1 - 2 usikre.
Beskrivelse fra lokalitet:
Etter beskrivelsene av funnstedet ser det ut til å være identitet mellom Gjessings Skjåvika II og Hamborgs funn 3. Funnstedet er et gammelt grustak med voll og store rullesteiner i dagen, ca 20 m NV-SØ, i grustakets NØ-del. Her er ikke skjellsand, men grus og små og middelstore rullesteiner. Bevokst med gress. Grustaket er ca 25 m i N-S, ca 15 m i Ø-V, 7-8 m o.h. Oddpartiet av en slak beinpil, yngre steinalder.
2014: Lenke til Ts3881 lagt inn i Dokumentasjon.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lenke til Ts3881 lagt inn under Dokumentasjon.
Lengst i S: Fornminne 1: Tuft, vagt markert, men lyng vokser inne i tufta. Sirkulær, diam. 2,5 m, dybde 0,2 m. Forsenkning (inngang ?) i NØ. 4 m NNØ for 1: Fornminne 2: Tuft, vagt markert. Lyng og dvergbjørk vokser inne i tufta. Tilnærmet oval, 4 x 3 m, orientert NNV/SSØ. Dybde 0,3 m. 15 m SSV for FM 2 ligger et område med en rekke avslag av rød kvartsitt. Avslagene ligger i et begrenset område ca. 50 m2.
Gårdshaug, rund, 50 m i diameter, 2-3 m høy. Gårdshaugen er ganske typisk, tilnærmet rund av form. Like inntil på østsiden renner gårdsbekken. Høyden er godt over 2 m, med tykt kulturlag.
Gårdshaug, oval, 65 m lang retning N-S, 30 m bred, 4,5 m høy. Gården er ganske markert, selv om bebyggelsen på toppen, og veien har planert den noe. En god del av topplagene kjørt ut til gjødsel. Her er iakttatt mye tømmer, bordbiter, dyrebein, gjødsel o.s.v., samt tatt vare på en del funn.
Hustuft, rektangulær, 17 m VNV-ØSØ, 6 m NNØ-SSV. Vollhøyde opptil 50 cm, gressbevokst. Hustufta består av to "rom" med gang i mellom. Rommet i ØSØ er 6 m bred og 6 m lang i retning VNV-ØSØ, så en 2 m bred gang så rom på 6 m bredde og 9 m lang i retning VNV-ØSØ. Kjeller av nedgravde oppreiste steinheller, 1 x 1 m, overgrodd midt i rommet i ØSØ. Stein synlig i vollene og inne i tufta.
2022:Oppdatert geometri ifht LiDAR.
Hellemalingsfelt med 21 figurer innenfor et område på 2 m bredde, retn. N-S,og 2 m høyde. Feltet innholder 1 elgfigur og en svak menneskefigur i en bergsprekk til venstre for hovedfeltet. Det ser ut som at elgen er på vei ut av berget.
Hovedfeltet som er en glatt vertikal flate: 11 menneskefigurer noen svært svake, 4 rutemønster/geometrisk og 4 flekker og streker. Figurene er små, malt med rød oker. Noen figurer er svært utydelige med det blotte øye men vises godt ved hjelp av IdStretch. Det er publisert og beskrevet av P. Simonsen i Arktiske Helleristninger i Nord-Norge II. Bergflaten har mange mikrosprekker som hovedsaklig går vertikalt over feltet.