Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i N: Fornminne 1: Gammetuft, godt synlig og klart markert, rund. Tuftas ender gravd ned i bakken. Et par steiner synlige i vollen. Grasbevokst. Mål: ytre diameter ca 4,5 m, tykkelse på veggene ca 1 m, høyde på utsida ca 0,30 m, høyde på innsida ca 1,20 m. Ca 9 m ØSØ for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft, godt synlig og klart markert, rund. En del større steiner synlige i vollen. Jevn fordypning fra vollen inn mot sentrum. Grasbevokst. Ytre diameter ca 5 m, tykkelse på veggen ca 1-1,5 m, høyde 0,5-1 m.
2020: Helleristningene ble i 2013 tilrettelagt med adkomst og informasjonsskilt, universell tilrettelegging. Det er også etablert parkeringsplass. Figurene er ikke oppmalte på nytt, dette av bevarings- og etiske hensyn. Skjøtsel utføres jevnlig og figurene vises godt på det blanke berget og feltet behandles med etanol to ganger i året.
fra rapport Helberg 1999: Feltet ligger på en ovalt og kuppelforma brgknaus som omkranses av tett, blanda løvskog på alle kanter. Feltet er kraftig overgrodd av mose, gress og lav. Figurene er oppmalte, sist i 1994. Mange av figurene er likevel meget utydelige og overgrodd av mose og lav. Figurene består hovedsaklig av stiliserte hjortedyr. Overhogging forekommer i forbindelse med kombinasjonscenene. I tillegg til de nevnte registrerte figurene finnes to utsprengte heller som oppevares ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet. Disse inneholder følgende figurer: 5 hjortedyr (2 reinsdyr og 3 ubestemte hjortedyr), 1 solhjul med kors samt en del udefinerbare figurer Tilrettelagt som del av "Fotefar mot nord"-prosjekt i 1994. Feltet som helhet er meget overgrodd, spesielt av mose. Figurene er siste gang oppmalt i 1994, men helhetsinntrykket er likevel at figurene er meget utydelige.
23 fangstgroper: Feltet ligger på passpunktet på en tørr lav grusrygg og består av minst 18 dyregraver mer eller mindre klart markert, enkelte med en 1-2 m bred voll - alle nedgravd i bakken. Midtpartiet i de best bevarte tegner seg som en litt avlang forsenkning, orientert på tvers av dalføret. Disse kan man forutsette opprinnelig har vært rektangulære, men de som er mindre godt bevart kan ha vært runde. Konstruksjonen ser ut til å være lik for alle gravene, noen er mer sammenrast enn andre. Alle er overgrodd med lyng, gras og bjørketrær. Størrelsen varierer med lengde ca 2 m, bredde ca 1 m, dybde ca 1 m. 2-3 av gravene ligger på hytteeiendommen, resten på 51/1. Dyregravenes alder er uviss, men feltet er meget fint og karakteristisk. Dets beliggenhet bør derfor fremgå av det økonomiske kartverket. Skisse av feltet i registreringen.
En spissnakket øks av stein, funnet i torvgjerde. Se Ts. 3895. Funnopplysninger fra katalogen: Funnet på Ansnes (gnr. 1) Malangen s. og pgd. Troms like ved nybygget på gården og nær det sted hvor skifermeiselen Ts. 643 er funnet. På stedet skal også være funnet en nå bortkastet skiferkniv. Gave fra gårdbruker Hans hansen, Ansnes gjennom lektor N. A. Ytreberg.
Fornminne 1: Overflateoppsamling. Funn konsentrert i eroderte områder. Flintavslag og redskap; avslag av kvarts, hvit flint. Funnplassen ligger på bergflate i en liten nedsenkning nær NNV-kanten av det andre platået.
Tidligere registrert gammetuft: Det ligger nå en gressplen der gammetufta skal ha vært. Like ved går en asfaltert vei.
Opprinnelig registrering:
Fornminne: Gammetuft, gress- og lyngbevokst som terrenget ellers. Noe utydelig, sannsynligvis pga grustaking. Diameter inntil ca 6 m, vollbredde ca 0,50 m, dybde ca 0,50 m, høyde ca 0,30 m. Hjalmar Hansen, Kjosen, kunne opplyse at denne leiren var eldre enn R1 5525 R2, og at det hadde vært flere tufter under Gjerdelvfossen SSV av tufta, men at de var ødelagt av grustaket.
Lengst i N: Fornminne 1: Avfallshaug, tydelig markert, orientert NØ-SV. Lengde 10 m, bredde 3,5 m, høyde ca 0,5 m. Ca 8 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft, tydelig markert. Vollene synes å bestå av stein og torv. Oval, orientert NS. Jorddunge er tuftens N-ende. Utgang mot NØ. Grasbevokst. Lengde 9 m, bredde 5,5 m, vollens høyde ca 0,3 m.