Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På høyeste knaus og N-ligste del av øya: Rundrøys av middels stor rundkamp, uklart markert, men tydelig i terrenget. Sterkt utkastet, stein i S-, N- og Ø-hellingene. En varde er lagt opp irøysas S-kant. Bevokst med litt gress og bringebærbusker. Nåværende d ca 6m, vardens h ca 1m, ellers går røysa i ett med knausen.
Feltet består av minst 6 fredede kulturminner, nemlig 4 sikre og 1 usikker rundrøys samt 1 rund steinlegning. Denne ligger lengst V i feltet på Dyres grunn. Den ytre markeringen består av en fotkjede av rundkamp, l 0,35-1,15m, br 0,3-1,1m, h 0,3m, foruten et par heller. Mot fotkjedens N-kant finnes en steinpakning av rundkamp. Urørt. En røys ligger i delet mellom Carlberg og Dyre. Dette markeres av et steingjerde som går over røysens V-kant. Røysen er i S og Ø klart markert med fotkjede av store blokker, omtrent samme størrelsen som i steinlegningen. Resten av røysene er nokså uklart markert og alle har en flat, vid form. Røysene er jordblandet og overtorvet. Trolig urørte. Bunnvegetasjonen er sparsom. Noe løvkratt Ø i feltet, ellers enkeltstående gamle eiketrær og noen graner. Mål røyser: D 7-17m, h 0,3-1,2m. Mål steinlegning: D 16m, h 0,3m. På området er det flere uklare forhøyninger som kan være fredede kulturminner, men som også kan være naturdannelser. S for feltet, mellom jernbanen og Bogsalléen, ble det i 1992 registrert en mulig gravhaug som kan høre til feltet. SØ for feltet sees spor etter gamle åkerreiner, kanskje også hulvei. N for feltet er det et gammelt utrast N-S-orientert gjerde. Skisse av steinsetningen.
Med dominerende beliggenhet, på høyeste punkt på knausens S-lige del og lagt over en grunn, N-S-gående forsenkning i berget: Rundhaug, klart markert. I V-kanten er noen mindre rundkamp synlig. Urørt. Tett dekke av mose- og gresstorv. Nesten helt dekket av pen einerlyng. D ca 5m, h 0,5m.
Felt består av i alle fall 8 klart markerte rundrøyser som ligger i en trekant opp mot toppen av berget. Tvers over berget i retning N-S ligger 4 av røysene, mens de andre ligger på rekker Ø-V. Røysene er alle noe jordblandede. Alle er også mer eller mindre gravd i, men noen bare ganske lite. I den NØ-ligste røysen er det gravd en sjakt fra V mot midten av røysa, rett NV for og kant i kant med denne ligger en røys, med tydelig gravkammer, bygd av litt flat rundkamp. Kammerets mål 1,5 x 1m. 2m SV for denne ligger det en røys som også er utgravd i midten, men her sees ikke noe tydelig kammer. Alle røysene er bevokst med lyng, mose og lauvkratt og enkelte furutrær. Røysene har en innbyrdes avstand på fra 0,5-8m. D varierer fra 5-7m og h fra 0,3-0,5m.
Lengst N en Ø-V orientert: 1. Tuft, tydelig gravd ned i bakken. Avgrenset med antydning til voll. Klart markert men noe utydelig. Midtpartiet danner en liten forhøyning. Tuftas indre mål: L 4m x 3,5m, dybde 0,3 - 0,4m. Kant i kant og S for 1: 2. Slagghaug, rundaktig. Ingen tydelig form og ukjent utstrekning. Slagg påvist fra tuftas sidekant og ned til vannkanten. Antatt mål: D ca 5 - 6m, h 0,5m. Hele anlegget er tett overvokst med einerkratt bortsett fra N-lige del av tufta. Rundaktig trostereir, d 0,1 - 0,2m, påvist i annleggets midtre del. 5 ovale mørke grønne egg med brune fregner funnet i reiret.
I Ø-kanten av åsryggen 5m V for gårdsvegen til Moen: 1. Rundhaug, klart markert. Stort krater i midten, d5m, dybde 1,8m. Haugen er bevokst med lyng, furu og grantrær. D 9m, h 0,7m. Rett ved siden av haugen i SØ er det gravd en stor grop, 5 x 3m og inntil 0,8m dyp. 3m Ø for 1: 2. Jordblanda røys, litt uklart markert. Urørt Et par bruddstein er synlig i dagen. Røysa er overgrodd med et tykt moselag. Den er også bevokst med noen furutrær. D 9m, h ca 0,5m. Ca 35m V for 1 og høyere opp på et svaberg: 3. Rundrøys, flat og lav. Litt uklart markert. Røysa som det nok er fjerna mye stein fra, er bygd av rundkamp og bruddstein. Røysa er overgrodd med mose. D 5m, h 0,2-0,3m. Flere steder på den dyrka marka Ø for gården forteller eieren at han på en rekke steder under pløyning har kommet på flekker av kullag, med "sprø" stein i, som om den skulle vært brent. D ca 0,5m. Torstein Sønstebø forteller at han på det samme jordet, under pløyning, fant flere (6-8) rektangulære kullflekker som lå på rekke etter hverandre. De beste utelukkende av et relativt tjukt kullag og var ca 2m l og br 0,6m. I følge den registrering som ble foretatt av UO i 1950, ble det en del år før 1950 funnet en rullestein med skålgroper ca 100m NV for husene. Steinen hadde 5 skålgroper på den ene bredsiden. Ved vår registrering i 1972 var steinen blitt borte. Tidligere funn på bruket: C 9460, 9458, 9562. Flintmeisel, spinnehjul og en beltestein.
Lengst i ØNØ: 1. Rundrøys. Klart markert. Bygd av stein av variert størrelse. Overtorvet. Krater i toppen, l NNØ-SSV 5m, br 4m, dybde 1-1,25m. Kraterets største dybde i midten, der ligger også en dekkhelle horisontalt, l NV-SØ 1,5m, br 1,25m, t 0,3m. Under hellen ligger i Ø og V steiner som sider i et gravkammer som er orientert N-S, l 2m, br 1m, dybde 0,4m. Flere større stein i bunnen av kammeret. Mosegrodd, noe gress. Kloss inntil og Ø for kammeret er torven flekket av og her noen stein i dagen. Røysa er gress- og lyngbevokst, noe løvkratt, einer og en større furu. D 15m, h 2m. 6m VSV for 1, og noe lavere: 2. Rundhaug.Klart markert, men noe utydelig i terrenget. Overflaten svært ujevn pga trær og røtter. Virker urørt. Lyng- og gressbevokst. Noen løvtrær, en større bjørk i N. D 8m, h 0,5m. 7m Ø for 2: 3. Rundrøys. Svært rasert i toppen. Utgravningens d 5m, dybde 1,25m. Ikke spor av gravkammer, men her ligger en god del større stein. Mosegrodd. På NØ-kanten en flat stein, l Ø-V 0,7m, br 0,7m, t 0,3m.I SØ, NV og i N er en del stein i dagen, ellers er røysen lyng- og gressbevokst, noen løvtrær. D 12m, h 1,5m.
Kant i kant N for den Ø-V gående stien: Jernvinneanlegg bestående av 1 slagghaug og 1 kullgrop. Lengst NØ og kant i kant med turiststien: 1. Slagghaug, rundaktig, avflata profil, ganske klart markert og tydelig. Jevn overflate unntatt mot S der den er noe avskåret av turiststien. Slagg ligger spredt i denne i ca 15m l. Mål: D 4m, h tatt fra SØ 0,60m. Ca 3,5m SV for slagghaugen og 1,5m S for turiststien: 2. Kullgrop, ovalformet. N-S - Ø-V orientert med svak volldannelse rundt. Gropas V- og S-side er nokså bratte mens mot N og Ø heller sidene svakt ned mot bunnen og sidene er dekket av grasdekke med litt lyng. Gropens mål: N-S 2,5m, Ø-V 3m, dybde ca 0,8m.
Lengst i SØ: 1. Rektangulær tuft, uklart markert. Orientert N-S. Tufta er klart markert mot S ved en steinblandet voll, br ca 1m, h 0,15m. Likeledes er Ø- og N-veggen ganske godt markert, delvis med voll og ved store og små rundkamp. Også V-veggen er markert ved en del rundkamp. Midt i tufta og litt over mot Ø-veggen ligger det en kvadatisk oppmuring, ca 2,5 x 2,5m. Nå er oppmuringen opprota i midten og en del større rundkamp ligger rundt. Men Sveinung Vinbekk, forteller at det her var en tydelig oppmuring og at det ble funnet kullrester nede under oppmuringen. Tuften er bevokst med lyng og furutrær. L NS ca 11m, br 8m (utvendig mål). Muren eller vollen har br 1m. Det var skogbrann ved Djupegrop ca 1965 og etter den var tufta mye bedre narkert forteller Vinbekk. Dette pga at all vegetasjon da ble nedbrent. Tufta kan være noe tvilsom og kan muligens være rester av en gravrøys. 2. Rundrøys, ganske klart markert. Bygd av rundkamp og bruddstein. Røysa er helt utgravd og det dannes et krater, d ca 3,5m, dybde 1,3m. Bevokst med furutrær. D 6m, h 0,3m. Sveinung Vinbekk forteller at det var han og et par andre som gravde opp røysa for noen år siden. De fant ingen ting i den. Kan være tvilsom som fornminne.
Sirkelformet forhøyning med ringformet terrasse, hvis kant og sider er murt opp av rundkamp og bruddstein. Midt på terrassen steinblandet rundhaug, flat påtoppen. Her har stått en smie. Muligens også et lysthus. I V er et 5m langt stykke av terrassen fjernet. Fyllmassen ligger utover. Hele anlegget bevokst med løvtrær og kratt. Forhøyningens største utstrekning: D 20m, h 3m. Terrassen: D 12m, h inntil 2m, br 1,5m. Haugens d 8m, h 1m. Anlegget kan være noe tvilsomt som fornminne.