Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
10m V for veien: Rund dyregrav. Godt markert og tydelig i terrenget. Brattsidet og med kvadratisk bunn, 1x1m. Noe kvist langs kanten og i bunnen. Bevokst med mose og lyng. D 6m, dybde 2,5m. Ved bruk av jordbor ble det funnet noe kull i topplaget. Påvist av Finn Hellebergshaugen, 2643 Skåbu.
Ifølge brev fra Torbjørn Slåtto ble det under pløyning funnet skjørbrent stein, kull og svart jord i en grop i skallberget som på stedet går like opp i pløyelaget. 5m SØ for denne fantes et ildsted. Atskillige år før 1968 fant man ved utgraving av tomt i gammel kirsebærhage NV for husene et lag med sort jord. Laget lå 0,5-0,6m under overflaten og var stein- og grusblandet. Over tunet går det et Ø-V-orientert "råsøkk". Det har vært flere brønner her som nå er gjenfylt. På tunet ble det en gang i de senere år under drenering av en brønn funnet en steinlegning ca 1x1m som besto av store kampestein som var lagt tett sammen.
Feltet består av minst 20 rundhauger, samt en mulig steinlegning; denne ligger lengst S i feltet. Haugene er steinblandet, noen kan kanskje karakteriseres som jordblandede røyser. Dette gjelder særlig haugene i feltets midtre del. Her ligger også feltets største haug, som er svært utkastet mot V, hvor svære rundkamp ligger spredt utover. Omkring halvparten av haugene har fotkjede eller rester etter slik. Haugen som ligger kant i kant med feltets største haug (i N) har den mest fullstendige fotkjeden. De fleste av haugene har groper i toppen eller annen tegn på graving. Noen har en enkelt veltet stein på toppen som kan være bautastein. I feltets SV-lige del er det 7 store rundkamp som kan være fjernede bautasteiner. Haugene er bevokst med gras, kratt og enkelte store løv- og bartrær. D ca 5-18m, h ca 0,5-2m. Skisse.
Hustuft.
2022: Tidligere geometriløs. Omtrentlig geometri lagt inn fra LIDAR-data og beskrivelser. Skal ifølge dette ligge i området her, men det er en del (strandvollens retning, terrengbeskrivelse) som tyder på at den egentlig skal ligge hvor lokaliteten ID 48853 er, og i så fall trolig er duplikat. Må kontrolleres i felt.
Samlingen består av 3 steinblandede rundhauger, hvorav 2 sikre som fornminner. Lengst i V: 1. Rundhaug. Svært klart markert med en 0,3m br fotgrøft. I toppenet krater, d 2m, dybde 0,4m. Krateret og haugen har samme vegetasjon som terrenget ellers. D 7m, h 0,8m. Rett S for haugen er et annet "krater", d 0,75m, dybde 0,5m, som det ligger en 0,3m br voll rundt. Den ligger inn over haugen i S. Rett Ø for og kant i kant med 1: 2. Rund haug. Mindre, men likevel tydelig markert. I toppen av denne er et skrotfylt krater, 2x1m, 0,6m dypt. På kanten rundt krateret ligger en del stein i dagen, og noe mer stein finnes forøvrig spredt i hellingen nær haugene. Toppen og krateret er dekket med barnåler, sidene er bevokst som terrenget omkring. D 7m, h 0,7m (i V), 1m (i Ø). NNV for haugen er et lignende "ekstrakrater" som ved 1, d 1m, dybde 0,5m. 5m N for 2:3. Rundhaug. Tydelig i terrenget i N-Ø, men ikke særlig godt markert. Mot V går den nærmest i ett med terrenget. I toppen et krater med to nivå. Det dypeste lengst i N, 0,75m dypt, det grunneste 0,4m dypt. Kraterets vidde, 2x1m. I SØ-siden er enannen grop med d 0,7m, dybde 0,4m. Haugen er ytterligere beskadiget av dyrehi som later til å gå på kryss og tvers inne i den. Vegetasjon som terrenget forøvrig. D 6m, h i NØ 1m. Haug 1 er den peneste av haugene tross skader.
På en NV-SØ-gående markert bergrygg med temmelig bratt fall mot Ø og N, og mot ryggens NV-pynt, lagt over en senkning i berget: Røys, nå noe avlang, opprinnelig kanskje rund. Noe uklart markert, tydelig i terrenget. Bygd av forholdsvis store, jevnstore rundkamp. I midtpartiet en litt spiss stein på kant. Urørt, men forsenkningpå S-siden. I midtpartiet stein i dagen, kastet opp fra forsenkningen. Mindre gran i midten, bjørk i V-kanten, ellers lyng og litt mose. Mål Ø-V 3-4m, N-S 3m, h 0,4m. Påvist og funnet av grunneieren Steinar Veikåker og herredsagronom Smith-Meyer. Den gamle seterveien til Vesle Blodfjell gikk umiddelbart V for røysa. Gravrøysa 797 B22 R01 på 219/9 ligger til samme vei. 25-30m S for røysa, i V-kant av ryggen og i en liten senkning: Oppmuring av et par lag bruddstein. Bjørkeklynge i Ø-kant. Litt mosegrodd. Mål: N-S 2m, Ø-V 1,5m, ytre h 0,3m. Nærmere røysa også antydning til oppmuring, likeledes videre Sover.Muligens har disse oppmuringene sammenheng med den gamle seterveien. Setring i Blodfjelltraktene opphørte ca 1750.
Haug. Trolig opprinnelig rund, men oppløyd i kantene, så den har antatt en noe avlang form, særlig i V-ligste del. Klart markert. Haugen har jevn overflate med pen, rundet profil. Den består av grus og steinblandet jord, på toppen er det et tynt, 0,1-0,3m t jordlag over en fastere kjerne (fjell?). D 20m, h 1,5-2,5m. Folk på gården og gårdene i nærheten har omtalt haugen som gravhaug. Kan kanskje være noe tvilsom som fornminne.
I Ø-kant av dalen og 2m Ø for den gamle postveien: Bautastein. Er en oppreist, flat helle med flatsiden NV-SØ. H over bakken 0,75m, br 0,4m, t 0,12-0,2m. En mindre stein ligger 0,1m N for bautaen. 150m NØ for bautaen, i postveien, i en bakke ned mot gården Simonstad skal en prest en gang i tiden ha falt med hesten på et glatt "fjell" og blitt drept. I "fjellet" ble et kors hugget inn. Fjellet ble kalt "Skredfjellet". Nå forsvunnet (overtorvet). Her har vært uttak av sand og endring av terrenget. Ikke gjenfunnet. Opplyst 13.07.1984 av Einar Monan til Torstein Schrøder.
I grusplatåets NV-side, like SØ for NØ-SV-gående skogsveg, lagt tett sammen i en klynge: Gravfelt, bestående av minst 5 rundrøyser av middels og små rundkamp med enkelte bruddstein. Stort sett klart, men overgrodd markering. Alle tydelige i terrenget. Formen er stort sett avrundet. 2 av røysene virker urørte, mens de andre har vesentlige utrotninger i midtpartiet. De 2 nordligste er delvis overdekt av stein fra veganlegg. Lite vegetasjon med tynt mose- og lyngdekke med en del ung furuskog langs ytre kant. D 7-8m, h 0,5-0,8m. Området er svært steinrikt, og det er mulig det finnes flere gravrøyser her. Terrenget er gjennomskåret av veg som kan ha fjernet røyser.
På en markert bergknatt i NV-kant av åsryggen der den faller bratt av mot NV: Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor bruddstein. Ø-kanten avskåret; her er det lagt opp en 0,5-1m h mur som fortsetter 3-4m lenger enn røysa i N. Sikkert fra nyere tid. Midt i røysa et krater,d 6m, dybde 0,4-0,6m. Siden på røysa har et tett gressdekke, ellers er den bevokst med furu, gran og noen mindre lauvbusker. D 14m, h 0,5-1,5m, høyest i N. Haugens Ø-lige kant tilhører 24/7, resten 39/2,7, 40/4.