Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På høyeste punkt og på Ø-sida av åsryggen, der denne faller ned mot dyrket mark i V: Rundhaug. Tildels klart markert, tydelig i terrenget.Steinblandet. Noen bruddstein synlige i haugens overflate. N for haugens midtpunkt en tilnærmet rund plyndringsgrop, d 1,5-2m, h 0,4m. 0,4m SSV for denne en avlang plyndringsgrop, l 5,5m, br 1,2m, h 0,4m,som går utover kanten i SSV. Bevokst med gress, rognog eikebusker. D 15m, h 0,7-1,3m.
I furumoens NØ-del, gravfelt av minst 7 gravhauger - en oval resten runde, alle av sand. Alle klart markert delvis med fotgrøft. Bortsett fra en, er alle tydelig i terrenget. Toppet og jevnt avrundet form. To er urørte mens de fem andre har større eller mindre utgravning i toppen. De fleste bevokst med furutrær med mose og lyng som bunnvegetasjon. D 6-13m, h 0,4-1,2m. Langs V-del av feltet går en NØ-SV-gående brei sti. I området ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger.
"Minnestein", kalt Pigsteinen. Naturstein. Rektangulær av tverrsnitt. Bredsidene vender mot NØ og SV. På toppen en mindre bruddstein. Mosegrodd. Br i bunnen 0,7m, i toppen 0,35m, t 0,3m, h 1m, med steinen på toppen h 1,25m. "Segn eller soge um Pigsteinen: I mykje gamal tid måtte Gyland vera ei bygd utan byte eller skifte. I kring år 1000 eller i vikingtida budde det ein herse på Grøtteland og ein på Nordre Kungland. Dei vart einige om å få eit byte i bygda. Dei skulle gå begge ut frå heimen når sola rann, der dei møttest skulle bytet vera. Dei møttest på Flada av Hjelleset ca 700m N av Hjelleset og 300m S for Prestvegen. Då skylda mannen på Nordre Klungland at mannen på Grøtteland hadde fare med fusk. Klunglandsmannen slo Grøttlandsmannen i hel. Folk som kom til, reiste Pigsteinen til minne um hendet. Klunglandsmannen angra på ugjerninga og kom seg ned til Madssteinskaret og drap seg sjølv der. (Han skulle heite Mads)" (Avskrift av Knut Hjellesets notater). Madssteinskaret - på ØK Massteinskaret ligger på 180/4,5,6,7. Grannen: "Same segni gjeng um Grøtteland og nordre Klungland. Her var det Grøttelandsmannen som var for tidleg ute. Dei høvdest med Jelleset og der slo Klunglandsmannen i hel Grøttelandsmannen. Der han vart nedgraven stod dein stein, Pigsteinen. Men daa Klunglandsmannen kom til Voileskaret paa heimvegen fekk han trege og stakk seg sjølv til ulivs. Han tykte han hadde jord nok korso. Med Pigsteinen spøkte det stygt sidan."
Samlingen som består av 3 dyregraver, ligger alle i munningen av dalsøkket som i V begrenses av Grytberga, som har stupbratt fall mot S-V mot Espa. Alle, hvorav 2 ligger kant i kant, er runde, klart markerte med ujevne voller, brattsidete og tydelige i terrenget. Indre mål: D ca 3m, dybde ca 1,5-2m. Ved bruk av jordbor ble det funnet noe kull i graven. Påvist av Finn Hellebergshaugen, 2643 Skåbu. Man bør merke seg marknavnet Grytberga. Første ledd kan tyde på "grjot"=kleberstein.
Kloss inntil og V-for N-S-gående skogsti: 1. Rund grop. D i topp 2m, d i bunn 0,75m, dybde 0,5m. 6m S for 1. og likeledes tett V-for skogsti: 2. Rund grop. D i top 2m, d i bunn 0,5m, dybde 0,75m. 2m V for 2.: 3. Rund grop. D i topp 2m, d i bunn 0,7m, dybde 0,5m. Påvist av O. Skalland, Ekelund, 3060 Svelvik. Sies å ha vært blestere for myrmalm.
Kollen faller i Ø av i et 20m høyt stup, NNØ-SSV-orientert. Også i NV er den stupbratt avgrenset, orientert ØSØ-VNV. I S, V og NV er det slakere, V-siden dog svært uret, faller av mot Åsdammen. Disse sidene er befestet med murer. Den naturlige adkomst synes å være fra SØ. Mur 1: Fra borgens S-spiss og NV-over. Utnytter toppen av en steil vegg, 4-5m høy, og ligger ca 7-8m over et VNV-ØSØ-gående skar som avgrenser borgen mot SV. Klart markert. Bygget av middels stor bruddstein, svært lite utrast. Skrint bevokst med gras og lyng og litt spredt furu, men mest stein i dagen. L 22m VNV-ØSØ, br 0,5-4m (4m i VNV), h 0,2-1,2m (1,2 i VNV). Ca 20m VNV for mur 1: Mur 2: I to deler. Del a: Lengst i S og nærmest mur 1. Klart markert, meget godt bevart. Mellomstor og stor bruddstein. L N-S 18m, br 3-5m, utvendig h i V 1,5m (loddrett opp). 4m N for del a: Del b: Ganske utrast, bygget av mellomstor bruddstein. L N-S 6m, br 3-5m, h 0,5m. Begge delene er bevokst med noe skrinn mose. Mur 3: Starter i NV-kanten av mur 2. Befester borgens V-side. Ganske klart markert, men endel utrast. Mellomstor bruddstein. S-delen bevokst med noe skrinn mose. N-delen bevokst med mose, gras og noen grantrær. L del a: 17m VNV-ØSØ, del b: 34m N-S, del c: 8m ØNØ-VSV, del d: 4m N-S, total l 63m. Br 3-5m, h inntil 1m i S, 0,5m i N. Mur 4: Ligger 15m SSV for der hvor mur 3 bøyer N-over første gang (S-fra) og utgjør en ekstra befestning i borgens SV-hjørne. Den utnytter en NV-SØ-gående loddrett vegg, 2-3m høy. Ganske klart markert, lite utrast. Bygd av mellomstor og til dels stor bruddstein. L 15m VNV-ØSØ, br 1-3m, h 0,5-1m. Ca 20m NNV for mur 3's N-ende, i borgplatåets N- og NV-hjørne: Mur 5: Ganske uklart markert og sterkt utrast. Bygd av mellomstor bruddstein. Sterkt overgrodd av mose og grantrær. Endel stein i skråningen nedenfor. Muren er delt i 2: L del a: 10m NV-SØ, 15m lenger ØSØ: Del b: 3m VNV-ØSØ. Br 3-4m, h 0,2-0,5m. Selve borgplatået er svakt Ø-hellende og ganske slett, men med endel NV-SØ-gående reiner og avsatser i berget. Ingen muligheter for vannsamling påvist. Bevokst med skrinn barskog, mest furu, mye svaberg. I N mer mose og endel gran.
I hagen SSV for våningshuset, lengst i S: 1. Rundhaug. Klart markert. Stein i dagen i S. Avflatet i toppen med antydning til søkk. Gressbevokst, midt i en flaggstang. I SSV-kanten en grill. D 9m, h 0,5m i Ø, 1m i V. 4m NV for 1.: 2. Rund haug. Dårlig markert i N, V og Ø, klart markert i S. Noe stein i dagen i S. Toppen avflatet. I N og S nærmest i ett med gressplenen omkring. Midt i en edelgran. Gressbevokst, med markert saftigere gress enn gressplenen rundt. D ca 7m, h 0,75 i SV, 0,1 i N. Neppe fornminne. 9m SSV for 1.: 3. Rundhaug. Klart markert i N, Ø og S, i ett med en skråning i V. Ingen stein i dagen. Toppen avflatet. Her står en liten dukkestue. 2 bikuber i S-kant.Gressbevokst, neon mindre eiketrær i N og V, syrinbusker i Ø. D ca 12m, h 1,2m i NØ, 2m i V. Ifølge eieren Johan Ryggetangen skal det ha vært gravd i haug nr 1, før hans tid, men det var imidlertid bare leirebelt til bunns.
I. Trøim og M-L. B. Sollund 04.11.93:
I hagen SSv for våningshuset, lengst i N:
1. Rundhaug. Klart markert. Tydelig i terrenge. Bygd av jord og stein. Avflatet i toppen. Gressbevokst. Midt i en flaggstang. Diameter 9 m, høyde 0,5 m i Ø, 1 m i V.
9 m SSV for 1:
2. Rundhaug. klart markert, tydelig i terrenget. Bygd av jord og stein. Gressbevokst. Toppen avflatet, her står en liten dukkestue. Diameter 12 m, høyde 1,2 m i NØ, 2 m i V.
Ifølge dagens beboere på gården skal en tidligere grunneier ha nektet for å grave ut graven der det i dag står en dukkestue på toppen. Den andre haugen skal det imidlertid ha vært gravd i, men det er ikke kjent funn av oldsaker fra denne.
Samling gravhauger ØNØ-VSV 46m, VNV-ØSØ 12m. Lengst ØNØ i begynnelsen av S-hellinga: 1. Rundhaug av mold og sand. Helt overpløyd med N-S-gående furer på bedde sider av sentrum. Gressbevokst. D 6m, h 0,3m. Ved jordarbeid funnet rektangulær hellekiste? i sentrum, d ca 1,5m, br ca 1m. 10m VSV for 1, dekker lite moreneutspring: 2. Rundhaug, overpløyd av moldblanda sandjord. Ingen markering, men ganske tydelig i terrenget. Jevnt avrundet form. Gressbevokst med et epletre i sentrum. D 12m, h 0,5m fra V. 10m VSV for 2: 3. Helt overpløyd rundhaug av sand og moldjord. Bare konturene skimtes i terrenget - ingen klar markering. Gjennom sentrum og i sidene N-S-gående furer etter plog. Gjennom sentrum og i sidene N-S-gående furer etter plog. D 8m, h 0,4m. Her ble en gang funnet en stor tann (trolig hestetann) under jordarbeid.
Lita, rundaktig flat slette danna ved at høy vannstand i vatnet har vaska ut torva langs sidene. Ved stikk fant vi ved vårt besøk flere flintavlslag anslagsvis 20cm under torva (se vedlagt funnliste). Ca 5cm under torva fantes en 5cm tykk slagghorisont bestående av små slagg fragmenter. Bevokst med lav lyng og mose. Vi anslår lokalitetes utstrekning til å omfatte hele odden. Mål: 10 x 10m.