Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
SØ og ytterst på et lite bergplatå: Gravrøys skamfert og utkastet, i dag avlang, muligens opprinnelig rund. Bygd av stor og mellomstor bruddstein, består for det meste bare av ett steinlag, enkelte steder av to lag. I S-kant en stor furu, ellers litt lyng og mose. N-S 11m, Ø 6m, h 0,5m.
Inntil NØ-foten av lia og i vannkanten: 1. Rund dyregrav markert med en uregelmessig voll. Skålformet. NØ-siden delvis rast ut i vannet. Bevokst med bartrær, lyng og mose, litt bjørketrær. D ca 4,5m, dybde ca 1,75m. Ca 7m SØ for 1.: 2. Rund dyregrav, som 1. Bevokst med lyng og mose. Mål som 1. Ca 12m SØ for 2.: 3. Dyregrav, som 1. Stor furu i NØ. Mål som 1.
I høydedragets S-helling og på en liten flate med bratt fall mot S og SØ:Rundrøys. Klart markert, men noe utrast. Bygd av mellomstor bruddstein. I midten et krater, d 6m, dybde 1,5m. Røysa er lyngbevokst i ytterkant, ellers uten vegetasjon. D 12m, h i N 1,5m, h i S 2m.
På S-pynten av bergryggen, der den faller stupbratt ned mot Ø, S og V og i en grunn senkning i berget:Bunnlaget av gravrøys som i dag tegner seg som grusblandet jordlag med noen stein stikkende opp av dette. Furu i Ø-kant. St utstrekning ca 6m. 2,5m VNV for røysresten: 1. Varde med rund grunnflate. D 0,2-0,4m. 1,5m SØ for røysresten: 2. Varde med rund grunnflate. Smalner av mot toppen, hvor det er plassert en 0,4m l stein på høykant. I V-kant er lagt opp en steinbenk, "setet" er enhelle, 0,9x0,4x0,05-0,2m. I benken er flere helleformede stein. D 1,4m, h 2,5m. 1,5m NNØ for 2.: 3. Varde med kvadratisk grunnflate. Mål: 1,4x1,4x1,2m. Steinene i vardene er uten tvil tatt fra den opprinnelige gravrøysen. Det er for det meste grov bruddstein; "setet"i benken i varde 2 kan meget mulig ha tilhørt et gravkammer. Vardene er synlige fra fjorden.
I en lund med høye løvtrær: Rundhaug. Klart markert. Ingen stein i dagen. Bratte kanter, toppartiet flatt. Synes urørt. En kjempestor, rak eik i S, og ellers store lauvtrær i kantene. I N-kanten en stubbe etter et kjempestort tre. Ellers bevokst med noe kjerr og gras. D 20m, h 3m. Skolesjefen i Sande (i 1977) sier at det skal ha stått et lysthus oppå haugen i forrige århundre. Enkelte i bygda mener at haugen bare er fyllmassene fra en dam, gravd ut på slutten av 1700-tallet. NØ for haugen ble det i 1993-94 satt ut en infotavle om haugen med kart og haugens historie - En lokal prost, Daniel Hammer-(død i 1812)i fikk på 1800-tallet plantet et lysthus på haugen, derav den plane toppen. Haugen fikk for øvrig navn etter prosten - "Hammershøi"
1993: I en lund med høye løvtrær:.....
Rundhaug. Klart markert, tydelig i terrenget. Bygd av jord og stein. Bratte kanter, toppartiet avflatet. Bevokst med gress og store løvtrær. Diameter 20 m, høyde 3 m.
På en S-hellende ubebygget tomt i S-enden av villabebyggelsen Dunihagen, N og Ø for veien fra Dunihagen til Eikeli gartneri: Rundrøys. Klart markert med fotkjede av stor rundkamp, lagt kant i kant. Bygd stort sett av mellomstor rundkamp og noe jord. Litt Ø for midten stor rundkamp. Toppen flat, men synes urørt. Bevokst med gress, markblomster, lauvkratt. I S-delen middels stor bjerk. Midt over røysa NNØ-SSV-gåede høyspentledning. D 12m, h i S 1m, i N 0,5m. Ca 2m V for røysa: Svak forhøyning. Uklart markert i S, i ett med terrenget i N, d ca 7m, h 0,5m i S. Neppe fornminne. Oppunder en bergrabbe 40m SØ for røysa: 2 steinansamlinger, d ca 1,5m og ca 4m. Disse må være rydningsstein.
Rundaktig grop. I N-kant et furutre, i Ø-kant lønnekratt. Overgrodd med gress. Mål: Ø-V 2m, N-S 1,7m, dybde 0,3m. Påvist av Arne Sørensen, Råen, 3370 Vikersund.
Kontrollregistrering 2014: uendret siden sist. Stikking med jordborr påviste kull i N- og NØ-kant, og noe i NV og Ø ca.5-10cm u/overflaten. Kan være kullgrop eller brent rotvelt.
100m NV for gravrøysen 5479 F16 R03 på 148/4,8: Rundrøys. Klart markert, jordblandet. Bygd av til dels stor stein. I toppen krater, d 4m, dybde 1,25m. Her kommer mot bunnen mye stor stein til syne. En mindre inngravning også i N. Bevokst med en del bjørker, mose. D 10m, h 1m. Iflg befaring i 1953, skal noen gutter rundt 1950 ha sprengt med dynamitt i røysen. 10m N for røysen skal det ha ligget en nå helt fjernethaug. Utgravd i 1880-årene. Her ble funnet et nå bortkommet leirkar. 75m SØ for røysen lå det, iflg befaring i 1953 en sterkt overpløyd rundhaug. Nå intet spor tilbake.
På V-lige del av ryggen, 18m Ø for N-S gående bekk: 1. Blestergrop. Klart markert, men utydelig i terrenget. Sidene er svakt hellende. Prøvestikk viste slagg og mørk jord i bunnen. Slaggklumpene er små og et stk har brent leire på den ene siden. Gropen er bevokst med gress, lyng og omgitt av einer og småbjørk. D 1m, dybde 0,4m. 3m NØ for 1: 2. Kullgrop, rund. Klart markert med voll, br ca 1,5m, h ca 0,25m. Sidene i gropa er bratte. Lyng, noen småbjørk og einer på vollen. Lyng, gress og mose i sidekant og bunn. D 2,5m, dybde 1,1m.
På en liten flate ved kanten ned mot bekken, på S-siden av en kolle, ble det i 1 av 2 prøvestikk funnet 1 stykke flint. Brun jord/grus. Aks.nr.89/210. Ny registrering i 2014: Det ble gravd syv prøvestikk. Totalt ble det funnet 16 avslag av flint og bergkrystall.