Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
30m N for møtet mellom bekkene Turu og Vesle Turu og kloss i og N for førstnevnte, ligger større og mindre slaggklumper. 6-7 av dem er store og svartfarget, og måler i omkrets 0,4-1m. I en myrlendt del av området er det nylig gravd en kum, og ved denne ligger store stykker rød leirforing. 10m Ø for kummen finnes en slagghaug.
Teksten under er hentet fra Askeladden id 77923. Askeladdenid 77923 er sltettet da den ikke hadde geometri. Det er sannsynlig at Askeladdenid 77293 beskriver samme anlegg som id 77253. I tillegg er det beskrevet flere andre anlegg på andre rygger i området:
Jernvinneanlegg. Det er ganske trolig flere jernutvinningsanlegg som her erregistrert. Anleggsområdet er således mer omfattende, både i omfang og utbredelse, enn slik det ble registrert i 1981. Anlegget(ene) kjennetegnes særlig ved at de ligger på morenerygger som ligger ned mot elva Turu. Selve ovnen(e) har trolig ligget på toppen av disse ryggene. På to forskjellige rygger ble det observert nedsenkninger som trolig er rester etter ovner. Ved det vestre "anlegget" finnes de tydeligste sporene etter jernutvinning. Her ligger det bla. flere store slaggblokker (0,4-1 m) i dagen helt nede mot elva. Slagget er tydelig bunnslagg. Også i ryggen opp fra elva finnes slagg. På toppen av denne morene- og slagghaugen finnes det en markert nedsenkning som trolig er rester etter en ovn. Det er trolog dette anlegget som ble registrert i 1981. Ca 30 m vest for anlegget er det bygget noen kummer. I nærheten av disse ligger det enkelte slaggklumper. Kummene ligger utenfor selve jernvinneanlegget. Høyere i terrenget enn dette anlegget, videre motøst, ligger det flere markerte rygger. Ved prøvestikking ble det også funnet slagg i to av disse ryggene. På toppen av en av disse ryggene ble det observert en nedsenkning som kan være rester etter en ovn. Ved prøvestikking i denne ble det imidlertid ikke funnet verken slagg eller kull. De største slaggbitene som ble funnet i disse ryggene hadde en størrelse opp med 30 cm. I terrenget ble det merket opp et større område som omfatter alle anleggene.Kommunen vil trolig foreta en nøyaktig kartfesting av dette arealet i forbindelse med en foreslått reguleringsplan for området.
1. Oval røys, orientert N-S. Klart men noe ujevnt markert.Består av bruddstein med tvm 0,2-0,5m. Omrotet. I N avlang fordypning orientert N-S, 4x1-3x0,6m. I S flere ujevne groper, dybde 0,5m. Bevokst med løvtrær. mose og lav. L 14m, br 6-7m, h 0,2-0,6m. Røysa er smalest på midten. Det kan opprinnelig ha vært 2 rundrøyser. 20m SSV for 1: 2. Røys. Den V-lige delen er fjernet. Den gjenstående delen er klart men noe ujevnt markert. Består av bruddstein med tvm inntil 0,5m. I V stikker en bergrygg i dagen. Røysa har trolig dekket denne. I røysa er det to groper, 1 i N og 1 i S, tvm 1m, dybde 0,3m. Bevokst med gran i ytterkanten, ellers mose og lav. Mål: N-S 6,5m, br 4,5m, h 0,3m. 45m S for 1 og på en knaus:3. Oval røys orientert N-S. Nokså ujevnt markert.Består av bruddstein med tvm 0,1-0,7m. Omrotet. Stein er utkastet i alle retninger. Dette gjør det vanskelig å fastslå opprinnelig form. I N 2 groper, tvm 1m, dybde 0,5m. Bevoksning som 2. L 9m, br 5,5m, h 0, 3m. Stein fra røysene er bruk til lensekarbygging i Bergsjø opplyste Olav Sørensen, Vikersund. 1m Ø for 2: 4. Rund grop. Klart markert med antydning til voll, br 1m, h 0,1m. Gropa er delvis gjenfylt med kvist. Bevokst med mose. D 2m, dybde 0,5m. Ved kontrollregistrering 2014 ble grop 4 omefinert til kullgrop (se enkeltminne)
På en liten knaus 5m Ø for vannkanten: 1. Rundrøys. Uklart markert. Lett synlig. Består av små til mellomstore bruddstein. Svært omrotet og utkastet. Ca 8m S for røysas midtpunkt, ligger en del stor bruddstein. Det meste av røysa er nok blitt fjernet og brukt til å bygge lensekar i Bergsjø. Tvm 5m, h 0,3m. Opprinnelig d trolig 8-10m. På og rundt en liten knaus 25m SSØ for 1: 2. Rester etter en eller flere røyser. Det ligger bruddstein spredt utover et område på 20x20m.
I Ø-kant av hogstfeltet, på en liten NV-SØ-gående flate, der terrenget faller bratt av mot Ø: 1. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. Krater i midten, l Ø-V 4m, br 2-3m, dybde 0,5-1m. Noe Ø for sentrum av røysa ligger en stor, jordfast stein i krateret. Steinen er nærmest av fasong som en noe avrundet kjegle, l N-S 1,5m, Ø-V 1m, h 0,75m. Inntil denne steinen i NØ ligger en del mindre stein. Røysa er bevokst med lyng, med en del mose på steinene. D 10m, h 1-1,5m. 2m SSØ for 1: 2. Rundrøys. Klart markert, med fotkjede under torven. Overtorvet. Omrotet i toppen, og her ligger en god del stein i dagen. Røysa er bevokst med lyng, og en god del stubber står også på den. D 7m, h 0,5m.
Lengst i V, på V-kant av moreneryggen: 1. Rundhaug. Klart markert. SV-ligste halvdel er temmelig rasert og avflatet. En del mindre groper i overflaten også i NØ. Mindre rundkamp kan kjennes under overflaten i haugens topparti. Noen stein i dagen i V. Haugen er bevokst med gress og en del mose. D 11m, h 0,5-1m. 2m Ø for 1: 2. Rundhaug. Temmelig avflatet og overpløyd. Søkk i overflaten flere steder. En N-S-gående driftsvei skjærer seg noe inn i haugens Ø-ligste halvdel, og her er en del grus og mindre steiner i dagen. En jordfast stein i dagen også i N-kanten. Haugen er bevokst med gress og litt mose. D 12m, h 0,5-1,25m. 3m Ø for 2: 3. Rest av rundhaug. Ø-ligste halvdel helt rasert, og her stikker fjellet i dagen to steder. Haugresten er klarest markert mot V, men er også her noe utflytende i kanten. Gress, mose. Haugens mål trolig: D 12m, h 0,6m.
Fornminne 1-5: Gravrøyser. Feltet består av 5 røyser, 4 av disse er rundrøyser (nr. 1, 2, 4 og 5) 1 er langrøys (nr. 3). De fleste er uklart markert og bare delvis tydelig i terrenget. Røys nr. 4 er klart markert og tydelig i terrenget. Nr. 1 og 4 har en rund forsenkning i midten, diam. fra 1,5-3 m, dybde fra 0,3-0,5 m. Røys nr. 2 virker ganske omrota, men ingen klar forsenkning. Like SSØ for denne er det en liten forhøyning som kan høre med til røysa. Røys nr. 5 tegner seg som en rundaktig steinsamling. Uklart markert. En stor stein, høyde ca. 1 m, bredde ca. 1,5 m i V-kant. Bergknaus i SSØ. Røysa er helt lav og ligger ca. 8 m fra flomål. Røys nr. 3 er langrøys. Uklart markert. Delvis tydelig i terrenget. En plankehaug ligger over røysa. Røysa orientert NV-SØ. Stein i dagen i NV-kant. En NNØ-SSV gående sti går over røysa ca. 1,5 m NV for SØ-enden. Røysa er helt lav og er veldig mye utkasta. Mål: lengde ca. 9 m, bredde ca. 4 m. Røysene er lyng og mosebevokst. I hele området stikker mange bergknauser opp og jorda inneholder mye stein. Feltet ligger ca. 50 m SV for felt R1 (4900 K4, DV 247-5-2).
Tilnærmet rund og sterkt overgrodd grop. Sterkt skrånende vegger unntatt i Ø-S der veggene er delvis nedraste. Stensatt bunn. I bunnen finnes rester av kull. Tett tilgrodd med kratt, bjerk i SV-kant. D 4m, dybde 0,8m. D i bunnen 1m. Einar Sletten har funnet jernslagg på stedet.
Kloss i og S for gårdsveien: Rundrøys. Klart markert. Bygd av stein av varierende størrelse, men mye små stein, tvm 0,1-0,15m. Masse fjernet i V og tar 3m av røysas diameter helt til bunns. I snittflaten som er 7m NNØ-SSV synes en del stein under mosen. Røysa er omrotet i toppen og her er flere søkk. Krater 1m NØ for toppen, l NV-SØ 3m, br 2m, dybde 0,5m. En del større stein i dagen her. I krateret mose, noe gress og en del løvtrær. 1m NØ for toppen står en telefonstolpe. Arne Grindland minnes at man i ca 1940 dyrket jorda S-NV for røysa. Man fjernet da flere lass med stein fra V-siden. Det ble da iaktatt at der var fotkjede, bestående av inntil hverandre liggende, flate steiner. Steinene ble kjørt vekk. Røysa er tett bevokst med forskjellige løvtrær. Gress og mose. D 12m, h 1,25m.
I SØ-kant av driftsvei/sti: 1. Oval grop, orientert N-S. Sterkt skrånende vegger. Bevokst med einer, gress og mose. Mål: 3x2,5x0,75m. Bunnens mål: 1,2x0,7m. 12m V for 1 og i N-kant av stien: 2. Rund grop. Noe innrast i N-kant. Bevoksning som 1. D 3m, dybde 1,2m. Ved 1 har Anders Steinset funnet slagg ca 1940.