Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i NNØ: 1. Rundrøys. Noe uklart markert, men godt synlig i terrenget. Overflaten ujevn, med en god del stein av variert størrelse og fasong i dagen, men for det meste rundkamp. Grop i toppen, l NV-SØ 3m, br 0,5-1m, dybde 0,1-0,3m. I gropen en god del rundkamp, og i NØ-kanten en større stein, hvis synlige mål er l NV-SØ 0,5m, NØ-SV 0,3m, h 0,3m. Mose, gress. 1m SV for gropen ligger en kvasskantet bruddstein i dagen, l NNØ-SSV 0,5m, br 0,4m, synlig h 0,1m. Lav, mose. Røysa er bevokst med gress og mose. En del granplanter, et bjørketre, samt eike- og einerkratt spredt på overflaten. D 11m, h 0,5m. 4m SSV for 1: 2. Trolig rund røys. Noe uklart markert, men synlig i terrenget. Hele midtpartiet er fjernet, så det i N står igjen en voll av l ØNØ-SSV 10m, br 1-3m, h 0,1-0,5m. Mose, lyng. En god del stein i dagen på vollens S-side. Lengst ØNØ vinkler vollen mot SSØ, l 5m, br 1,m h 0,1-0,3. I sentrum av røysa ligger en større, jordfast stein med kun toppflaten synlig, l NNV-SSØ 0,8m, NNØ-SSV 0,65m. Mose, lav. 0,5m N for denne steinen er berget i dagen. Bevoksning som 1. Sannsynlige mål på røysa: D 11m, h 1m. Gårdens eier, Aslak Tjomsås, hadde av sin far hørt at røys nr 2 skulle være en "offerring".
Hustuft, m.a.?, tilnærmet rektangulær med avrundet hjørne i S\. Godt markert, tydelig i terrenget. Gressbevokst, spesielt kraftig i midten av tufta. Ytre mål: lengde 7 m \-V, bredde 5 m N-S. Liten forhøyning i midten, og klart markert grøft. På N og SV-voll to store bjørketrær. Vollens bredde inntil 1,2 m, høyde 0,4 m. Grøftas dybde 0,3 m, bredde 0,4 m.
Lengst i NØ: 1. Rundrøys. Klart markert. Bygd av rundkamp av variert størrelse, med enkelte jordfaste stein i blant. Jordblandet og overtorvet,bare overflaten på steinene stikker opp. Røysa er svært avflatet og nedtråkket. Steinene er mosegrodde med noe lav innimellom. Gress ellers. D 7m, h 0,1-0,5m. 2m SV for 1: 2. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. Bygd av rundkamp av variert størrelse, som stikker i dagen overalt. Røysa er nedtråkket og med søkk flere steder. En jordfast stein ligger i SØ-kanten. En del store rundkamp er lagt inntil røysa i NØ. Mose og lav på steinene, ellers gress. D 8m, h 0,5-1m. Inntil og VSV for 2:3. Langrøys. Noe uklart markert, men godt synlig. Bygget av rundkamp av variert størrelse. Avflatet på toppen. Virker noe avsmalnet mot NV og SØ, der det inntilliggende jorde er ryddet for stein. I en lengde av 3m er det langs røysas VNV-kant lagt opp stein inntil hverandre som en overtorvet "mur", h 0,3m. En stor jordfast stein ligger i SV, og inntil røysa og delvis oppå den er i NØ lagt opp endel stor rundkamp nærmest som en "bro". Mye torv mellom steinene, som er bevokst med mose, lav. Ellers gressbevokst. Et stort eiketre helt i SV. L NØ-SV 8m, br NV-SØ 4m, h 0,5m. VSV for og inntil 3: 4. Rundrøys. Uklart markert og utydelig i terrenget. Bygd av rundkamp av variert størrelse, tvm 0,1-0,4m. Overtorvet, toppen av steinene i dagen. Røysa er avflatet, med mindre søkk, og i NV har rydding av inntilliggende jorde tatt en del av den. Her er også en del stein påkastet sekundært. Mose, lav på steinene, forøvrig gress. Mål vanskelig å angi, trolig: D 6m, h 0-0,5m. VSV for og inntil 4: 5. Røys, trolig rund. Uklart markert og utydelig i terrenget.Jordblandet, bygd av stein av variert størrelse. Bare overflaten av steinene synes. Svært avflatet, og med en del mindre søkk. Mose, lav på steinene, ellers gress. Mål vanskelig å angi, trolig: D 6m, h 0-0,5m. Inntil og VSV for røysa ligger en større ansamling stein av variert størrelse. Mosegrodd, gress på torva i mellom. 7m VSV for 5: 6. Rundrøys. Klart markert. Bygd av rundkamp, tvm 0,1-0,4m. For det meste overtorvet, men på toppartiet ligger en god del stein i dagen. Her er det et gress- og mosegrodd søkk, d 2,5m,dybde 0,5m. 2m N for sentrum i røysa ligger en flatere, mosegrodd stein av trekantet form, l NØ-SV 0,6m, NV-SØ 0,5m, t 0,2m. Utover bakken umiddelbart N for røysa ligger en god del mindre stein. Røysa er bevokst med mose og gress. En bjørk i V, ellers et par furuer. D 8m, h 0,5-1,25m. 17m SV for 6: 7. Rundrøys. Klart markert. Antydning til fotgrøft, som fra SV til N blir utydelig, her går et dyretråkk. I NØ er grøfta tydeligst, br 0,5m, dybde 0,1m. Gress. Antydning til fotkjede,bygd av mindre rundkamp, fra NØ til N, l 5m, br 2m, h 0,10,2m. Røysa som er jordblandet, har et mindre søkk i toppen, d 1m, dybde 0,1m. Gress. I N-kanten av søkket er en del stein i dagen inntil en større, jordfast stein, synlig l NØ-SV 0,6m,br 0,3m, h 0,3m. Mose på steinene. Røysa virker ellers noe avflatet. Gress- og mosebevokst. To furuer og en bjørk vokser også på den. D 12m, h 0,75-1,75m. NØ for og inntil denne røysa og til røys nr 6 er terrenget oppfylt av stein, samt en stor, jordfast blokk med en del rydningsstein inntil. Gress- og mosegrodd.
Lengst i ØNØ, på en naturlig forhøyning som den utnytter: 1. Rundhaug. Noe uklart markert. Noe ujevn overflate i S, littutjevnet i N. Virker ellers urørt. En god del middels rundkamp i dagen i S-ligste halvdel. Bevokst med gress, markblomster. D 5m, h 0,5- 0,75m. Kan kanskje være tvilsom som fornminne. 20m VSV for 1, 1m N for veien forbi Fjellestadgårdene: 2. Rundhaug. Noe uklart markert, særlig mot Ø, men godt synligi terrenget. Avflatet og ujevn overflate på Ø-ligste halvdel og på toppen. En stein i dagen i S, her skimtes også fjellet. En stor bjørk noe S for sentrum, ellers gress. D 7m, h 1m. Kristian Fjellestad, født ca 1905, død 1980, holdt alltid nr 2 for å være gravhaug. Opplyst 30.07.1985 av Eivind Fjellestad.
På toppen av høyden: Rundhaug. Klart markert med fotkjede av stor stein. Ikke særlig tydelig i terrenget. Haugen er bygd av jord og stein. I midten stikker det opp en jordfast blokk. Virker urørt, men det skal ha stått en potetkjeller inntil. Bevokst med trær, kratt og gress. D 20m, h 1-1,5m. SV for haugen 2-3 røyser, trolig rydningsrøyser.
Lengst i NV, i V-kanten av Steinvollen, 1m S for rv 454:1. Rundhaug. Uklart markert, men godt synlig. Ligger på en naturlig forhøyning. Virker avflatet. Over Ø-ligste parti går en N-S-gående, svakt markert driftsvei, og her er haugen noe sammensunket. En helle ligger på toppen av haugen, l Ø-V 1,25m, N-S 1m, t 0,2-0,3m. Inntil og V for denne hellen ligger to mindre, tilhugne, prismeformete steiner, l 0,6-0,8m, sidek. 0,2-0,3m. 2m NV for hellen ligger en tilhugget stein, l NØ-SV 2m, sidek. 0,3m. Inntil denne steinen i N en større, rund, jordfast og mosegrodd stein. Rundt haugens V-ligste halvdel ligger også flere større, jordfaste steiner, og i NV er berget i dagen. Gress, mose på haugen. Mål vanskelig å angi, trolig: D 15m, h 0,5-1m. Haugen kan virke naturlig men iflg Alf Strædet, grunneierens far, har gårdens folk alltid ment at dette var en gravhaug. Steinene på toppen er det han som har kjørt på. 45m SØ for 1, noe høyere i terrenget: 2. Rundhaug. Klart markert. Skadet av brøyting på vegen. Litt sammensunket i toppen, forøvrig jevn overflate. En del store, jordfaste steiner ligger inntil haugen i Ø og N. En NNV-SSØ-gående villavei skjærer 2m inn i haugens V-side. Noe jord og mindre steiner synes i snittflaten. Haugen er bevokst med gress, en del graner, en stor furu og et par bjørker. D 14m, h 1,5m. 8m SSØ for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Noen kjørespor i overflaten, som ellers er jevn. Den NNV-SSØ-gående veien skjærer 4m inn i haugens V-side. I snittflaten vises jord, grus og mindre steiner. Skadet av brøyting på vegen. Haugen er gress- og lyngkledd. D 14m, h 1,5m. Haug 2 ble utgravd ca år 1900 og der ble funnet ett eller flere leirkar, som kom inn til Kristiansands folkemuseum. Haug 3 ble utgravd og restaurert igjen av Dr Helge Gjessing i 1922. Kullbiter, brente bein, samt et ubestemmelig jernstykke ble funnet. Ikke tilvaretatt. Rett N for rv 454, 30-40m N for haug 2, har det kanskje vært gravhauger. Da Alf Strædet (f 1918) var gutt, i 1920-årene, kom naboen en dag og viste han fragmenter av noen menneskebein. De lå en krukke. Nå bortkommet. Jordet V for Steinvollen kalles "Skeia". Ved kontrollen 26.05.00: 3 nye lave gravhauger funnet i tilknytning til tidligere registrerte gravhauger H12 R3. Av de tidligere registrerte gravhauger er nr 2 og 3 skadet i forbindelse med brøyting på veien. Det er fjernet ca 1 meter av haugfoten og herved er oppstått en bratt erosjonskant, som bør sikres. Stein ses inne i haugen 1: Rundhaug, diameter 5 m, høyde 30 cm. Umiddelbart Ø for 1: 2: Rundhaug, diameter 3 m, høyde 30 cm. Umiddelbart Ø for 2: 3: Langhaug, lengde 12 m, bredde 5 m, høyde 30-40 cm.
I SØ-sida av moreneryggen, jernvinneplass som tegner seg som rund haug. Tydelig i terrenget, ganske lett synlig. I haugens overflate, hvor torvlaget til dels er skrapet bort, stikker jernslagg i dagen. Hyttebyggingen har forårsaket ubetydelig skader på haugen, som har kraftig grasvekst. Største tvm 4m, h fra S 0,6m. På setervollen SV for morenerryggen med slagghaugen finnes minst 2 kullgroper.
Lengst i NNØ: 1. Langhaug. Ovalformet, S-SSV-enden bueformet. Klart markert med en 0,5m br, 0,2m dyp fotgrøft, l fra SØ til NV 13m. Gress i grøfta. Dyretråkk har trolig gjort den særlig markert. En stor, jordfast stein ligger i NNØ-enden av haugen. I toppen av steinen bolt. Noen mindre steiner inntil den jordfaste steinen mot NØ-enden. Noe lengre i Ø mot kanten er mindre, jordfast stein i overflaten. Noe mose på steinene. Litt SSVfor midten av haugen er det to groper inntil hverandre, liggende NV-SØ, d 1m, dybde 0,2m. Gress. Haugen er avflatet og nedtråkket også rett SSV for den største jordfaste steinen. Gress. L NNØ-SSV 7m, VNV-ØSØ 5m, h 0,5-1m. Inntil og SSV for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. Mindre søkk i toppen, d 1m, dybde 0,1m. Overflaten av en del rundkamp synes i V-delen, og inntil haugen i NV-kanten, en jordfast stein. Gress, mose. D 5m, h 0,3-0,75m. Inntil og SSV for 2, inntil og N for åpning i VNV-ØSØ-gående steingjerde, og grensende til en bergknaus i V: 3. Rundaktig haug. Uklart markert og uregelmessig, særlig mot S, men synlig. Midtpartiet flatt, jevn overflate. Trolig urørt. Stor, jordfast blokk inntil haugen i SØ, jordfast stein i NV. Gressbevokst. D 6m, h 0,1-0,5m. Kan være tvilsom som fornminne. Fra registreringen 1974 : "Landhandler Anders Skarpengland, Øvrebø, oppvokst på bruket, hevder at 1 spydspiss er funnet i en av haugene av hans far, evt bestefar."Anders Skarpengland er nå død, Åsmund Strædet har ingen kjennskap til dette. Heller ikke Anders Skarpenglands 93-årige bror (1985) Olav Skarpengland.
Langrøys. Noe uklart markert, men godt synlig. Ujevn overflate, søkk flere steder. I toppen en forsenkning, i bunnen av dennesees overflaten av en del rundkamp. Mose, noe lyng i forsenkningen. L NØ-SV 3m, br 0,5m, dybde 0,3m. Inntil NØ-enden av denne går en annen forsenkning NV-SØ. Mose i bunnen, lyng i kantene, l NV-SØ 2m, br 0,5m, dybde 0,1-0,3m. En del stein i overflaten på røysa, særlig i Ø og i SV. I V-kant en større, jordfast stein. Overflaten på lignende stein også i S-kant. Mose på steinene. Røysa er bevokst med mose, en del kratt. I kantene bjørk og furu. L NNØ-SSV 9m, br ØSØ-VNV 7m, h 1m. Inntil og NV for røysa ligger en lav, uklart markert forhøyning. Den går i ett med terrenget i N og S. Jevn overflate. Steiner kjennes under mosen. I N en større, mosegrodd stein. Virker urørt. Mose, gress. L NNV-SSØ 5m, br ØSØ-VNV 5m, h 0,1-0,3m. Tvilsom som fornminne. Området rundt røysen virker overflatedyrket/-ryddet.
Lengst i S: Fornminne 1) Hustuft, rektangulær. Tydelig markert. Tegner seg som en forsenkning i terrenget. Lengde 15 m, bredde 6 m (ytre). En stor stein i tuftas S-vegg og ca. 5 m N fra denne en stor stein midt i tufta. I tuftas S-ende en grop ca. 0,3 m dyp, 1,5 m lang N-S, ca. 1 m bred. Dybde i S-enden 0,5 m, dybde i N-enden ca. 0,3 m. 6 m NV for FM 1): Fornminne 2) Hustuft, usikker, oval (mulig potetland). Ses som en fordypning med kraftig gressbevoksning i midten. Kraftige voller, særlig i N. Lengde 5 m N-S, bredde 4 m \-V, dybde ca. 1 m. Vollens bredde ca.1 m, høyde ca. 0,4 m. Ca. 2 m N for FM 2): Fornminne 3) Hustuft, oval. Ses som en fordypning. Gressbevokst. Lengde 5 m, bredde 4 m, dybde ca. 0,4 m. Vollens bredde ca. 1 m, høyde ca. 0,4 m. Ca. 1,5 m N for FM 3): Fornminne 4) Hustuft, oval, kraftig gressbevokst. Ses som fordypning. Lengde 5 m, bredde 4 m, dybde ca. 0,4 m. Kraftige voller, 1 m brede, 0,4 m høye. Ca. 15 m NV for FM 4): Fornminne 5) Hustuft, oval. Tegner seg som en forsenkning. Vollen utydelig p.g.a. kraftig vegetasjon. Delt av voll midt i. Den S-del lengde 3 m N-S, bredde 4 m \-V. Midt vollens bredde 1 m, lengde 4 m \-V. Den N-del lengde 4 m \-V, bredde 4 m \-V, dybde 0,50 m. 9 m NV for FM 5): Fornminne 6) Hustuft, oval, tydelig i terrenget med kraftige voller. Kraftig gressbevokst. Lengde 5 m, bredde 4 m, dybde ca. 0,4 m. Vollens bredde 1 m, høyde 0,4 m. 3 m \ for FM 5): Fornminne 7) Hustuft, oval, tegner seg som en forsenkning. Utydelige voller p.g.a. vegetasjon. Todelt, S-del er 3 m lang N-S, 4 m bred \-V. Midtvollens bredde 1 m N-S, lengde 4 m \-V. N-delen av tufta er 3 m lang N-S, 4 m bred \-V, dybde ca. 0,5 m.