Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en holme i myra: Jernvinneplass, som tegner seg som en tydelig langaktig forhøyning. Klart markert. Slagg i dagen. Urørt. Ca 2m fra haugens NØ-kant og i haugens N-side finnes en forsenkning. Mål 1 x 1 x 0,2m. Forhøyningen er bevokst med einerkratt. Mål NNV-SSØ 7m, br 4m, h 0,3m. Påvist av Per Ove Sørensen, Tubbehaugen, 3550 GOL. Prøver av slagg tatt med. Levert avd. konservator 29.07.1975.
Lengst i ØSØ, på 78/16: 1. Haug, tilnærmet rund. Uklart markert, men forholdsvis godt synlig. Trolig bygget av jord. Under pløying har en støtt på flere heller. Haugen er svært flat, og øverste lag er dyrket. D 15m, h 0,5m. 15m VNV for 1, og på 78/11,12: 2. Haug, tilnærmet rund. Uklart markert, men forholdsvis godt synlig. Består av jord. D 15m, h 0,5m.
Gravhaug, oval til lang haug (penisformet) Godt synlig i terrenget. Orientert N\-SV. Lengde 4 m N\-SV, bredde 1 m N-S, høyde ca. 0,3 m. Murt opp av hellestein.
Feltet består av 7 hauger, herav 2 langhauger, resten rundhauger. Dessuten 1 tuft, hvis alder og funksjon er uviss. Haugene 5 og 6 kan være naturlige og derfor usikre som fornminner. 1. Rundhaug. Klart markert, toppet. Midten noe omrotet, i SØ-siden to større søkk. Bevokst med gress, en del løvtrær i kanten. D 9m, h 1,5m. Kant i kant og N for 1:Rundaktig forhøyning. Uklart markert. Bevokst med gress, løvtrær. Tvm 6m, h 0,1-0,3m. Sannsynligvis naturlig. Kant i kant og SV for 1, og utnyttende terrengets høyde: 2. Rundhaug. Helt som 1. I toppen grop, orientert NV-SØ, 4x3x1m. Bevokst med gress. I NØ-kant stor gran. D 8m, h 1,5-2m. Terrenget SV for haugene 1 og 2 virker kunstig senket. Masse kan være fjernet herfra. Noe høyere i lendet, 10m SV for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Virker urørt. Bevokst med gress og noen løvtrær. D 5m, h 0,5m. Kant i kant og V for 3: 4. Langhaug. Ovalformet, orientert N-S. Klart markert. Virker urørt. I midtpartiet to steiner, lagt inntil hverandre. Trolig gammelt dele. Bevokst med gress, løvtrær i kanten. I S-kanten også et par store furuer. Mål: 10x6x0,75m. På en naturlig forhøyning, 11m SSØ for 4: 5. Langhaug, orientert NNØ-SSV. Klart markert unntatt i S, hvor den går ett med terrenget. Virker urørt. Bevokst med gress og noe løvtrær. Mål: 5x4x0-0,5m. På en naturlig forhøyning, 5m SØ for 5: 6. Rundhaug. Noe uklart markert. I toppen stikker en blokk i dagen, st synlig tvm 0,75m, h 0,3m. Bevokst med gress og en del løvtrær. D 16m, h 1,5m. Tangert av en tursti i Ø, høyere i terrenget enn 6 og 20m Ø for denne: 7. Rundhaug. Noe uklart markert. I overflaten noen løse steiner. Virker urørt. Bevokst med gress og enkelte løvtrær. D 5m, h 0,5m. Noe S for haugen, enkelte søkk i bakken. Haugene 3,4,5,6,7 er gruppert på høyden rundt et dypt myrsøkk, N-S 30m, Ø-V 25m. 15m SØ for 4: 8. Tuft, som tegner seg som en flate, begrenset av et loddrett berg i S, og steinblandede voller i Ø og V. I midtpartiet spredte stein. Bevokst med litt løvkratt, bregner, gress. Ø-voll: l N-S 5m, br 2m, h 0-0,2m. V-voll: l N-S 6m, br 2m, h 0-0,2m. Mellom V-vollen og haugen grusflate, tilsynelatende fri for stein. Haugene har tidligere vært oppfattet som kullmiler. Påvist 07.05.1981 av Arnfinn Sagedal og Olav O Skisland, begge Kvarstein, for grunneieren av 2/19. Eieren av 2/2 også informert. Ved kontrollen 01.06.1981 deltok foruten T Schrøder også Olav O Skisland og fylkeskartsjefen i Vest-Agder, Leif Hoven. Generelt ad fornminnene 5390 D10 R01,2,3,4: Denne store gruppen med fornminner som omfatter henholdsvis 7 hauger og 1 tuft på 2/19, en haug på 2/2, 2 hauger på 2/2 : 2/19 og 5 hauger på 2/19, har en særpreget beliggenhet inne på heia uten noen klar tilknytning til tidligere bosetning, bortsett fra den uanselige tuften som hører til gravfeltet R01. Heller ikke kan de ha noen tilknytning til nåværende bosetning. De kan tenkes å ha hatt en tilknytning til den gamle ferdelsveien som fulgte dalen mellom Meåsen i N og Stølåsen i S. Her ligger Spangemyr hvis NØ-ende ligger 150m S for gravhaugene R03 og 200m SØ for gravhaugen R02. Når en fulgte denne veien V-over, kunne en komme ned ved Saga S for Kvarsteingårdene. Ø-over førte veien frem til bebyggelsen S for Kostøl ved Ålefjærfjorden i det nåværende Kristiansand kommune - tidligere Tveit. Opplyst 07.05.1981 ved Olav O Skisland, Kvarstein, 4700 Vennesla.
Lengst i NV: 1. Rundhaug. Klart markert, trolig bygget av sand. Avflatet på toppen. Bevokst med 5 furuer, 1 eik og løvbusker og gress. D 8m, h 0,5m. 5m SØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert, bygget av sand. De sentrale delene av haugen er helt utgravet og her er det et krater, N-S 6m, Ø-V 9m, dybde 1,5m. Iflg opplysninger fra grunneieren, OleTorbjørn Jaabæk, oppbevarte man korn her under siste verdenskrig, 1940-45. I SØ-kant er det de siste årene tatt ut en delsand og haugen er blitt noe skadet. I kantene er haugen bevokst med furu, bjørk og eik, ellers løvbusker og gress. D 15m, h 2m. 7m SV for 2: 3. Rundhaug. Noe diffus, men likevel forholdsvis klart markert. Lite tydelig i terrenget. Trolig bygget av sand. Avflatet på toppen. Bevokst med furu, eik og gress. D 8-9m, h 0,3m. Ø for 2 skal den resten av langhaug eller tuft som S Grieg omtaler i 1931, ha ligget. Den er nå fjernet ved dyrkning. Ved arbeidet fremkom det en del stein. ID 39101 er strøket fordi den går inn i ID 77302.
På en liten høyderygg der det er bygd en varde: Rundrøys. Uklart markert og ikke særlig tydelig i terrenget. Bygget av jord og 1-2 lag rundkamp i alle størrelser. Noe av steinen erbrukt til en liten varde som står i sentrum, 1x1x1m. Røysa er overtorvet og bevokst med gress. D 4-5m, h 0,3-0,5m. Det ligger mye blokker og stein ellers i området og røysa kan derfor være usikker som fornminne .
På sletten har Kristian Skard, Oslo, funnet flintavslag. I prøvestikk ble det også påvist flint. Boplassen begrenses i NV av strandterrasse, hvorfra terrenget faller brattere av, i S og N-Ø av fjell.På boplassområdet ligger det flere jordfaste blokker. Det er bevokst med eikeblandingsskog, furu, bregner og gress. I prøvestikk fremkom et mørkt kullblandet lag med dybde 0,2m. Noen omfattende prøvestikk ble ikke foretatt. Påvist av Kristian Skard, Oslo, 04.08.1981.
Oppe på det høyeste punktet av en markert knaus ligger en: Rundrøys. Røysa er klart markert og synlig på flyfoto. Den erbygget av små, middels og store rundkamp og bruddstein og er omgitt av en inntil 0,5m h tørrmur som består av flate bruddstein.Tørrmuren er særlig tydelig i SV-delen av røysa. I sentrum nedgravning, N-S 3,5m, Ø-V 2,5m, dybde 1m. I N-enden av krateret 2 flate stein som kan ha tilhørt en hellekiste. En av disse harform som en bautastein, 1,4x0,4x0,3m. I NØ-delen en annen nedgravning, d 2m, dybde 0,75m. Røysa er omgitt av lyng og brisk, noen løvtrær. I kraterne noe mose og bregner. D 9m, h 1,75-2m. Det står bilde av den i Dag Hundstad: "Halse og Harkmark" bd. II, s. 36.
Ghattas Sayej (AFK) befarte område sammen med grunneieren den 16. mai 2023. Beskrivelsene til gravrøysen gjelder fremdeles, og innmålingene er korrekt.