Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i NNV: 1. Langhaug. Klart markert. Urørt. Bygd av jord. Bevokst med mindre grantrær. L NØ-SV ca 11m, br ca 6m, h ca 1,5-2m. Kan være naturlig. Ca 10m Ø for 1., på en naturlig forhøyning: 2. Rundhaug. Klart markert. Ligger på en N-S-gående jordvoll og utnytter denne. Bygd av jord. Noe avflatet i S, men ikke markert spor etter graving. Bevokst med grantrær. D ca 6m, h ca 1m. Ca 5m S for 2.: 3. Rundaktig haugrest. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Noe stein i Ø. Tvm ca 10m, h 0,5m. Kan være usikker som fornminne. Ca 20m SV for 3. og inntil V-kant av den gamle bygdeveien: 4. Rundhaug. Klart markert. Hele V-delen av haugen fjernet, bare en halvsirkelformet jordvoll i Ø tilbake. Noen stein i sentrum. Bygd av jord. Bevokst med mose, lyng og noen grantrær. D ca 12m, h ca 1m. Flere naturlige forhøyninger i området. Elva gikk hit opp i 1892.
Gravfelt bestående av ca 50 røyser. Formen er både oval og tilnærmet sirkelrund. D varierer fra 6-8m, h 3-5m, h 0,3-0,6m. Enkelte steder innenfor det avmerkete område ligger røysene meget tett.
2021: I forbindelse med hogstbefaring ble det klart at kartfestingen ikke omfatter alle røysene, området er betydelig mye større. Sannsynligvis er dette ikke et gravfelt, men spor etter dyrkning. Det var tydelige dyrkningsflater og åkerreiner, så røysene er sannsynligvis rydningsrøyser, selv om man ikke kan utelukke at det er gravrøyser også i området.
I 2025 ble det, i regi av Akershus fylkeskommune, utført en registrering her i forbindelse med oppretting av ny høyspentkabel og fjerning av gamle høyspentmaster i området. Den gamle traséen strekker seg forbi, og delvis gjennom nordøstre del av lokaliteten. Det ble da registrert og målt inn/kartfestet 48 røyser (langsmed høyspentkorridoren), hvorav 37 ikke var omfattet av den opprinnelige lokalitetsavgrensningen. Hovedtyngden av de nyregistrerte røysene faller inn under gravminner, da de er like i både form og størrelse, og de ligger stedvis tett på hverandre. De fleste er små (2,5-4m i diameter), sirkulære og virker sirlig steinsatt. Røysene i den nordligste delen av lokaliteten forblir usikre som gravminner, da de også kan defineres som gamle rydningsrøyser. Her brytes den konforme størrelsen og likheten mellom røysene, og steinene i røysene ser ut til å være større. Videre nordover, ut forbi dagens lokalitetsavgrensning, ligger flere store rydningsrøyser som er tydelig etterreformatoriske/av nyere tid.
Etter nyregistreringen i 2025 består lokaliteten av til sammen ca. 90 røyser, der flesteparten er definert som gravrøyser.
Feltet består av ca 30 røyser som er ovale av form, som typen "Prestmoen". Alle er bygget av stein og er lite jordblandet i overflaten. D 4-6m, h 0,3-0,5m. I den øverste del av feltet ligger røysene ganske tett, med en avstand på 3-5m. I nedre del av feltet ligger de mer spredt. Bunnvegetasjonen i skogen er gress/syre mellom store partier nålestrø.
Lengst i N: 1. Rundhaug, klart markert. Bygd av jord og sand. Noe stein i overflaten. Krater i S, d ca 4m, dybde 0,5m. Krater i N uklart markert, dybde 0,25m. Haugen er gressgrodd, mindre løvtrær. D ca 12m, h ca 1,5m. Kloss inntil 1. i S: 2. Langhaug, utnytter en svak terrengforhøyning. Haugen virker høyere enn den er, da det går en grøft, antakelig dike i NØ-SV retning mellom 1. og 2. fra jordet i NØ. Haugen er svært rasert, krater, l NØ-SV ca 6m, br ca 3m, dybde 0,75m. Haugen er gressgrodd, noen furuer og mindre løvtrær. L NØ-SV 10m, br ca 8,5m. Ca 4m S for 2.: 3. Haugrest (?), uklart markert men godt synlig i terrenget. Gressgrodd, noen løvtrær. L Ø-V ca 13m, br ca 4m, h ca 1,75m. Ca 35m S for 3.: 4. Rest av gravhaug, uklart markert men godt synlig i terrenget. Svært omrotet i toppen og i kantene. Lite sandtak i S. Gressvokst, noe løvkratt. L N-S ca 10m, br 8m. Ca 13m S for 4.: 5. Rundhaug (?), klart markert. Bygd av sand. Noen stein i dagen. Omrotet og noe avflatet på toppen der torven særlig i S er flekket av. Mindre bartrær i toppen og i kantene. D ca 13m, h ca 1,5m. Ca 34m SØ for 5.: 6. Rundhaug, klart markert. Et lite søkk i toppen. Gressbevokst, noe løvkratt. Enkelte løse stein i S. D ca 7m, h 0,5m. I feltet skal det ha vært en "dronninghaug", 45x45m. Nå kan det skimtes en nedgravning, ca 1,5m ned i bakken med disse mål. Den nordligste av de ovenfor nevnte haugene hadde fotgrøft, hadde steinkiste som inneholdt brente bein, og ble utgravd i 1860. I denne haugen ble det dessuten funnet 5 leirkrukker, ei tre-bøtte, to jern-sverd, bladet til ei jern-øks, ti spydspisser, to skjoldbuler, en kniv, to sakser, en beltestein, et bryne, to spenner, ei tang, fire ringspenner, en tre-bolle, noen brikker m.m., se nærmere detaljer hos Nicolaysen.
Ved skogsveien, inne i en sving der veien går fra SSØ til NØ: Dyregrav. Delvis ødelagt av veien. L 4,6m, br 4,3m, dybde 0,85m. Påvist av Andreas Malmer.
Rest av gammel vei som følger omtrentlig 410m koten S for trig.pkt Heieråsen, 433,82. Veien svinger N-over fra merket R10 på flyfoto 195 922 og fortsetter inn i Gran kommune mellom Velotoppen (T. P. Heieråsen) og en annen kolle i Ø som på ØK-kart Velo CL 054-5-2 er angitt med høyde 426m. Ved registreringen ble veien kun fulgt ca 50m Ø- og N-over. Veien har på Ø-siden (siden som vender mot fallende terreng) en tydelig oppkastet mur. I selve tråkket er den dypere enn i kantene. Kan være slitasje, men det er mer sannsynlig at det er en utgravning i forbindelse med selve anlegget av veien.
Felt bestående av ca 30 røyser, vesentlig bygget av stein. Røysfeltet fortsetter videre langs S-siden av åsen som Velotoppen ligger på, og som strekker seg i Ø-V-retning. Noen steder ligger røysene forholdsvis tett, andre steder mer spredt. Enkelte av dem er bygget opp av regelmessige, jevnstore stein, andre av mindre kantet materiale som kan tyde på rydning. Formen og størrelsen er varierende. Skråningen er for bratt for dyrkning, men kan ha vært gammelt slåtteland. Jordbunnen er tørr, jordsmonnet tynt. D 4-6m, h 0,3m.
2 dyregraver. De er delvis gjengrodd av myrtorv. Rektangulær form. Veggene består av stokker eller kløvninger. 1. Dyregrav med vegger av loddrettstående stokker eller kløvninger. Mål NØ-SV 2m, br 0,85m, dybde 0,85m. 8m NNV for 1: 2. Dyregrav. Noe mer gjengrodd enn 1, men av tilsvarende størrelse. Kanskje er stokkene i langveggene skråstilte. Fangstgropene ble påvist av Jarl Gusterud, og er tidligere påvist av Knut Holtbråten til E. Barth og S. Barth.