Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1967: Lengst i NØ: 1. Rundhaug. Uklart markert. Består av grus og rundkamp. Jordblandet. Haugen er sterkt utkastet og bevokst med einer og lyng. D 6m, h 0,4m. 10m SV for 1.: 2. Ditto rundhaug. En furu i midten. Urørt? D 8m, h 0,5m. 30m V for 1.: 3. Rund steinsetning, bestående av 8 store rundkamp. Alle steinene er veltet bortsett fra én, og noe S for midten av ringen er et søkk, d 1,5m, dybde 0,25m, muligens etter en fjernet stein. Steinene er temmelig overgrodd og området steinsetningen ligger på, er ganske tett bevokst med furu og gran, gress og lyng. Avstanden mellom steinene er inntil 5m, gjennomsnitt 4m. Steinenes l 0,7-0,9m, br 0,3-0,5m. Ringens d 13m. Kant i kant og V for 3.: 4. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. En del utgravet. Et krater har d 2m, dybde 0,4m. Store grantrær vokser på røysen. D 10m, h 0,6m. 15m SV for 3.: 5. En noe usikker rund steinsetning bestående av 5 veltede større bruddstein. De er ca 1m lange og ca 0,5m brede. Området er bevokst med lyng og grantrær. Ringens d 8m. 2004, NIKU; Områdeavgrensingen utvides mot vest og til eiendomsgrensen. Rundhaugen i øst ble ikke gjenfunnet. Fjernet. Var veldig ødelagt iflg beskrivelsen. Helt V i feltet ligger en kjeller og rundt denne mye stein. 1. Røys Med krater D 15m, h 1m 2. Steinsetning 3. Steinsetning 4. Rundrøys D 12m, h 0,7m. 2011: Lokaliteten befart og nyinnmålt i forbindelse med planlagt skogshogst i området. Lokalitetsgeometrien er endret (utvidet sørover) for å omslutte alle enkeltminnene. Trolig er geoemtrien på gravfeltet for stort i N i forhold til den reelle avgrensningen. Nummereringen på enkeltminnene er ulikt fra ØK-registreringen og NIKU`s registrering i 2004 og 2009. Nåværende enkeltminne 1 er stor røys som ikke er omtalt i 1967-registreringen. Enkeltminne 2 er en røys, som ligger i området der ØK-registreringen omtaler to rundhauger (1. og 2.) Enkeltminne 3 er steinringen som NIKU omtaler som nr.3 og som er nr. 5 fra 1967. Enkeltminne 4 er en stor steinring som er ca. 13 m i dm og som under ØK-registreringen hadde nr.3. Enkeltminne 5 er en steinringen som er ca. 10 m i dm og som var registrert som nr.5 i 1967.
Skålgropfelt.
1943: Omtrent 6 skålgroper og muligens et skip hugget inn på et av de mange svabergene i havnehagen nord for husene. Gropene var store og tydelige, den største har diameter 9 cm, de andre ca. 6 cm. Det mulige skipet besto av stevnlignende linjer hugget i forbindelse med en skuringstripe.
2019: 6 skålgroper på en slak, NNØ-vendt flate NØ på et stort, flatt bergparti. Berget ligger i overgangen mellom hagen til eiendommen i Sølvstien 11 og et belte med glissen skog, kratt og buskas som skrår ned mot åkeren i VNV. Berget har en grov, forvitret overflate med spor etter en del små avskallinger. Flere av gropene har noe ujevnheter grunnet forvitring, men gropene er likevel ganske tydelige. Deler av ristningsflata lå under et dekke av mose og torv.
Skålgropene er hugget forholdsvis samlet med utstrekning 110 cm NV-SØ og 70 cm SV-NØ. Flere av gropene er svakt ovale. Tverrmål 4-8,5 cm og dybde 0,5-1 cm.
Den mulige skipsfiguren ble ikke gjenfunnet.
På tilnærmet linje NV-SØ, 3 sterkt overgrodde og tildels uklart markerte dyregraver. Lengst i NV:1. Kvadratisk dyregrav. Lite synlig i terrenget. Bygget av steinblandet jord. Slakt skrånende vegger, unntatt i SØ hvor veggen er brattere og klarere markert. Flere større stein synlig i bunnen. Bevokst med mose. Større grantrær i bunnen i SV og langs kanten av graven. L NNØ-SSV 4m, dybde 0,4m. 5m ØSØ for 1: 2. Rund dyregrav. Lite tydelig i terrenget. Slakt skrånende vegger, bygget av steinblandet jord. Bevokst med gress, mose, gran og bjørk i kanten. D 2m, dybde 0,25m. 12m SV for 1: 3. Oval fordypning, muligens dyregrav. Vegger av stein og jord, som er bratte i SØ, S og SV. I Ø og NØ er veggene utrast, svakt skrånende og uklart markert. Bevokst med gress, mose, større gran og bjørk i kanten. Brukt som avfallsdynge. Mål i flukt med bakken: L ØNØ-VSV 4m, br 2m, dybde i SV 1m, dybde i NØ 0,4m. Mål i bunnen: L ØNØ-VSV 2m, br 1,2m.
1965/66:Uklart markert, steinblandet rundhaug med krater i SØ-delen, d ca 5m, dybde ca 1m, utgravd også fra SØ-kanten. Bevokst med gress, tette bringebærkjerr, rognbusker og furutrær. D ca 18m, h ca 1m. 1989: Gress- tre- og buskbevokst rundhaug, stenblanet jord. Klart markert, men ikke lett synlig uten at man står rett ved den. Utgravingskrater inn fra vestsiden. D 12-14m, h ca 1m. September 2016: Befaring Johansen og Csisar ØFK: Beskrivelse er grei, geometri endret. Ca. 14 m i diameter, men noe utflytende.
Lengst i N: 1. Uklart markert, steinblandet rundhaug med mindre forsenkning i toppen. Haugen er bevokst med gress, lyng, gran og furutrær. D 8m, h 0,8m. 4m Ø for 1: 2. Uklart markert, langaktig, steinblandet haug. I midten er det et dypt krater med 2 store steiner i, d ca 2,5m, dybde ca 1m. Haugen er bevokst med gress, mose og lyng samt tett ungskog av furu. L NV-SØ ca 15m, br ca 9m, h ca 1m.
Befaring ØFK, Johansen & Csisar, sept. 16: Beskrivelse ok, men totalt feil geometri. Nå endret (på skjerm, ikke innmålt). Skal stemme ok nå. Spesialområde i reg.plan. Bevokst med kratt og lave trær.
Steinblandet haug, utydelig form og markering. Enkelte forsenkninger i midten og sidene. Gressbevokst. Vanskelig å avgjøre om det er en langhaug, 2 rundhauger eller en rundhaug. Samlet utstrekning NNØ-SSV ca 20m, h ca 0,25m. Påvist av Johan Berg, Sellebakk.
Jernfremstillingsplass med flere faser/blandet teknologi. På lokaliteten er det påvist en jernfremstillingsplass med kullgroper i samling med typologisk datering til middelalder bestående av fire kullgroper og en slagghaug med tappeslagg (jf. slagghaugen mellom grop B og D på planskissen lokalitet 1 Narmo 1996:211) I den andre slagghaugen på planskissen (den største slagghaugen på lokaliteten) ble det påvist slaggblokker fra en gropsjaktovn med typologisk datering til eldre jernalder
Lengst i N og i kraftledningsgate: 1. Rund røys, dårlig markert. Bygget av rundkamp og med tykt torvdekke. Krater midt i, l 2,5m, dybde ca 0,75m. I dette står en kraftledningsstolpe. Bevokst med mose, lyng og bartrær. D ca 13m, h ca 0,7m. Ca 25m SV for 1: 2. Røys, dårlig markert, rundaktig utflytende. Grop i N. Bevoksning som 1. D ca 13m, h ca 0,7m. Et par hundre meter S for husene i et grustak på gårdsveiens V-side ble en rekke groper med kulljord og skjørbrent stein funnet.
1. Rundhaug, noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygd av jord og bevokst med gress og bjerketrær. N-delen er skåret bort av den gamle vegen og her går et Ø-V-gående gjerde. Toppen er planert og danner et platå, d 4,5m. Massen er kastet ut i haugens S-del. D ca 14m, h ca 3,5m. 1m Ø for 1. og adskilt fra denne med N-S-gående grensegjerde, og på 68/23,24: 2. Rundhaug, uklart markert, men godt synlig i terrenget. Bygd av jord. Bevokst med gress og bjerketrær. N-delen er avskåret av den gamle vegen. Toppen er planert og danner et platå med d 3m. D ca 15m, h 1,5m.
Feltet består av minst 6 sikre gravhauger eller rester av slike, samt 2 hauger som kan være tvilsomme som fornminne. Samtlige hauger eller haugrester er runde eller opprinnelig runde, klart markerte og steinblandete (rundkamp). Haugen lengst NV i feltet ligger 1m SØ for hytta "Torpebu", og har imponerende beliggenhet på en høytliggende knaus. N-kanten er såvidt avkuttet i forbindelse med byggingen av hytta. Toppen avflatet, likevel trolig urørt. D 10m, h 1,5m. På en lavereliggende morenerygg lengst SØ i feltet finnes også en stor, vakker haug. På toppen av denne ligger en delvis nedgrodd helle i retning N-S, l 1,5m, t 0,2m. Bauta? Haugens d 11m, h 1,5m. Feltet gjennomskjæres av NØ-SV-gående bygdevei. På dennes NV-side finnes foruten haugen inntil hytta; segment av haug, likeledes ødelagt av veien. Den og resten av haugen på feltet - også de tvilsomme - ligger på 2043/6,9 - de øvrige på veiens SØ-side. Alle haugene på denne side av veien er urørte med noe ujevn overflate, men den nærmest veien er noe skadet i V-kanten. Et par meter SØ for denne er et svært krater i bakken, en brønn. De usikre haugene i feltets Ø-kant og inntil gammel grusgrav er urørte. Haugene er mer eller mindre bevokst med bar- og løvtrær, dessuten lyng, gras og noe bregner. De sikre haugene måler gjennomgående 6-8m, h ca 1m. De usikre har tvm 5-6m, h 0,3m. På bygdeveiens SØ-side vet man det har ligget flere hauger (kfr ØO). Daværende eier H. Børstad opplyste at skogen i 1930-årene ble bortleid til veivesenet som betinget seg rett til å drive sprengningsarbeid for å finne brukbart brusteinsmateriale til nødsarbeid. Dessuten opplyste Asbjørn Utne at det er gravd 2 brønner i området. Tillegg 1985: Etterkontroll ved Knut Habostad november 1984. I tillegg til ovennevnte hauger ble påvist: 25m SØ for SØ-hjørnet av driftsbygningen til Stenløkken, 2038/2,9 og 40m S for haugen med bauta: 1. Rundhaug. Klart, men noe ujevnt markert. Lett synlig. Bygget av jord og noe stein som i S stikker fram i dagen. Synes urørt. Bevokst med gran, furu, eik og rogn. Gras i bunnsjiktet. D 12m, h 1,5m. 5m S for 1.: 2. Rundhaug. Klart, men noe ujevnt markert. Materiale og bevoksning som 1. Synes urørt. D 6m, h 0,5m.