Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst mot VSV: Fornminne 1) Hustuft, oval, orientert ØNØ-VSV, ytre mål: lengde 6 m, bredde 4 m. Indre lengde 3 m, bredde 1 m. Vollene er 1,5 m brede og 0,5 m høye. Vollen i SØ er ikke så godt markert som de øvrige. Delvis nedgravd i elveterrassen. 22 m NØ for FM 1): Fornminne 2) Rund gammetuft, noenlunde tydelig markert. Antydning til voll. Forsenkning i midten av tufta ca. 0,2 m dyp og med diam. 1 m. Gressbevokst.
I skogen på høyeste punkt av terrassen, 20m V for dyrket mark (førrådstykkje Bakken): Dyregrav markert med voll mot S. Selve graven er bevokst med mose og gress. Noen osp- bjerk- og furutrær vokser i innerkanten. I N-delen er det kastet ned en del åkerstein. Skrot i bunnen. Vollens br 1m, h 0,3m. Dyregravas d 8m, dybde ca 2m. 5m SØ for dyregrava er det spor etter en gammel vei, som er oppmurt i ytterkant. Retning VNV-ØSØ.
Geir Paulsrud mener gropa er en ulvestue. Geometrien er korrigert etter LIDAR-modellen, lok var tidligere vist ca 10 m lengre mot NØ.