Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfelt med 3 gravhauger, muligens 4.
1967: 1. Rundhaug. Forholdsvis klart markert. Steinblandet. Synes urørt. Gressbevokst. D 5m, h 0,4m. 10m S for 1.:2. Rundhaug. Klart markert. Sterkt steinblandet, mellomstor - stor rundkamp. Fordypning i SV og i midten. Her ligger en større blokk på haugen, 1 x 0,8 x 0,55m. Haugen er gresskledt, en stor bjørk i V-kanten og en nypebusk i Ø. D 10m, h 1,2m. 8m S for 2.: 3. Rundhaug. Forholdsvis klart markert, med antydning til fotkjede i SØ og Ø. Materiale som 2. Mindre fordypning i Ø. I N går et steingjerde bygget av meget grov bruddstein og rundkamp over haugen i retning VNV-ØSØ. Haugen er bevokst med store einerbusker, mose og lyng. D 9m, h 0,4-1,2m. 1,5m NØ for 2.: Grop i bakken med svak voll rundt. Her har det muligens vært en haug til. D 3m, dybde 0,5m. Opplyst v/ statsstipendiat Erling Johansen, Kråkerøy, 1600 Fredrikstad.
Gravfelt med fem gravhauger og en bautastein.
1967: I Ø-kant av gammel grusgrop, lengst i S og lavest i terrenget: 1. Bautastein, helleformet bruddstein. Toppen avrundet. Smalsidene orientert NNV-SSØ. Heller slakt V-over. Litt lavgrodd. Omgitt av kjerr og kratt. Mål: 0,75 x 0,10 x 1,3m. Høyere oppe på flatt lende.
5m N for 1.: 2. Rundhaug. Til dels klart markert. Nok steinblandet. På toppen større rundkamp i dagen. I midten en noe mosegrodd blokk, spaltet i to, ca 0,8 x 0,6 x 0,4m. Svak fordypning rundt denne. Haugen er bevokst med gress, løvkratt, løvtrær, 4 furuer og et par mindre grantrær. D 11m, h 0,5-1m.
På gammelt hugstfelt, inntil NØ-kant av tømmervei, 14 m Ø for 2.: 3. Rundhaug. Klart markert. Synes urørt, men nok restaurert. Litt løvkratt, gran i S-kant, ellers tilgrodd med gress og einstape. D 11m, h 0,5m.
I NØ-kant av samme vei, 10m SØ for 3.: 4. Ditto rundhaug. Toppen litt avflatet. Gress, einstape, i SØ einer, furu og eikebusk. D 9m, h 0,75-1m.
I NØ-kant av samme vei, 1,5m SØ for 4.: 5. Rest av trekantet haug med innbuete sider. SV-armens kantstein synlige p.g.a. tømmerkjøring, spissen nok ødelagt av veien. NV-siden kan også skjelnes. Her er innbuingen tydelig. I N-enden av denne side en rundkamp oppå bakken, mål ca 1 x 0,5 x 0,25m. Hjørnestein? Trekantens midtparti tett tilgrodd med gress og lyng. Resten av fornminnet mulig under NØ-SV-gående steingjerde. Langs dette gjerdets V-side en del mindre løvtrær. Midt i trekanten mindre furu. Den synbare sides l ca 10m. Det avdekte partiet med kantstein måler 4 x 3m NØ-SV.
I Ab 1901 sies at trekanten har innbuede sider, små stein i hjørnene i N, V og SØ. Hver arm 7,5m. Haugens h 0,46m. Takket være opplysning fra gårdbruker Bjarne Hagen, Grålum (2066/3,4) ble feltet gjenfunnet. I sin ungdom grov han under N. Nicolaysens ledelse på Opstad og Viste. Lokalitetsnavnet også opplyst av Bjarne Hagen.
Fra Ø.O. (1932) s. 219;
"På nordsiden av veien, ikke langt fra gravfeltet på Opstad, ligger, like ved dyrket mark, 5 gravhauger. Den østligste, som ligger noget for seg selv, er utplanert i toppen. Like ovenfor denne, på den annen side av veien, ligger ennå et par hauger som dog er meget tvilsomme. Av de 4 andre er bare den østligste urørt. Den vestligste er utgravd av Nicolaysen, som restaurerte haugen og reiste den sten som ennå står på den".
Lengst i N: 1. Rundrøys, utydelig markert, bygget av rundkamp. Steinene er en del utoverkastet, og i midten er det et dypt krater, d ca 3m, dybde 1m. Bevokst med mose og lav, gamle bjerker og grantrær. D ca 15m, h ca 0,5m. Ca 5m S for 1: 2. Gravrøys. Består kun av en samling rundkamp og bruddstein som ligger oppe på kanten og nedenfor en liten bergknaus. I nyere tid har man forsøkt å drive steinbrudd her, og 10-12 steinblokker er hogd løs. Både de og fjellknausen bærer tydelige merker etter pressluftsbor. Røysa har antagelig ligget på toppen av fjellknausen. D opprinnelig ca 8m, h er umulig å avgjøre. Nåv h 0,1-0,2m Bevokst med einer, furu, lyng og lav.
Røys, svært utrotet og dårlig markert, bygd av rundkamp, til dels ganske store. Bevokst med furutrær, einer og delvis dekket med mose. Røysa virker nå langaktig, men den har antagelig vært rund. D ca 12m, h ca 0,3m.
Rundrøys med avsats. Avflatet på toppen. Krater med påfylt stein fra åkeren. D 20m, h 2m. Sokkelen som haugen ligger på er trolig også bygget av mennesker.
Ca 250 røyser hvori inngår gravrøyser og rydningsrøyser. Noen av røysene har fotkjede. Flere røyser bærer preg av tidligere utgravninger. Feltet består av ca 125 flere røyser enn de som er inntegnet på K Kveseth og I Martens kart. D 3-15m, h 0,3-1,5m. En gravhaug ligger på eiendommen Steinhaug 221/21, de øvrige er på By's grunn, 220/1.