Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1967: Feltet består av 64 eksisterende hauger, herav 2 langhauger, resten runde. Det har også omfattet minst 6 hauger av begge typer, som i dag er slettet. Hoveddelen av gravfeltet ligger på høydens skogbevokste del, kalt Trompeten eller Trompeterhaugen. 8 av haugeneligger spredt i de omliggende villahager og på Ungdomsskolens tomt (2063/219). En del av haugene skiller seg svært godt ut i terrenget og har en klar avgrensning. En del er derimot svært lave og med uklar markering. De er alle steinblandete jordhauger. Rundhaugene er til dels svært flate og vide, noen toppete. Flere av haugene har fotkjede av spredte, store rundkamp. Ifølge litteratur og opplysninger skal man i en av haugene kunnet se et avdekket gravkammer. Ikke gjenfunnet. Langhaugene er begge orientert N-S. Den lengst i Ø, 14m V for skolen har l 13m, br 7m. Den andre, som ligger på den Ø-lige del av Trompeterhaugen har l 7m, br 5m. Eierforhold for og mål på de enkelte hauger. Nr henviser til kartet 1:1000: 2063/1 - 243: 1. Rundhaug, d 7m. 2063/1 - 275: 2. Rundhaug. 2063/1: 3.-38. Rundhauger. 3. D 6m. 21. D 4m. 4. D 6m. 22. D 4m. 5. D 8m. 23. D 9m. 6. D 11m. 24. D 6m. 7. D 6m. 25. D 6m. 8. D 8m. 26. D 6m. 9. D 8m. 27. D 5m. 10. D 7m. 28. D 5m. 11. D 3,5m. 29. D 4,5m. 12. D 6m. 30. D 4m. 13. D 5m. 31. D 6,5m. 14. D 6m. 32. D 4m. 15. D 3m. 33. D 6m. 16. D 9m. 34. D 9m. 17. D 5m. 35. D 8m. 18. D 6m. 36. D 3,5m. 19. D 9m. 37. D 5m. 20. D 8m. 38. D 5m. 2063/1 - 154: 39. Rundhaug, skadet, d 9m. 2063/1 - 155: 40. Rundhaug, slettet, d 5m. 2063/1: 41. Rundhaug, d 6m. 2063/219: 42. Langhaug, mål: 13 x 7m. 2063/1: 43.-61. 18 rundhauger, 1 langhaug. 43. D 9m. (?) 53. D 5m. 44. D 16m. 54. D 7m. 45. D 4m. 55. D 12m. 46. D 6m. 56. D 9m. 47. D 4m. 57. mål: 7 x 5m. 48. D 10m. 58. D 8m. 49. D 6m. 59. D 10m. 50. D 13m. 60. D 9m. 51. D 3m. 61. D 6m. 52. D 4m. 2063/219: 62. Rundhaug, slettet, d 8m. 2063/1 - 145: 63. Rundhaug, slettet, d 5m. 2063/1 - 145: 64. Rundhaug, d 7m. 2063/1 - 145: 65. Langhaug, slettet, mål: 6 x 12m. 2063/1 - 145: 66. Rundhaug, slettet, d 5m. 2063/219: 67. Rundhaug, slettet, d 7m. 2063/219 : 68. Rundhaug, slettet, ? Skal ligge under skoletomten, d 5m. 2063/219: 69. Rundhaug, d 6m. 2063/1 - 155: 70. Rundhaug, d 5m. En haug i skolegården merket med skilt. Tekst: Gravhaug fra vikingtid; Haugene på 2063/1 - 145 og 2063/1 - 154 brukes til blomsterbed, haugene på 2063/1 - 238 og 2063/1 - 275 ligger på naturtomter. En haug inngår i skolens anlegg, men beliggenheten stemmer ikke helt med kartet i 1:1000. De øvrige haugene på Trompeten er svært tett bevokst med store furutrær og tett kratt. Størsteparten ser ut til å være skadet, en del har svært store kratere, d opptil 5m, dybde inntil 1,5m. En del av utgravningene er av nyere dato. Søppel og groper etter uttak av jord og torv skjemmer flere hauger. Den største av haugene ligger omtrent midt i feltet, men ikke helt på det høyeste punkt. D 16m, h 3m. De øvrige rundhaugene måler: D 3-11m, h 0,5-1,4m. Rolf Larsen, bygsler av 2063/1 - 133, opplyste at det var blitt funnet en steinlegning som besto av 2 parallelle steinrekker med avstand ca 2m. Noen av steinene stakk i dagen, andre fantes 1/2 spadetak under overflaten. Denne steinlegningen gikk parallelt med Kirkeveien, dreide så V-over rett mot Trompeten. Rester av den kan kanskje ennå finnes på tomten 2063/1 - 157, Trompetv 13. En tidligere eier av denne tomten, Rognerudengen, fant ut mot Trompetv. et 5cm tykt lag med svart, fet jord. Lå i høyde med veien. I villabebyggelsen S for E6 i Prost Krohgsvei 1-11, påtruffet rundkamp på flere tomter under graving til kjeller. Steinene lå i rett linje Ø-V i en lengde av 150m og i en dybde av ca 1,5m. De var angivelig ca 0,75m høye. Steinene lå i sand og leire - over dem svart, god muld. Opplysninger v/ landmåler Gerhardt, Tune kommune. 2004: Kartet som det henvises til finnes ikke hos Sarpsborg kommune, Tekninsk etat. Av de 8 haugene som skulle ligge i hager, ble bare 1 funnet igjen. Denne ligger som en forhøyning i veikanten mellom 2 villaer på V-siden av friområdet. Vi har kalt den nr 1. Flere av haugene nord for skolen og på Ø-siden av friområdet er nå del av hageanlegg. Se forøvrig enkltminner. ØFK, 2011: Kartet det refereres til finnes i top-ark. hos Fylkeskonservatoren. I forbindelse med utbygging av Tuneheimen Vandrerheim i nordlig retning i 1994, ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av Oldsaksamlingen, for å avklare om en mulig gravhaug ville komme i konflikt med utbyggingen. Haugen ble undersøkt av Per Oscar Nybruget den 07.09.1994. Haugen ble avskrevet som fornminne, da den inneholdt moderne flaskeskår og skiferheller m.m. Trolig er denne haugen unummerert på kartet det refereres til, og ligger rett S for haug nr.48 og 49. En videre utvidelse av vandrerheimen mot NV i 1998 ble godtkjent av Fylkeskonservatoren så lenge sikringssonen på 5 m ble opprettholdt.
N-ligst og 8m NNV for stabburets NV-hjørne: 1. Rundhaug. Av stein og jord. Uregelmessig overflate pga havning. Gress- og krattbevokst. D 8m, h 0,6m. 13m SSV for 1:2. Rund haug. Av stein og jord. Krater, d 3m, dybde 0,5m. Gressbevokst. D 10m, h 1m. 2m V for 2: 3. Haug. Av jord og stein. Masser fjernet fra N-kanten slik at et krater nå ligger i N-kanten hvor berg stikker frem. L (oppr diam) 7m, br 4m, h 0,5m.
V-ligst 5 toppede røyser, 3 lave røyser Ø for disse og Ø-ligst rest av en haug. De 5 røysene ligger på rekke VSV-ØNØ. Imellom og inn i de 2 Vligste er sprengt ned en vannkum. Av de 3 som ligger Ø for disse to, er bare den midterste som et trig pkt står på, urørt, de to andre har krater. Bygget av jord og stein. D 8-10m, h 1-1,5m. 15m Ø for disse 5 røyser ligger: Rundhaug. Lav. Bygget av jord og stein. Krater i midten, d 2m, dybde 0,2m. Gressbevokst. D 5m, h 0,4m. Like V for denne ligger:Avlang røys. Noe uregelmessig. Bygget av jord og stein. Gressbevokst. L 5m, br 3m, h 0,4m. Like Ø for den lave runde haugen:Rundrøys. Lav. Av stein og jord. Bevokst med løvkratt og gressdekket. D 5m, h 0,4m. 40m Ø for denne, i N-kanten av dyrket mark: Skalk av en haug, i åkerkant. L 5m, br 0,3m, h 0,5m.
Fornminne 1): Hustuft. Rund gammetuft med diam. 5,5 m. Omgitt av voller med bredde 1 m, høyde 0,3 m. Meget overgrodd med gress. Muligens liten mødding foran. I tuftas SSV-ende støter tufta til sirkelrund haug. Diam. 2,5 m, høyde 0,6 m.
N-ligst:1. Rundhaug. Lav, vid. Av jord og stein. Med regelmessig fotkjede. Urørt. Bevokst med gress og kratt. D 10m, h 1m. 1m S for 1: 2. Ditto rundhaug. D 14m, h 1m.
Oval haug. Noe uregelmessig. Av jord. Svakt buet toppfalte, i NØ-kanten en 4m bred inngravning 5m inn i haugen. I S-kanten stikker store stein frem. L NNØ-SSV 25m, br 18m, h inntil 2m. Tillegg 1977: Ved prøvegraving i oktober 1977 viste fornminne R14 seg å være natur. Se H Sørheims rapport 1977. Fornminneutvalgmøte 17.10.1977: Mesteparten av haugen naturdannelse - erosjonsrest. Kan være mindre gravhaug på toppen.
Rundhaug. Bygget av jord og stein. Nå med toppflate med d 12m (sekundær). Mot SV er det skåret inn og bygget opp oppkjørsel til låvebru. Massen fra toppen av haugen er trolig skjøvet ut mot N, hvor haugen er noe uregelmessig. Gressbevokst med kratt langs kantene og flaggstang på midten. D 22m, h 2-2,5m.
Ø-ligst:1. Rundrøys. Jordblandet. Urørt. Delvis overtorvet og krattbevokst. D 7m, h 1m. 20m V for 1: 2. Ditto rundrøys. D 6m, h 0,5m. 25m VNV for 2:3. Rundhaug. Vanskelig avgrensbar. Bygget av jord og stein. Krattbevokst og med maurtue i midten. D minst 10m, h 1m. 15m VSV for 3: 4. Rundhaug. Uklart markert. Bygget av jord og stein. Utpløyet. Gressbevokst. D 6m, h 0,4m. 10m V for 4: 5. Har ligget 2 steinrekker i vinkel, lengderetning Ø-V. Tuft ? Stedet kalles "Tomtene".