Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ø-V orientert hulvei fra sletta ved sørenden av Ljøgottjern opp til tunet på Haug 136/1, der den munner ut ca 25 meter vest for driftsbygningen. Lengde: ca. 75 meter. Tydelig markert med inntil 3 meter høye voller på begge sider. Bunnen er 2,5-3 m bred. Bunnen er avflatet og gruset. Mindre skader i kanten av vollene pga moderne gårdstrafikk.
Delvis utpløyet gravfelt. Opprinnelig minst 16 rundhauger, hvorav bare to bevart. Delvis utgravet av A. Lorange i 1869. En haug kjent slettet ca 1910, og to ca 1925. To små hauger vest for tunet, på nordsiden av veien, beskrevet av Grieg (UO tiop.ark. 1940:66) er ikke nøyaktig kartfestet.
Oppe under toppen av fremskytende berg på Svalegge: Bogastelle eller rester av steinbu? Bra markert i og med at to vegger er lagt opp mellom to flyttblokker slik at det samlet blir et nærmest kvadratisk rom. Lett synlig. Nedre og SØ-lige blokk danner en vegg, men ved blokka i NV er det lagt opp vegg. Denne veggen samt den mot V har stående heller inn mot rommet med opplagt mur utenfor. Veggen mot Ø er imidlertid lagt opp av heller i vanlig tørrmurteknikk. Ingen markert døråpning. Indre mål: L SØ-NV ca 2m, br 2m. Vegghøyde: 0,4-1,5m (størst ved blokka i SØ). Veggtykkelse: 0,35-0,9m. Det kan være rester av jakt- eller gjeterguttbu. Beliggenheten og manglende inngang peker mot bogastelle, dessuten at det ligger rett innenfor markert knaus med dyretråkk opp mot Bergsfjell rett imot.
SØ for bekken fra Rosstjern, i en SV-helling: 1. Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av bruddstein og rundkamp av varierende størrelse. Midtpartiet utkastet i dette århundret men før 1950. Det ble kastet ut så mye stein at gropen ble mannsdyp. Intet ble funnet. Om kvelden da "gravrøverne" skulle gå hjem kom det et tordenvær og alle steinene falt ned i gropen igjen. Fortalt av Adolf Johansen som var med på gravingen. Krater, d 3m, dybde 0,3-0,5m. Bevokst med bjørk og gran. D 8m, h 1m. 12m VNV for 1 og på en liten fjellknatt: 2. Rundaktig røys. Uklart markert pga utkasting og trestubber. Bygd av rundkamp og bruddstein som stikker opp av torva enkelte steder, især i midtpartiet der det går en gjennomgående ØNØ-VSV-gående sjakt, br 2m, dybde 0,4m. Bevokst med gran og bjerk. Tvm 6m, h 0,7m. 30m SV for 2: 3. Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor bruddstein. Svak forsenkning i midtpartiet, d 1,5m, dybde 0,2m. Stein virker utkastet mot SV. Gressbevokst. 1 stor bjørk midt i røysa. D 6m, h 0,75m. Påvist av Kåre Fløystad.
Stor fangstgrop, mulig ulvestue. Sirkulær øverst og en rektangulær form nederst. Den rektangulære formen er 1 m bred og 2,5 m lang i retning S-N. Noe stein er rast ned i øst. Den rektangulære formen er ca 0,65 m dyp. Hele gropa har en diameter på 10 m og en høyde på ca 4 m. Hele gropa er tydelig oppbygget med stein. Gropa er noe gjenvokst av mose, lyng og noen busker. Det er antydning til en liten forhøyning i kanten av gropa i NV, men det er vanskelig å si om dette er laget i forbindelse med slalomløypa eller er en del av fangstgropa.
Beskrivelse fra lokalitet:
Havnefunn. Eldste funn fra middelalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn fra undersøkelse 1972: Krittpiper fra 1600-tallet, ildflint og keramikk. Større havneundersøkelse 1976-1977: 240 funn - bein, leirtøy, krittpiper og middelalderkeramikk av sydbaltisk opprinnelse.
På SV-brinken av et lite platå, SSØ for og kant i kant med ØSØ-VNV-gående vei gjennom området. Rundhaug, noe uklart markert, men lett synlig i terrenget. Består hovedsakelig av jord, sand og stein som i området omkring. Avflatet svakt VNV-hellende topparti. Eieren mener det engang har stått et hus på haugen. Den har også vært dyrket. Muligens avskåret noe i N av nevnte vei. Bevokst med furu, løvtrær og gress. D 15-20m, h i N ca 0.7. Til tross for skader, uklar markering som gjør haugen vanskelig å vurdere, virker det ikke usansynlig at det dreier seg om en gravhaug. Eieren peker også på at det kan se ut som masse er tatt ut ca 15m NNØ for haugen.