Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i SV: Fornminne 1): Hustuft Mål: 4 x 2 m, orientert SV-NØ. Noenlunde tydelig markert med voller inntil 0,15 m brede og 0,2 m høye. Gressbevokst. Ingen stein i dagen. 1 m fra FM 1): Fornminne 2) Hustuft. Mål: 4 x 2 m. Uklarere markert enn tuft 1, ellers lik denne. 2 m NØ for FM 2): Fornminne 3) Gravrøys, Rydningsrøys eller gravrøys?, 1,5 x 2 m. Inntil 0,4 m høy. Ca. 40 m SV for FM 1): Fornminne 4) Hustuft Mål: 2 x 3 m. Den tegner seg som en rundaktig forsenkning i bakken. Ingen voll. Gressbevokst. 2 m SV for FM 4): Fornminne 5) Hustuft. Som FM 4). Fornminne 6-?): Hustufter Der hadde også vært tufter som lå like ved et NØ-SV gående steingjerde. Disse var imidlertid ødelagt ved pløying og vendig av jorden i 1930-årene.
1. Rundhaug. Markering relativt god, dog litt utydelig i Ø. Avflatet. Sterkt steinblandet, små - store rundkamp og bruddstein. Trolig omrotet eller pålagt rydningsstein. D 6m, h 0,8m. 8m Ø for 1: 2. Rundhaug. Godt markert. Sterkt steinblandet med små - middelsrundkamp og bruddstein. Trolig urørt, men mot SV pålagt rydningsstein. D 6m, h 0,8m. 4m NNØ for 2: 3. Rundhaug. Godt markert unntatt mot NØ. Steinblandet, har merjord enn 1 og 2. Urørt?, men rydningsstein påkastet som foregående. D 6m, h 0,8m. Samtlige hauger ligger i SV-skrånende terreng og er tett tilgrodd med småkratt og løvtrær.
På den lave forhøyningens V-kant: Gravhaug, noe langstrakt Ø-V. Klart markert med fotkjede av rundkamp og mindre blokker, nesten overgrodde. Kjeden er nå tydeligst i N-kanten. Her en blokk i dagen, 0,9x0,6m. Haugen er bygd overveiende av jord. Overflaten noe ujevn og tuet. Sterkt tilvokst av torv og gress. Toppen noe avflatet, i Ø-kanten en liten forsenkning. I V-kanten en gammel smie. Haugen synes urørt. Ø-V 16m, N-S 13m, h 1m.
Lengst i SØ: 1. Flat rundhaug. Klart markert med antydning til fotkjede rundt det hele. Bygd av jord, en del steinblandet. Urørt. Gressbevokst. D 14m, h 1,2m. 10m NV for 1.:2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord, sterkt steinblandet med enkelte middels bruddstein synlige i kanten. Utgravd med sjakt i toppflaten, l N-S 7m, br 4m, dybde ca 0,7m. Gressbevoskt med noe lauvkratt og bjørkekjerr. D 14m, h 1,9m.
Lengst i NV: Fornminne 1) Hustuft. Rektangulær, orientert NV-SØ, klart markert. Huset er delt i 2 like store rom. 3,5 x 4,5 m (tilsammen 7 x 4,5 m). Sylsteinsmur i dagen. Gressbevokst inni, enkelte grantrær på tufta. Virker uskadd. Sylsteinsmuren er inntil 0,7 m bred, høyde inntil 0,4 m. 1 m SØ for FM 1): Fornminne 2) Hustuft. Maken til FM 1), mindre stein i dagen i sylsteinsmuren. 3 m SØ for FM 2): Fornminne 3) Ingen stein i dagen, tufta tegner seg som en kadratisk forhøyning 5 x 5 m, høyde ca.0,4 m. Svært overgrodd, men det er vanskelig å påvise noen voll. Virker uskadd og av en annen type enn 1 og 2.
30m S for bygdevei og i den bratte dalsiden:Klebersteinsforekomst. Hovedforekomsten ligger i en bratt, nesten loddrett S-vendt bergvegg der det også går en kvartsgang. Steinen er myk. Ved hytta finnes kleber i dagen i en lengde av 15m, Ø-V, 5m N-S; men kleber forekommer også i form av løse blokker og berg i dagen helt inntil bygdeveien. Enkelte steder kan en se at stein er blitt hugget ut av fjellet. Imidlertid finnes det ikke synlige spor av drift fra gammel tid i form av hakkespor og grytetufter. Årstall og bokstaver av forskjellig alder er risset inn i berget, særlig i bergveggen nærmest hytta. Fjellet i det tilgrensende området er mykt uten at en med sikkerhet kan si det er kleberstein. På og rundt forekomsten vokser det bar- og løvtrær, samt frodig kjerr, gress og mose.
Rundhaug av steinblandet jord. Klart markert, toppet. Overkjørt av stridsvogn i forbindelse med militærøvelse. Sporet står igjen som grunn grøft tvers over haugen, orientert N-S, br 0,5m, dybde 0,15, ellers urørt. Gresstorvdekke. D 4m, h 0,5m. Noe usikker som fredet kulturminne, men sikkert menneskeverk. 1967: E. Johansen befartegravhaugen og mente den var en sammenrast haug fra nyere tid. Skaden på haugen skjedde da en beltebil pløyde en grunn renne tvers over haugen og flyttet på steinene i fyllmassen. Denne massen ble lagt tilbake ved Johansen sitt besøk i november 1967.
1915: Røysa befart og oppmålt av A. Bjørn og S. Grieg 19.08.1915. Røysa ligger ca. 50 m fra sjøen, 17 m i dm og ca. et par mannshøyder høy. Den er temmelig godt bevart, dog noe omrotet i toppen.
1933: Røysa ble befart av Grieg fra Oldsaksamlinga og Rygges ordfører (hr. Tvedt). Røysa var ca. 15 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Dens midtparti er ødelagt av skattegravere, men trolig ikke ned til graven. Kommunen ville hugge trærne omkring røysa, slik at den ble liggende synlig fra sjøen. Ordførerer ville også restaurere røysa (kaste steinene sammen igjen).
1974: Røys, kvadratisk med avrundede hjørner, N-S-orientert. Bygget av middels og stor rundkamp. Høyreist og regelmessig i formen, men kan minne om en pyramide. Tydelig markert. Bare enkelte stein er delvis mosegrodde. På marken omkring vokser gress og bartrær. Krater, d 1,3m, dybde 0,4m. Sidenes l 16m, h 3-3,5m.
2024: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Forstyrret av en plyndringsgrop i senter, og i S-del. Dekket av noe mose, samt blader særlig i Ø-del. Ubevokst, men omkranset av høye furutrær, samt et høyt bjørketre i N-lige avgrensning. Det er en einerbusk i V-del. Ligger i flatt landskap med god utsikt mot sjøen i V, S og SØ, men i dag hindret av skog. Det kan se ut som det er satt opp et lite kors midt i røysa men det er usikkert om dette har en betydning for et kjæledyr eller noe annet. Jf. 1915-beskrivelse, er det 80 m til vannkant i V og ca. 100 m i SV og SØ. Diameter: 15 m. Høyde: 3 m.
1974: På NNØ-SSV-orientert bergrygg: Rundrøys av middels rundkamp og bruddstein. Noe uklar markering grunnet utroting. Overflaten nokså ujevn. Stein er veltet utfor en liten skrent i Ø. Mosegrodd, furu-, gran- og løvbusker. Noen større bartrær langs kantene. Tvm 6-7m, h 0,5m.
2023: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Noe utkastet. Dekket av mose. Bevokst med et mellomhøyt furutre i N-del. Samt en einerbusk i V-del. Omtrent tre meter V for røysa går det en tursti, orientert N/S-retning. Diameter: 7 m. Høyde: 0,5 m.
På åkerholme: Rundhaug av moldjord med framstikkende steiner, uklart markert og jevnt avrundet. Liten sjakt 1m inn fra NNV, br 0,6m, dybde 0,6m. Bevokst med gress, markblomster og busker. D 6m, h 0,7m.