Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På grasbevokst, svak s-vendt slette i bjørkelia en slagghaug og mulig tuft. Slagghaugen er rund og flat, med jevn overflate ganske klart markert og tydelig. Overvokst med bjørk og einer. Mål: D 5m, h målt fra S 0,5m. En trang N-S gående sjakt fra haugens N-ligste sidekant. Vider seg ut mot N, og danner en rundaktig forsenkning skåret ned i bakken, med en noe ujevn avgrensning. Der sjakta munner ut i gropa ligger middels store bruddstein. 3 mindre bruddstein i SV-hjørnet av gropa. Antydning til voll i N- og V-sidene. Mål: 3m N-S, 3,5m Ø-V.Sjaktas l ca 1,5m, br 0,3m, dybde 0,2m. Dette er muligens ei tuft i tilknytning til jernvinneannlegget.
Gravfeltet har bestått av 7 rundhauger, 1 langhaug, 1 trekantet steinlegning og 1 firkantet steinlegning. Alle haugene har vært utgravd og er dårlig markert. Noen har store groper som til dels er gjenfylt med stein, andre er flate på toppen, de fleste steinblandet.En rundhaug, d 12m, h 0,7m, som ligger i feltets NNVlige del, har synlig fotkjede. Dette er feltets største haug. De andre rundhaugene har d 6-10m, h 0,5-0,9m. Langhaugen ligger i feltets midtre del, orientert NNV-SSØ. En fordypning, 3 x 2m, finnes i haugens NNV-lige del. En høyspentmast er plassert på haugens SSØ-lige del. L 14m, br 6m, h 0,5-1m. Den trekantede steinlegningen ligger i feltets Ø-lige del, ca 20m fra feltets NNØ-lige hjørne. Steinlegningen er plassert på et flatt platå, en hjørnestein er synlig, de to andre hjørnene kan bestemmes etter platåets trekantete form. Den synlige hjørnesteinen ligger i steinlegningens NNØ-lige hjørne. Sidene i steinlegningen synes å være 10m lange. Lengde inn fra hjørnene til sentrum ca 5m. Den firkantete steinlegningen ligger midt på feltets NNV-lige del, 12m inn på feltet. Her er 3 steiner på linje Ø-V. L 2,5m. Avstanden mellom steinene 0,25 og 0,50m, h 0,35m. De andre steinene i steinlegningen kanikke med sikkerhet påvises, men noen kan tilhøre fotkjeden. I Ab 1891 (Besseberghaugen) er steinlegningen oppgitt å være 3m lang N-S, 2,5m Ø-V, h 0,15m. Av de 8 haugene Nicolaysen undersøkte, ble rundhaugene 3 og 5 ikke gjenfunnet (rasert). De var henholdsvis 9 og 6,12m i diameter og 1,2 og 0,6m høye.
Befaring 2015: Gravfeltet er svært skadet, trolig bl.a. på grunn av den nevnte utgravningen og en høyspenttrasé over feltet. Det ble kun registrert to sikre gravhauger, resten av enkeltminnene mangler derfor geometri. De to innmålte haugene er skadet og hele lokaliteten er overgrodd med kratt og trær.
Klar forhøyning med god kulturjord som hever seg over den magre, sandjorda rundt. Lengde ca. 30 m, bredde 20-30 m, høyde 0,7-1 m. Det ligger en potetåker ovenpå jordsmonnet. Etter min mening en sikker gårdshaug. Det gamle kjente tunet på gården (ca. 1900) lå ca. 100 m VSV og 1 m høyere i terrenget. (se X3 S4 6075), men her er ikke så god vegetasjon god kulturjord.
Rundhaug av sandjord. Klart markert, bratte sider, flatt topparti. I NØ og SØ fører en slags "jordbru" opp til topplatået, hvor det står et bord og en krakk-har vært brukt som lysthus. Gresstorvdekke, enkelte steder avslitt p.g.a. beitende ungdyr. Topplatået er omgitt av 6 lindetrær. D 14m, h 1,7m. D topplatå 8m. Haugen er noe usikker som fornminne, kan være oppbygd i forbindelse med anlegg av hage.
Rundhaug. Klart markert med grunn fotgrøft. Jevnt avrundet. Bygd av jord. Grunn forsenkning i midtpartiet, d 2m, dybde 0,1m. Bevokst med lyng og grantrær. D 9m, h 0,5m.
Haug. Opprinnelig rund, nå fullstendig utpløyd i N slik at man bare aner en forhøyning i åkeren. Steinblandet. Over "haugens" S-side går et ØNØ-VSV-gående gjerde som markerer skillet mellom de to eiendommene. Den lave skalken som kommer fram på 179/1 på S-siden av gjerdet, er klart markert. D 10-14m, vanskelig å anslå pga utpløyingen, h 0,5m. Eierne, Hans Jørgen og Kristoffer Fyrand, opplyser at haugen har vært høyere tidligere, 1-1,5m, men ikke så vid. På dette stedet pløyes det ofte opp stein.
Feltet består av minst 15 rundhauger hvorav 11 er sikre. Alle synes å bestå av steinblandet sandjord med en del stein (rundkamp) i dagen. Markeringen er gjennomgående klar. Flat jevnt avrundet form på alle, unntatt den største som er mer toppet, og som har grunn fotgrøft i N. Den ligger SV i feltet. 5 av de sikre haugene synes å være urørte. Resten har spor etter graving, enten i form av forsenkninger i midtpartiet, d 1-2m, dybde 0,1-0,4m, eller omroting. En haug SØ i feltet er overskåret av veien, på restene står en transformator. En annen er påfylt noe åkerstein. Vegetasjonen S i feltet er gress og bregner, lengre N og inne i skogen er det lyng, løv- og einerkratt samt enkelte større gran- og furutrær. De usikre haugene fordeler seg over hele feltet. Lengst S er det en skalk som trolig stammer fra haug fjernet ved veibygging. NØ i feltet er det trolig 2 hauger som er neddynget av søppel, avfall og kvist. Lengst i N: Haug, klart markert i V-S og Ø, mens den i N går i ett med terrenget. Dette kan skyldes at trerøtter har sprengt opp bakken. En mulighet er at det dreier seg om en langhaug. Feltet avgrenses i V-S-Ø av henholdsvis innkjørselen til Høyås, 55/18 og veien til Fjell, i N ender det mot svakt myrlendt terreng. En NV-SØ-orientert sti går gjennom N-delen av feltet. N-S-orientert kraftgate. I SV-kant et gammelt skur. Mål sikre hauger: D 5-11m, h 0,3-1m. Mål usikre hauger (anslått): D 6-8m, h 0,3-0,5m.
April 2018: Feltet vart synfart av arkeologane Berge og Bertheussen frå ØFK i samband med ei impulsjordingsak. I denne samanheng vart 15 strukturar tolka som gravhaugar og moglege haugar. Desse vart innmålt og kartfesta. Skildringa av kvar einskild ligg under einskildminna.
På en bergknaus med bratt fall mot elven i V, i Ø begrenset av eldre elveleie: Rundhaug, uklart markert, men tydelig i terrenget. Kanten noe uregelmessig. Knausen i dagen i S-kanten. På toppen av haugen bauta med regelmessig firkantet tverrsnitt, ca 0,25 x 0,25m, h 1,8m.Haugen virker urørt. Gressgrodd. I N-NV-kanten einer og furu. I NØkanten einer. D ca 10m, h 1,75m.
1974: Gravfelt. På mo lengst N: 1. Rundhaug, steinblandet? Nokså klart markert, flat form. Urørt. Mose, lyng og bregner. En del større grantrær langs kanten på haugen. Et NV-SØ-orientert tråkk går over haugen. D 13m, h 0,4m. Kant i kant og S for 1: 2. Rundhaug, klart markert, flat. Noe ujevn overflate som trolig skyldes gamle stubber og tuver. Steinblandet. Urørt. Mose- og lyngdekke samt et par store gran. D 8m, h 0,3m. Noe usikre som fredede kulturminner; kan være naturdannelser.
2014: ØFK, mai: Gravfelt befart i forbindelse med planlagt hogst i området (Viken Skog). Det er fuktig og tykke torvlag ("tuftete") i området, og det er vanskelig å finne disse gravhaugene i den ellers småkuperte skogsbunnen. Lengst i N: 1) rundhaug, ca. 9 m i dm og ca. 0,6 m høy. Haugen er markert, men et fuktig området rett N for haugen kan ha vasket bort noe av haugen her. Det er et svakt markert dyretråkk i den Ø-lige delen av haugen.. 2) Liten haug, kant-i-kant S for 1. Haugen er rund og ca. 0,4 m høy. Noe usikker som gravminne.
2025: Gravfelt, inkluderer 1 tydelig gravhaug og 2 mulige gravhauger. Den tydeligste haugen (enk.1) er rundt og virker uforstyrret. Enk.2 ligger som beskrevet i tidl. beskrivelser kant i kant i SV for enk.1. Grunnet hogst er område nå i spiringsfasen, og det er meget utfordrende å få oversikt over gravfeltet. Forhøyningene skimtes bedre på Lidar. Det ble observert en mulig gravhaug (enk.3) ca. 8 meter. NV for enk.1.
På liten slette: Rundrøys av bruddstein, nokså klart markert, kantstein? unntatt i N mot en sti. Urørt? Bevokst med gress, lyng og enkelte løvbusker. D 5m, h 0,3m. Usikker- kan være naturdannelse.